mandag, februar 26, 2007

Resultatorientert eller verdiorientert menighetsliv

Pastor Cyle Clayton stiller et spørsmål på sin blogg som jeg har stilt mange ganger selv: Hva er det som virker?

Pastor Clayton har kontaktet representanter for alle slags kristne fornyelsesretninger, inklusive husmenigheter, og bedt dem fortelle om hvilke resultater de kan vise til i form av mennesker omvendt og menighetsvekst.

Umiddelbart syntes jeg pastor Clayton hadde et stort poeng. Det er det samme hva vi gjør, bare det virker. Eller som Mao sa: Det er likegyldig om katten er svart eller grå, bare den fanger mus.

Pastor Clayton sier det samme i sin bloggpost. Samme hva det er, han er villig til å gjøre hva som helst, bare noen kan vise ham at det virker.

Men pastor Clayton er en smule desillusjonert: Ingen av de han kontaktet er særlig meddelsomme angående resultater. Det tar han som et dårlig tegn. Han konkluderer med at de eneste som idag kan vise til statistisk vekst, er megakirkene.

Min nettvandring (jeg bruker Google Alerts til å holde meg oppdatert på temaer som interesserer meg) har også ført meg til et intervju med Scott Bartchy, Director of the Center for the Study of Religions at UCLA (University of California, Los Angeles).

I intervjuet gjør Scott Bartchy blant annet en utleggning av Matteus 25 som satte mine tanker i sving. Det "største" med å gi de hungrige mat og besøke folk i fengsel, er ikke alle som blir hjulpet, selv om det er viktig. Det største er at vi gjør det. Fordi det viser at "Guds Rike er inneni oss". At Jesus er Herre. Det største er at vi gjør det fordi det er naturlig for oss å gjøre det. Det er blitt en del av vår nye natur.

Vi spør ikke om det virker. Om det gir resultater. Eller om noen legger merke til hva vi gjør.

Når Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde, spør han ikke om hvor mange kriminelle som ble frelst som resultat av våre fengselsbesøk. Han er opptatt av tegn på liv. Tegn på det Nye Livet. Fruktene av det Nye Livet.

Det Jesus gjør i Matteus 25 er å beskrive det normale menighetslivet. Dette menighetslivet finner vi igjen hos de første kristne. Skildringer av de første kristne av folk utenfor viser nettopp dette, - en uselvisk tjeneste for medmennesker i nød og vanskeligheter.

Det nye, alternative livet de første kristne levde, ga dem en plattform de autentisk kunne forkynne evangeliet om Riket fra. Jeg er redd at vår tids plattformer ikke er like godt egnet.

Apropos resultater. I desember hadde jeg gleden av å overvære et seminar arrangert av Innovasjon Norge med temaet Internasjonalisering. En av foredragsholderne var Erik W. Jacobsen, som holdt et foredrag om Hva kjennetegner en internasjonal suksessbedrift?, basert på en større undersøkelse hans konsulentselskap Menon hadde gjort. Kriteriet for suksess var forøvrig "vedvarende, lønnsom vekst". Et av funnene i undersøkelsen var at bedrifter som hadde høy lønnsomhet som fremste mål, var de minst lønnsomme. De mest lønnsomme bedriftene var altså de som var minst opptatt av det.

Jeg tror ikke vi på den ytterste dag blir dømt på resultater. Vi blir dømt på liv.


Share/Save/Bookmark

21 kommentarer:

Thomas sa...

Are. Kan ikke annet enn tilslutte meg dette. Slik må det være.

Tore Lende sa...

Hei, jeg hadde skrevet en lang kommentar - men da jeg skulle poste den forsvant. Og det har skjedd flere ganger. Frustrerende. Jeg må lære meg å skrive kommentarene i Word å så lime inn.

Jeg var på møte i min gamle menighet i går – som jeg har hatt et frustrerende og motsetningsfylt forhold til

Jeg blir sprengt av tanker når jeg leser det du skriver. Og dette du snakker om her også mitt faglige hovedområde.

Møtet i går – både selve møtet – og de mange samtaler + forbønn gjorde meg smertelig oppmerksom på den dype frustrasjon som hersker i dagens kristenliv. Og ting dekkes over med positiv bekjennelse og forskjellig slags uærlighet.

Nå skal jeg ikke skrive mer i denne omgang - men gjenta det Gudsordet jeg leste før jeg gikk på ”helbredelsesgudtjenesten” i går – med danskene Hans og Inge.


