søndag, februar 04, 2007

Et nytt landskap

Jeg opplever meg for tiden på vandring i et nytt landskap. Et landskap med nye erfaringer.

Det handler om Åndens ledelse. Jeg har frasagt meg et menneskelig, åndelig lederskap. Husmenigheten vår har heller ingen leder.

Vi ønsker å være ledet av Ånden. Vi vandrer litt undrende og forsiktig fram gjennom dette nye landskapet.

Å, hellige enfold! Gjør det noen forskjell? Å frasi seg menneskelig lederskap, og deklarere Åndens ledelse?

Ja, jeg opplever det iallefall slik. Å ikke forholde seg til et menneskelig lederskap, men Den Hellige Ånd, har gjort meg mer bevisst på Den Hellige Ånds gjerning i mitt og fellesskapets liv.

Et lite eksempel:

I jula ble vi invitert hjem til noen for første gang. I tillegg til Oddbjørg og meg, var det et par vi ikke kjente, May Hilde og Sigurd. Det viste seg at de hadde fått i oppdrag å etablere et rehabiliteringssenter for narkomane på en nedlagt Blåkors-anstalt i Sandefjord. Sigurd har tidligere vært engasjert i Evangeliesenteret. Vi oppdaget at vi hadde mange felles kjente i narko-miljøet i Sandefjord. Og best av alt: Vi hadde mange felles verdier.

Vår lille menighet som består av flest narkomane kommer til å koble seg på dette rehabilteringssenteret på en eller annen måte. May Hilde og Sigurd har vært på en av våre samlinger, og vi har vært på en av deres samlinger. Det kommer til å bli flere.

Jeg opplever at Ånden har gitt en viktig tjenestegave til vår by og vår menighet. Halleluja!

Dette er Ånden veldig god på. Nemlig å gi tjenestegaver.

Min opplevelse av Åndens ledelse går ut på at vår menighet behøver denne tjenestegaven spesielt og at den nå står til disposisjon for de behov som finnes hos oss.

Det er spennende å vandre med Herren!


Share/Save/Bookmark

24 kommentarer:

Anonym sa...

For en god tid tilbake ble det debattert om den nye husmenighetsbevegelsen og spørsmål vedrørende manglende lærebevissthet. Fra Are Karlsen ble det slått fast at dette ikke vae noe problem, all den stund alle i husmenighetsbevegelsen var så oppegående at man var lærebevisste. Nå har Karlsen selv skrevet en kommentar på en annen blogg hvor han oppmuntrer Ragnhild Schanke til å være frimodig i sin tjeneste. Her heter det: "Men ikke vær "lydig" mot mennesker og la deg hindre i tjenesten. Lyd Gud og tjen han med de gaver han har gitt deg!" Tidligere har den samme Karlsen oppmuntret ekteparet Schanke til å starte husmenighet. Ragnhild Schanke er ingen hvem som helst. Gjennom sin tjeneste som pastor for en menighet i Oslo, og som ansatt i en kristen organisasjon, har hun med all tydelighet vist at hun står for et svært liberalt syn på homofili og på Guds ord. Når Karlsen ukritisk oppmuntrer vedkommende til å starte husmenighet og også nå om å være frimodig i sin tjeneste, så går jeg ut fra at Karlsen selv ikke har noen betenkeligheter med hvor Schanke står teologisk. Det sier ikke så rent lite om hvor lite lærebevisst Karlsen egentlig er. Det er nok all grunn til å frykte at i stedet for å stå på Bibelens trygge grunn, beveger Karlsen seg ut i svermeriet. Hadde han ment noe med det han påstår at han står for, nemlig Skriften alene, så hadde han vært mye tydeligere i sin avvisning av det Schanke egentlig står for. Det er grunn til å frykte for norsk husmenighetsbevegelses fremtid. I hvert fall den sammenhengen som Karlsen gjør seg til talsmann for.

Ivar Kvistum sa...

Så han var her også, den anonyme. Vi kan da vel aldri stå overfor et lite gjensyn med...(?)

Nei, jeg skal ikke spekulere.

I stedet vil jeg spørre hvor man skal gjøre av seg hvis man er "homoliberal". Skal man ikke få starte husmenighet heller? Hvem skal i så fall hindre det - og hvordan? Skal vi kastes ut av våre egne hjem inntil vi omvender oss?

