tirsdag, november 13, 2007

Den store forskjellen mellom husmenighet og cellegruppe

Hva er den store forskjellen på husmenighet og cellegruppe? Jeg vil i alle fall nevne én vesentlig forskjell:

En husmenighet er for deltagerne the real thing, mens deltagerne i en cellegruppe forventes at man først og fremst prioriterer menighetens ukentlige gudstjenester, pluss kanskje en aktivitet til eller to.

En husmenighet har full fokus fra deltagernes side. Cellegruppa, derimot, blir ofte en aktivitet i tillegg til flere andre, noe som kan gå ut over oppslutningen. Dersom den i tillegg er hierarkisk, altså at man har en tydelig leder som holder samlingene i gang, er erfaringen at mange opplever dem som kjedelige og forutsigbare.

Et fellesskap uten annen ledelse enn Den Hellige Ånd, er dynamisk.

I går la husmenigheten vår sin samling til samtalekaféen Timeout som jeg var med å starte i min tid i Filadelfia (Oslo). Fem av oss var med - Lillian, Thom, Petter, Arne (sistnevnte er fingert navn, han er den nyeste i menigheten) og meg. Det var som å komme på besøk til den nærmeste familien. Det ble servert middag. De som går på gata får gratis. Så stenger kjøkkenet 1800, og "gudstjenesten" innledes med nattverd. Kjell, som var med å starte Timeout sammen med Vidar og meg, holdt deretter en innledning om hvilke kvaliteter som preger den som lever under nåden i forhold til den som lever under loven. Så ble vi delt inn i grupper. Samtalen hadde nerve og mange deltok.

Det som ellers preget turen var glade gjensyn. Petter møtte uventet sin nære venn Cato fra Evangeliesenteret. Arne møtte uventet Kjell som han jobbet sammen med før Kjell ble en kristen. Lillian møtte han som laget en brosjyre om sitt liv med Jesus og den kristne tro og som bekostet av egen lomme en distribusjon i millionklassen til alle husstander i Norge nå i høst. Det var den brosjyren som fikk Lillian til å ringe meg og spørre om hun kunne bli med i husmenigheten fordi hun nettopp hadde blitt en kristen og ikke hadde noe fellesskap. Hun hadde forøvrig hørt om meg via Vidar, som er hennes fetter. Thom hadde et hjertelig gjensyn med Vidar og Kjell, som har besøkt husmenigheten vår. Og i tillegg til mange herlige venner, traff jeg min sønn i det jeg passerte og han kom ut av Høgskolen i Oslo, hvor han både studerer og jobber. Vi hadde ikke sett hverandre på et par måneder.

En husmenighet behøver ikke å være isolert. Vår husmenighet har to ulike miljøer vi relaterer til, Timeout (Oslo) og Mjølløst Gård (Sandefjord). Jeg opplever at vi er rike.

Neste samling er hos Lillian. Det er ikke hennes tur, men hun har venner hun ønsker å invitere.


Share/Save/Bookmark

7 kommentarer:

Anonym sa...

Ja takk for i går Are. Det er en fornøyelse å se at vi har et så rikt felleskap selv om vi møtes så sjeldent. Gud er god! Håper å få et referat fra samværet hos Lillian. Det blir spennende! Hils alle og hils med Guds Fred og Jesu rike velsignelse. Må Den Hellige Ånd fortsette å være vår veileder og talsmann.

Joh. 15: 9 Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! 10 Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. 11 Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan være fullkommen. 12 Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. 13 Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. 14 Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. 15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. 16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. 17 Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre! - Kjell

Tore Lende sa...

Forskjellen mellom organisk liv og møtekristendom

Jeg vil kanskje heller uttrykke med slik...
å leve i fellesskap som Jesu etterfølgere - livsfellesskap versus møtefellesskap. ?

Jeg har sett husmenigheter som fungerer institusjonelt - fokus er på møter og ikke på vennskap og relasjoner.

Og det kan være cellekirker som fungerer organisk?

Dag Selander sa...

NORGE: Tack för er inspiration i ämnet "husmenighet" eller ekklesia-församlingen.

Här några svenska reflektioner utifrån era funderingar:

- Är den stora skillnaden mellan husmenigheten och cellegruppe: livsgemenskap respektive mötesgemenskap. Det låte som där ligger en sanning om det är så att en cellgrupp är inordnad i en hierarkiska kyrka. Men alla cellgrupper är kanske inte hierarkiskt inordnade utan autonoma. Själv har jag ingen egen erfarenhet, men jag kan tänka mig att mina svenska vänner Sunnliden i Cellkyrka.nu har erfarenhet av autonomiska cellgrupper.

Vad tror ni?

Tore Lende sa...

Dagen hadde en interessant artikkel fra en konferanse i Willow Creek

http://dagen.no/artikkel.asp?Artid=10736

Jeg er bedt om å tale i en "trosforsamling" på søndag. Jeg sa nei til det og begrunnet det med at jeg følte meg som et fremmedelement.

Jeg fikk mail fra pastoren om at de gjerne hørte fra "fremmedelement"
Da sa jeg "ja"

I går ringte pastoren meg fra USA - fra konfernasen og sa noe om:
"De er opptatt at de samme tingene som du og jeg snakket om. Jeg er på rett sted til rett tid - og du kommer til oss i rett i tid"

Jeg vet ikke hva jeg har si - jeg har lagt "talene på hylla".

Paulus sa: "Bli mine etterfølgere..."

Men andre ord: "vær som meg, lev som meg, se på hvordan jeg elsker Herren og dere, se på hvordan jeg underordner meg dere, hvordan jeg er en venn"

Det jeg har å si må leves ut. Guds rike består ikke i ord, men i levde realiteter.

(Jeg så en Kvindøl nevne Wolfgang Simson i et innlegg. Det skulle ikke forundre meg om Bill Hybels og Wolfgang Simson har snakket sammen.

På 60-tallet satt Erling Thu og jeg + flere ofte og snakket om husmenighet - vi tenkte på noe organisk, naturlig som vokste sammen - som vokste opp. Vi drømte om en tid. Vi bad sammen i hans hjem, vi hadde nadverd hjemme hos Erling - noe som var ganske uvanlig på den tid - ting skulle skje på bedehuset, kirken eller lokalet.

Are Karlsen sa...

Tore,

Du og Erling drømte allerede på 60-tallet om husmenigheter! Det er godt å se at denne drømmen er så slitesterk! Og at den er sterkere enn noensinne nå!

lillian sa...

Takker gud for min "lille" menighet.Er oppvokst i benania, larvik, pinsemenigheten, synes den har lite kjærlighet til brukrene,dvs for stort..så ser mann ikke hvarandre. Husmenigheten er fylt med den hellige ånd, vi leser fra biblen, snakker med hvarandre, ber for hvarandre. Takker for samlingene som fyller meg med håp, veien til lyset, nåde, kjærlighet, skrift lære, fellesskap, nye bekjentskap, og sist men ikke minst DEN HELLIGE ÅND !!!Takker Are for at den var der..husmøtet..det var bare å komme !
Vi voker og må snart dele oss, trist det også, men halleluja !!
Lillian

Are Karlsen sa...

Det var hyggelig å høre fra deg på bloggen, Lillian! Og at du opplever våre enkle samlinger så sterkt. Jeg deler din begeistring for fellesskapet i husmenigheten. Det gleder meg også at du opplever Den Hellige Ånd så virkelig.

Dele oss? Ja, jeg håper det blir nødvendig. Samtidig er det noe av smerten som følger med det å være inkluderende. Men: Med Den Hellige Ånd som leder, tror jeg også det kommer til å gå bra!