”Kjærligheten være uten hykleri. Avsky det onde! Hold dere til det som er godt. Vær elskverdige og kjærlige mot hverandre i broderkjærlighet, først og fremst i dette å vise hverandre ære. Vær ikke i trege å vise kjærlighetens iver. Vær brennende i Ånden, tjen Herren, Gled dere i håpet, vær tålmodige i trengselen og vær fast og utholdene i bønnen. Del ut etter som de hellige trenger, legg vinn på gjestfrihet. Velsign dem som forfølger dere, og forbann ikke. Gled dere med dem som gleder seg og gråt med dem som gråter.” Rom 12, 9-15

Jeg håper vi/jeg en dag skal forlate denne verden seirende og uten frustrasjoner.

Ellers har jeg siste uken gledet meg over Bjørn Olav Hansen sin refleksjoner på sin blog – og jeg ikke alltid trekker samme konsekvenser.

Ragnhild Schanke sa...

Før man spør etter hva det er som virker så er vel spørsmålet om hva som er problemet på sin plass?

Det skulle ikke forundre meg om der egentlig hersker stor uenighet om hva problemet består i.Det som plager meg er at folk gjør en del, noen mye, for å finne Gud, uten å lykkes. Det er jeg så lei av.

Mesteparten av det jeg hører av kristen forkynnelse kjeder vettet av meg, delvis fordi predikanten ikke har oppfattet "problemet" men snakker om noe annet.

I min situasjon, frisk og energisk, og sånn, så er det ikke det kontemplative som virker tiltrekkende med tvert imot aktivt arbeid.

Jeg skal derfor dra til Pakistan i mars og være med på en misjonskonferanse. Dersom det løser probelemet med å finne Gud for noen av de som bor der, så er det noe som er verdt å bruke tid og liv på. Altså, med et prosjekt større en en selv, kan man klare seg med svært lite menighet!

Men det er jo alltid inspirerende å treffe noen som brenner for det samme. Om slike måtte finnes.

Det andre problemet er det Tore nevner. Jo, noen av oss vet hva du snakker om. Og det at selv kristne ikke finner Gud,- burde i det minste engasjere noen av disse hyrdene. Men hvem har noensinne sett en hyrde forlate de 99 for å finne den ene som går og leter etter veien hjem?

Det er vel heller sånn at hyrden selv sparker ut de 15 mest irriterende sauene så han får ha resten av flokken i fred. For fred, tilbaketrekning og kontemplasjon og hva det nå kalles er tydeligvis sterkt i bildet for enkelte nå for tiden. Og hvilket problem løser det? For hvem?

MVH Ragnhild



MVH Ragnhild

Tore Lende sa...

Jeg håper vi finner Jesus!

Dette referatet i dagens Dagen handler om denne problematikken. Peter Halldorf har hatt møter i Bergen.

http://dagen.no/artikkel.asp?Artid=3412

Jeg håper vi finner Jesus!

Tore


PS
Dette gjentar jeg:

”Kjærligheten være uten hykleri. Avsky det onde! Hold dere til det som er godt. Vær elskverdige og kjærlige mot hverandre i broderkjærlighet, først og fremst i dette å vise hverandre ære. Vær ikke i trege å vise kjærlighetens iver. Vær brennende i Ånden, tjen Herren, Gled dere i håpet, vær tålmodige i trengselen og vær fast og utholdene i bønnen. Del ut etter som de hellige trenger, legg vinn på gjestfrihet. Velsign dem som forfølger dere, og forbann ikke. Gled dere med dem som gleder seg og gråt med dem som gråter.” Rom 12, 9-15

Thomas sa...

Jeg oppfattet Ares innlegg som ganske handlingsorientert. I arbeidslivsforskningen snakket man mye om 'oppgavefokus', heller enn målfokus.

Kontemplasjon har sin rolle i min families liv. Litt om gangen. Noen ganger har vi reist på retreat. Nettopp fordi vi lever svært aktive liv i hverdagen, og trenger å stoppe opp litt av og til. "Bli venn med stillheten". Både store og små stortrives med dette.
Det gir inspirasjon og visjon til handling i hverdagen.

Jeg vil, som så ofte ellers, ha både og. Bort med ensretting. Ikke enten meditasjon, eller husmenighet, eller kulturopplevelser, eller hjelpe andre, etc.

Forøvrig deler jeg mistanken om u-/bevisst ekskludering av "forstyrrende" personer i mange kirkelige sammenhenger.

Tore Lende sa...

Qui pro quo
Jeg prøver for tiden å studere Adornos filosofi - boken Minima Moralia. Og jeg har lånt professor Jan Inge Sørbø din doktorgrad - en sammenligning mellom Adorno og den kristne forfatteren og lyrikeren? Arnold Eidslått. Jeg synes - så langt min lille hjerne og hjerte forstår - at Adorno's tanker har relevans til det du skriver om Are.