Hvor skal man til slutt gjøre av seg? Har slike som anonym tenkt å forfølge folk helt inn i fortapelsen?

Ruben sa...

Jeg blir litt dårlig i magen når jeg leser slikt som dette. Men selv om kritikken er pakket inn i et ekkelt og illeluktende papir, så er kritikken relevant.

Angående læremessige spørsmål og husmenigheter. Jeg tror på en større meningsfrihet en den vi har sett i tradisjonelle menigheter frem til i dag. Jeg er ikke enig i alle Schankes standpunkt - men jeg mener å kjenne igjen kjærligheten til mennesker. Mennesker som sjelden blir hørt av andre troende.

Jeg er selv ute på en læremessig reise for tiden. Og jeg har bestemt meg for å se på fruktene før jeg avviser / tar imot noe nytt. I den sammenhengen vil jeg gjerne refferere til et bibelvers som for meg er utrolig viktig:

"Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle." 1. Kor 13:1

Are Karlsen sa...

Anonymous forsøker å stigmatisere meg fordi jeg oppmuntrer Ragnhild Schancke. Det biter ikke, fordi jeg er ferdig stigmatisert. Jeg har allerede levert den ultimate heresi, når jeg sier at pastorrollen ikke er i overensstemmelse med bibelske verdier. Er det mulig å plassere seg selv mer utenfor?

Da jeg for en tid tilbake reklamerte for Ivar Kvistums diskusjonsforum på bloggen min, var det straks en som rykket ut og ba meg redegjøre for mitt syn på homofili. Det gjorde jeg muligens på en overbevisende måte, for mitt svar ble stående uten kommentar.

Det er to saker jeg liker mest av alt ved Ragnhild. For det første at hun forkynner Kristus. Og for det andre at hun er modig. En av kristennorges modigste.

I kristennorge ellers er det nok av de fryktsomme og tause. Tause fordi de er redde for å bli stigmatisert ut av sine posisjoner og lønnede stillinger dersom de skulle være så dumme å si hva de egentlig mente.

At folk velger å uttale seg anonymt i bloggemiljøet, ser jeg også på som et utslag av denne frykten.

Tore Lende sa...

Kristin Anbjørnsen
I kveld har jeg vært på konsert i Sandnes Kulturhus og hørt Kristin Anbjørnsen. Det var stappende fullt - nesten 1000? - som hadde betalt 290 kroner hver. Unge og gamle. Det hun sang var noe lignende negro spirituals - folk satt over alt og snufset og tørket tårer. Det var visst lengselen etter Gud som ble vekket - lengselen etter Guds rike nå. Dette var ikke tradisjonelle møtetravere som var til stede - men alminnelige folk av absolutt alle slag. Jeg fikk fornyet min tro på Guds rike må komme - og tankene vi fikler med på denne bloggen er sikkert noe av svaret - noe guddommelig som kan bryte løs som en mektig elv - høsten er moden men arbeiderne er få. "Driv derfor ut arbeidere som gjøre høstarbeidet"

Disse såkalte husmenighetene kan være romme og gi liv til den gudslengselen som finnes i store deler av vårt folk. Jesus blir nær, konkret... virkelig.

Vi beveger oss i nytt landsskap - Guds rike kommer.


PS
Jeg tenkte på at for 4-5-6 år siden var litt engasjert i en stor IMPACT- sak i Sandnes. Alle menighetene gikk sammen i forbønn i månedsvis. Resultatet var kanskje nær ingen ting?

Men her kommer en liten beskjeden jente - utenfor "det kristne establishment" - utenfor kirken -men arrangert av kommunen. Ingen har bedt en bønn på forhånd for arrangementet.

Vi bør kanskje forberede på at Jesus kommer på helt uventede og utradisjonelle måter?

anny svenstad sa...

Oi, så flott og så spennende, Tore, det du skriver om "den lille jenta" og om Jesus som kommer på "sin måte", ja, jeg er spent på framtida!!

(Ang husmenighet i Gjøvik, så opplever vi noe spennende hva nye måter å møtes på, angår, og der vi ser helt møte-fremmede kommer).

..og 'negro spirituals', for å dra det litt lenger. Jeg har mange ganger tenkt på alle ropene, alle 'spirituals-ene' som nådde Guds ører fra slaveskipene..
(jo, selvfølgelig har det fra de svarte også lytt andre sanger, men..)

I går kveld fellte jeg tårer da jeg leste i 'Norge i dag' om "Svarte ungdommer reiser seg imot abort i USA" (sitat).

Ja, og forresten, til det med abort - nå skal det spilles inn en Hollywood-film, "Horton Hears a Who" med Jim Carrey i hovedrollen. En film med et budskap som kobles tett opp til Ja-til-Livet-bevegelsens budskap. (sit)

En flott overskrift var også å lese:
"SEIEREN i abortkampen er nær". (sit)

2 grier som ligger mitt hjerte nær:
De svartes sak og abortsaken.
Så det så..

Tore Lende sa...

Anny, de svartes sak...
Vi har de siste årene hatt en misjonsmulighet hinsides alt vi kunne drømme om - med alle asylsøkere. Det er gjort og gjøres mye positivt.

Jeg kunne også fortelle eksempler som kunne få oss til å gråte blod - og i det menigheter det gjøres mest.

Blir de inkludert - blir de tatt med inn i være hjem - behandler vi de fremmede som være egne - som Bibelen sier...

Jeg vet dette er ikke lett - vi står midt i det selv -

Ragnhild Schanke sa...

Hva er forskjellen på en "foretakskirke" og et husfellesskap som arbeider med et prosjekt innen rehabilitering? Det er mulig at begrepet har vært definert tidligere, men jeg finner det ikke i farten. Jeg antar imidlertid at det handler om en menighet som har en ide om å nå et spesielt mål, og som derfor har utarbeidet en strategi for å nå det (i dette tilfelle rehabilitering).

MVH Ragnhild Schanke

Ragnhild Schanke sa...

Ane Svenstad
På hvilken måte er ditt husfellesskap annerledes enn en ”foretakskirke” når dere har som prosjekt å skjerpe norsk straffelovgivning?

Hvor mange rekner dere med at kommer til å bli frelst ved dette arbeidet? På hvilken måte kan et husfellesskaps krav om strengere straffer få ikke-kristne til å endre egne holdninger til abort slik at de av egen overbevisning gir avkall på å benytte seg av en liberal abortlovgivning?

MVH Ragnhild Schanke

Turid Sunde sa...

Ragnhild Schanke

Jeg lurer bare på hvor i innlegget til Anny det står at husfellesskapet hennes, som du kaller det, står for skjerping av lovene våre?
For det første opplever jeg at Anny her uttaler seg som person og ikke som menighet, og for det andre har ikke dette med abort noen ting med skjerping av lovverk å gjøre. Det har med menneskeverd å gjøre.
Dette er ingen forsvarstale for Anny, men jeg kan i allefall fortelle deg at de som evnt. har tatt en abort en gang i livet,og kanskje har fått problemer pga det, må nok lete lenge etter et sted der de møter større forståelse for sitt valg, enn de som er heldige å komme til Anny med det.

Ivar Kvistum sa...

Siden det går sport i å svare på andres vegne, prøver jeg meg, jeg også:

Poenget er at enkelte av oss reagerer når et bestemt syn på abortproblematikken utstyres med etikken særskilt kristelig.

Det er helt riktig at abort har med menneskeverd å gjøre. Det er derfor - for å ivareta menneskeverdet - at vi har lovfestet selvbestemmelsen i dette landet. Nemndsystem, forbud og tilhørende illegal praksis, er i høyeste grad en krenkelse av menneskeverdet.

Mener JEG!

Og dette synes jeg man må kunne være uenig om uten at det skal kobles til dogmatikk og ett - bare ett - syn på dette problemkomplekset skal podes direkte inn i bekjennelsen av Kristus som herre.

For da gjør man faktisk et alvorlig forsøk på å stenge himmelporten for svært mange mennesker som har et minst like veloverveid syn som de såkalte livsvernerne.

Det samme resonnementet gjelder for øvrig for synet på staten Israel.

Turid Sunde sa...