"Den sørgmodige vitenskap jeg her byr den som er min venn noe av, forholder seg til det som i uminnelige tider gjaldt for å være filosofiens egentlige anliggende: Læren om det rette liv.

Men etter at filosofien forvandlet seg til metode, falt dette som offer for intellektuell ringakt, sentensiøs vilkårlighet og til sist glemsel. De som engang for filosofene het liv, er blitt til sværen for det private og deretter rett og slett konsum, og slepes som vedheng til den materielle produksjonsprosessen, uten autonomi og egen substans. Den som vil erfare sannheten om det umiddelbare livet, må etterforske dets fremmedgjorte skikkelse, de objektive kreftene som bestemmer den individuelle eksistensen helt inn i det mest bortgjemte. Taler en umiddelbart om det umiddelbare, så forholder en seg knapt annerledes enn de romanskriverne som liksom billige smykker henger imitasjoner av fordums lidenskaper på marionettene sine, og som lar personer, som ikke er annet enn bestanddeler av maskineriet, handle som om de overhodet fortsatt kunne handle som subjekter og som om noe skulle avhenge av handlingene deres. Blikket på livet har gått over i en ideologi som fornekter at livet ikke lenger finnes.”

”Men det forholdet mellom liv og produksjon som reelt nedsetter det første til efemer (kortvarig, forgjengelig) tilsynekomst for det andre, er fullstendig meningsløst. Mål og middel er forvekslet. Ennå er ikke anelsen om denne fornuftstridige og uforstandige qui pro quo (noe istedenfor for noe annet) helt utradert fra livet. Det reduserte og degraderte vesenet stritter seigt imot å bli en fortryllet fasade"

Are Karlsen sa...

Thomas skriver:

"Forøvrig deler jeg mistanken om u-/bevisst ekskludering av "forstyrrende" personer i mange kirkelige sammenhenger." Sitat slutt.

Konformitetspress. Jeg er overbevist om at det blir forsterket av hierarkiet. Hierarki dreper mangfold. Når "sjefen" er tilstede, er det han som prater. Andre tier stille.

Da fikk jeg sagt litt mer om hva jeg tenker om hierarki i det kristne fellesskapet.

Geir Øynes sa...

Hei Are.
Du spør "hva er det som virker"?
Jeg tror ting vil virke dersom vi (Guds menighet) får gudsåpenbaringen tilbake. Jeg tror vi mangler gudsåpenbaring og åndsåpenbaring i våre sammenhenger i dag!
Vi har "rammen" men vi mangler "innholdet".
Med det mener jeg at hvis vi kunne innse at vi er Guds tempel og at menigheten (når jeg skriver menigheten, så mener jeg ikke en lokal menighet) på jorden er Guds bolig, ja da tror jeg mye var vunnet.
Vi som er Guds menighet på jord, vi er blitt gitt til Jesus fra Gud som Jesu brud. (Joh.ev. 24) Jesus vil at vi skal få den herlighet som han hadde hos sin Far fra før verdens grunnvold ble lagt. Hvordan skal vi så få denne herligheten?
Jeg tror Den Hellige Ånd er en av nøklene her. Hvis vi lot oss fylle av Den Hellige Ånd og lot åndsdåpen ramme oss, da ville DHÅ åpenbare Jesus og Guds herlighet for oss.
Du skriver videre at "Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde" men det tror jeg vel ikke egentlig at du mener.
Jesus kommer først for å hende bruden til bryluppet i himlen. Så (etter 7 år) kommer han fysisk ned på Oljeberget sammen med sin regjering (som er menigheten) og alle hans engler for å opprette riket på jorden. Det skal vare i 1000 år, før Gud skal dømme levende og døde.
Men så kommer noe viktig: Vi som er med i menigheten, eller i Jesu regjering, vi kommer ikke under Guds domstol.
Vi er tidligere blitt stilt framfor Kristi domstol i himlen hvor vi ble "bedømt" i forhold til hva vi gjorde for Jesus da vi levde på jorden. Det var da vi fikk belønning, event. ble fratatt belønning. Men vi var like fullt uttatt til Jesu regjering. Bedømmingen avgjorde imidlertid hva vi kom til å bli satt til å herske over i riket på jorden.
La oss derfor gjøre det vi kan for vår Herre og Mester. La oss kle de uten klær, la oss mette de uten mat, la oss varme de som fryser. La oss også vise våre medmennesker at det er et helvete å unnfly og en himmel å vinne.
Resultatene vil komme dersom vi bryr oss om våre medmennesker mer enn oss selv.

Tore Lende sa...