Rare greier hvordan det går an å lese mellom linjene her. Så langt jeg greier å skjønne, så var dette siste innlegget litt myntet på meg. Jeg har IKKE svart på Annys vegne! La det være helt klart. Jeg er sammen med Anny i den nevnte menighet,og synes hele innlegget var preget av total mangel på kjennskap til både Anny og menigheten. Det var det jeg reagerte på. Vi jobber for tiden ikke aktivt med noen forandring av noen lover i det hele tatt. Selvom det kunne være veldig fristende. Så rart at ikke et menneske kan si noe utenom at en hel menighet blir stemplet. Og når jeg i tillegg kjenner hjertet bak dette innlegget,så er det så utrolig hva folk kan få ut av et lite innlegg. Og nå baller det på seg med beskyldninger, skrevet utfra det folk leser mellom linjene. Og det er vel i ca. 98% av tilfellene basert på hva mennesker har av ting inni seg når de leser.Dette blir så ofte så feil.
Har selv vært angrepet i en lokalavis den senere tiden for et innlegg jeg hadde om helt andre ting enn hva vi diskuterer her.
Det jeg ble angrepet for, hadde jeg aldri skrevet og heller ALDRI!! ment. Men noen greide å få det til likevel. Jeg svarte aldri på det, fordi jeg vet ganske mye utfra meg selv, om hvordan ting fungere inni oss. Men det var jo ei trøst å møte folk som kjenner meg som kunne fortelle at de ikke kjente igjen mine tanker i det som ble skrevet.
Hva Anny og hennes syn på abort og mennesker i det hele tatt angår , så kan dere nok føle dere på ganske så trygg grunn. Også når det gjelder troen på det sannferdige hos Gud.
Jeg må bare si at jeg med hånda på hjertet, ikke med dette var ute etter å svare på andres vegne. Ikke tror jeg Anny føler noe behov for det heller. Jeg svarte mer fordi jeg følte at noen greide å stemple en hel sammenheng utfra det et menneske sier.
Det blir jo uansett feil.
Ferdig fra meg om dette.

Ivar Kvistum sa...

Det var da voldsomt!

Hva mennesker har inne i seg, er det vanskelig å få tak i; det er riktig. Derfor er de fleste av oss henvist til å forholde oss til det de faktisk skriver og sier.

Og det som uttrykkes, nokså utvetydig, er en selvfølgelig kobling mellom evangeliet og ett bestemt standpunkt i abortspørsmålet.

Dermed sier man ganske eksplisitt at menigheten er stengt for oss andre. Greit, så vet vi det.

Og hvordan har man tenkt at "seieren" i abortsaken skal komme til uttrykk om det ikke er gjennom en lovendring?

Ragnhild Schanke sa...

Anny Svenstad.
I samme innlegg som du nevner husmenigheten din skriver du om abort uten å si direkte hva du kjemper for. Jeg antok derfor at du følte det unødvendig å presisere sånt siden ALLE vet hva kristne mener når det er snakk om abort.

Nå antyder (ingenting blir sagt i klartekst) et medlem av samme husmenighet at menigheten ikke er opptatt av abort og at heller ikke du er opptatt av abortloven, men ønsker å støtte og trøste de som har fått sitt eget foster avlivet.

Du om det. Men kan du forklare hva du mener med det du skriver, nemlig:

”SEIEREN i abortkampen er nær"

Hvilken abortkamp og hvilken seier hvor i verden er nær?

Grunnen til at jeg reagerer er at jeg synes det er sterkt beklagelig at kristen tro blir oppfattet som synonymt med konservativ moral og intet annet. Dette bekreftes når et abort- engasjement bekjentgjøres i samme innlegg som omtale av en menighet. Der finne kanskje noen der ute som er interessert i Jesus uten at de tenner på en moralpreken. Derfor skulle jeg ønske at man kunne holde menighetene fri for alle forsøk på innføre religiøse lover både i dette landet og USA (som du jo også nevnte).

MVH Ragnhild Schanke

turid sunde sa...

Ragnhild Schanke

Jeg sa egentlig at jeg var ferdig med denne debatten, men jeg blir mer og mer overrasket over hva du greier å legge i det som står skrevet. Har jeg sagt at jeg eller menigheten jeg er med i, ikke er opptatt av abortsaken?
Hvor skrev jeg i tilfelle det?

Anonym sa...

Are:

Kan du konkretisere hva du mener når du sier at Ragnhild Schanke er modig, ja kanskje Norges modigste?

Anonym sa...