Noe utgangspunkt for disse tankene - artikkel i dag i Vårt Land av Erling Rimehaug (Jan Inge Sørbø)
http://vl.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070305/TRO/70305019/1160

Mye av grunnen for min bekjennelse til organisk kristenliv - fritt ikke-hierarkisk kommunitets-praksis ligger i forståelsen av frelsen, frelsen også som noe nåtidig fra en ond forråtnet verden hvor egoisme og grådighet, makt, er sentrale ingredienser.

Etter min mening er det mye i de moderne resultatorienterte
foretakskirker som objektiviserer menneskene - noe som Rimehaug erkjenner at han har vært en del av og beklager.

Og jeg mener at frikirkene også er en del av staten bl.a. ved at de mottar statlig støtte - som kan stå i motsetning til en kirke som ikke er av verden. Dessuten er lar de seg prege av moderne markedsøkonomiske tankegods. I visse miljøer er det også en underlig glorifisering av USA. Det var forresten en katolsk professor som hadde noen tanker om det i dagens VL.

Det var mye i artikkelen som gir grunn til refleksjon og ettertanke.

Hjertelig hilsen
Tore
lende@lende.no

PS - et lite utdrag av artikkelen:
Naivitet
– I dagens debatt er det ein forbløffande naivitet på dette området. Det er prisverdig og vakkert at ein vil halda plassen open for dei tause massane i kyrkja, og ikkje stenga dei ute av kulturelle eller moralistiske grunnar. Men det gir ikkje nokon rett til å å påstå at ein representerer denne gruppa. Den tause majoriteten er jo taus.
Det Hans Skjervheim, med støtte i Kierkegaard, greip fatt i, var objektifiseringa av menneske. Han kritiserte positivismen sin tendens til å sjå bort frå det subjektive som noko uvedkomande – og som ikkje minst slo ut i vitskapar som ville handsame menneske på prinsipielt same måte som ting.
Dette er noko kyrkja og lett vert freista til, meiner Sørbø. All bruk av manipulerande teknikkar som i røynda tek frå menneska det frie valet, er døme på det. Det gjeld bruk av trugsmål og angst for å folk til å underordne seg, til dømes ved å skræma med helvete. Men Sørbø meiner og å sjå slike tendensar i moderne kyrkjevekst-tenking og i evangeliseringsmetodar som gjer folk til objekt.
– Å krenka andres subjektivitet med religiøst press og finurlege metodar står for meg som eit totalitært trugsmål mot andres fridom og individualitet. Her har eg sjølv ting å angra på.
Sørbø meiner å sjå slike objektifiserande tendensar og i den breie folkekyrkjelege strategien.

Are Karlsen sa...

Tore,

Dette var interessant. Jeg må med skam melde at jeg ikke har lest mye av Kierkegaard. Men han synes helt klart å være "vår" mann.

Tore Lende sa...

Kjære Are,
jeg har heller ikke lest noe særlig av Kirkegaard, bare en bok - og det er det 43 år siden da jeg gikk på gymnaset. Jeg husker et sitat som lød noenlunde slik:

"Thi Masse er Usandhed, og straks den bliver majoritet, blir den Unsandhet."

Det var vel en spissformulering - men han sier vel at sannheten vil alltid være hos minoriteten, og straks det blir alminnelighet anerkjent er det blitt noe falsk og usant.

Kirkegaard var ikke Jesus - men Jesus sa ting som var "ekstreme" - og kan minne om dette.

Ja, jeg tror nok at Kierkegaard ville hatt stor forståelse for våre tanker? Hvis da det har noen betydning?

Bjørn Inge sa...

Eg hadde Hans Skjervheim som filosofiforelesar på Ex. phil.
i 1986. Kjekt og lærerikt å høyra på han.Men kanskje litt frustrerande for dei med store eksamensnervar. Han var ikkje akkurat opptatt av å gje deg 10 eller 12 punkt for å stå til eksamen - det var heller noko å tygga på for tanken og livet.

Appropos 10 punkt. til ditt og 5 punkt til datt. Eg synest mykje av den amerikanske bibelundervisning er slik ; 3 eller 5 punkt til å få suksess på eit eller anna område i kristenlivet. Erfaringa mi er at denne typen undervisning kan raskt oppgløda meg, men i lengden trøttar den meg. Har meir og meir tru på at alt berre handlar om å sjå Han og det han har gjort. Ikkje metodar og program. Men Kristus i blant oss. Hugsar frå ein sketsj i kyrkja ein gong - ein herleg parodi - ei søster som hadde fått tak i det aller ”hottaste” i helliggjering, boka: ”Sju steg til å bli eit oppreist lam ”

Gud fred !