Interessant å merke seg at dagene går uten at Are Karlsen finner tid til å svare på dette spørsmålet! Dette går nok ikke på tid, men på villighet. Han skriver jo både her og der.

Are Karlsen sa...

Anonymous,

Det er flere grunner til at jeg synes Ragnhild er modig. Jeg skal begrunne når du har oppfylt minst ett av to krav:

1. Sitere meg riktig

eller

2. Kommentere under fullt navn.

Ragnhild Schanke sa...

Nok er nok.
Jeg synes ikke at Are skal drøfte meg som person med en anonym som tydeligvis ikke har gode hensikter.

Jeg kommer til å reagere ganske så negativt uansett hva som skrives.
HIlsen Ragnhild

Are Karlsen sa...

Ragnhild,

Det skal selvfølgelig respekteres.

Are Karlsen sa...

Ragnhild,

Jeg kommenterer noe du skriver lenger opp i denne tråden:

Vår husmenighet har ikke rehabilitering som prosjekt.

Grunnen til at det er narkomane i vår husmenighet er at jeg i mange år har hatt kontakter i narkomiljøet i Sandefjord. Jeg avsluttet min tjeneste i Oslo for å danne husmenighet i Sandefjord. Når jeg da visste at jeg hadde gamle venner blant troende narkomane som ikke hadde noe kristent fellesskap, måtte jeg forholde meg til det og gi dem et tilbud om et kristent fellesskap.

That´s it. Men jeg tror at menigheten også skal dekke menneskelige behov, og håper at Herren skal gi kraft og tjenestegaver slik at de narkomane som lengter etter rusuavhengighet skal få oppleve det.

Anonym sa...

Her er sitatet av Karlsen vedrørende Schanke:
"Og for det andre at hun er modig. En av kristennorges modigste." Jeg skrev: "kanskje Norges modigste". Forskjellen er mikrosopisk og dreier seg bare om ordkløveri fra Karlsens side. Det interessante er at vi ikke vil få noe svar på hva Karlsen legger i dette, men jeg vil tro en del har merket seg hva Karlsen signaliserer: en manglende bevissthet om viktige bibelske anliggender.

Ivar Kvistum sa...

Er det ikke litt pussig, Anonym, at du selv er så opptatt av Ragnhilds påståtte modighet, mens du selv er så pysete at du ikke tør å framstå navngitt? Hva er dette? Misunnelse?

Det eneste du oppnår, anonym, er å kaste mistanke over noen få ganske bibeltroende brødre og søstre som kan tenkes å skjule seg bak anonymiteten. Det er direkte uetisk å belaste andre for at du selv skal få nyte anonymitetens komfort.

Men etikk spiller antagelig mindre rolle for deg. Du er jo bibeltro.

Ivar

Ivar Kvistum sa...

Jeg har lyst til å si tre ord til om dette.

Anonym setter spørsmålstegn ved Ares lærebevissthet, basert på hvem Are velger å snakke med og hvem han kan finne på å si noe pent om.

Moralen er: Du skal ikke snakke med andre enn "rettroende". Og skal du si noe om dem, må det i hvert fall ikke være fordelaktig.

Ikke på noen måte.

For da kommer det evangeliske bibeltropolitiet og arresterer deg.

"Lærebevissthet" handler altså om ukritisk underkastelse, om isolasjon og om å opprettholde korrekte fiendebilder.

Dermed er omtrent alle kjennetegnene på vaskeekte sekterisme på plass.

Vi kan observere noe lignende, pussig nok, når en svært konservativ kar som pastor Bjørn Olav Hansen vekker ramaskrik og rabalder fra anonyme skrikhalser fordi han angivelig "lefler" med ortodoksien og katolisismen. Det var i det tilfellet tilstrekkelig å si noe pent om disse to tradisjonene for å havne i de anonyme bibelgestapistenes søkelys.

Å kalle denne utmattende undertrykkelsen av menneskelig samvær og forsktertrang for lærebevissthet, blir fullstendig karikert.

Virkelig lærebevissthet kan da umulig være utestengende fra å gå i respektfull dialog med mennesker som ser ting annerledes. Lærebevissthet må da handle om noe annet enn å pisse på granleggene så tett inntil hiet som overhodet mulig.

Den anonyme bibelkonstabelen representerer ikke lærebevissthet, men læreangst.

Ivar