Bjørn Inge Midtgård.

Tore Lende sa...

Bjørn Inge,
du er heldig som har fått møtt Skjervheim - beklagelig kanskje - at han ikke var opptatt av dere skulle få gode karakterer - hans lidenskap var sikkert at dere lære å leve sant. Karakterer var for ham underordnet.

Nå tror jeg ikke at Skjervheim, Sørbø eller Kieerkegaard har sannheten. Men de hjelper kanskje oss som søker sannheten å stille gode spørsmål.

Og kanskje de har en innsikt i verdens tomhet, forgjengelighet og håpløshet som hjelper oss å se Jesus - Kongenes Konge - Sannheten

Sannheten
skal vi finne
leve
leve
Jesus Kristus
i oss
hemmeligheten
korsets herlighet
virkelighet
oppstandelse
Jesu oppstandelse
Sannheten
inkarnert
Herre hør vår bønn
Kom!

Tore Lende sa...

"Jeg tror vi mangler gudsåpenbaring og åndsåpenbaring i våre sammenhenger i dag!"

Skrev Geir Øynes lenger oppe.

Det kjennes sant og rett

Forfatteren Arnold Eidslott, som jeg har nevnt noen ganger, var i sin ungdom på et lite møte hvor han opplevde en sterk og overnaturlig berøring av Guds herlighet - og den opplevelsen preget hele livet hans siden, og etter som jeg forstår var det noe han gjenopplevde.

Hvis vi i våre samlinger mangler gudsnærværet - åpenbaringen - begeistringen og henrykkelsen vil vi stange hodet mot veggen og gi opp - bli frustrert.

Jeg husker tilbake til 70-tallet - hvor det var et driv, en sammenheng, en opplevelse ag Guds nærhet, jubel, gråt, latter - åpenbaring. Stillhet, vill og kaotisk feststemning. Alle var involvert - alle var deltakere - alltid forskjellig - aldri det samme opp igjen. Guds rike var her og nå. Fokus var ikke på det som skulle komme. Fokuset var på den herværende og oppstandne Kristus.

Men slike endetidsspekulasjoner som du skisserer, mener jeg, ville fått oss helt bort fra det sentrale - eller hur?

Jeg gleder meg ofte over Bill Gaithers Southern Gospel Homecoming. Men mye er en slags lettvint himmelromantikk - og da faller jeg helt av lasset.

Og tenker - "dette var da ikke evangeliet om riket?"

Jeg kan lengte etter et godt "Maran Ata - møte" men med en større bredde og dybde.

Det er mer land å innta.

Det er mer herlighet å leve i - uten at det går bekostning av ærlighet og sannhet.

Are Karlsen sa...

Tore,

Du skrev: "Ja, jeg tror nok at Kierkegaard ville hatt stor forståelse for våre tanker? Hvis da det har noen betydning?" Sitat slutt.

Det aner meg at det til alle tider har vært noen som har holdt fram disse verdiene. Og selv om de fleste vil slutte seg til i teorien, så er motkreftene konstante, også i våre egne liv.

Å kjempe for disse verdiene er en kamp som ikke vil ta slutt før Guds Rike er kommet i kraft.

Tore Lende sa...

Are skrev:
"Og selv om de fleste vil slutte seg til i teorien, så er motkreftene konstante, også i våre egne liv."

Motkreftene er store også i våre egne liv - der er jeg enig. Det er en viktig erkjennelse.

Ellers så tror jeg at "Guds rike kom i kraft" på pinsedag.

Løftet gjelder oss - og våre barn og så mange som Herren kaller..

Det er et stort ansvar.

Are Karlsen sa...

Geir,

Du skriver:

"Du skriver videre at "Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde" men det tror jeg vel ikke egentlig at du mener." Sitat slutt.

Jo, jeg tror jeg mener det. Jeg siterer fra den apostoliske trosbekjennelsen:

"... sto opp fra de døde tredje dag, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde."

Geir Øynes sa...

Are!
I mitt første innlegg i denne bloggen skrev jeg følgende:
"Vi som er Guds menighet på jord, vi er blitt gitt til Jesus fra Gud som Jesu brud. (Joh.ev. 24)"
Her henviste jeg til feil kapittel i Joh.ev. Det skal være Joh.ev. kap. 17.
Du kan jo korrigere det hvis du vil.

Geir Øynes sa...

Da tror jeg nok den apostoliske trosbekjennelsen mangler mange vesentlige ting!
Etter at Jesus "...fór opp til himmelen...", og satte seg "...ved Guds, den allmektige Faders, høyre hånd...", skal Han ikke "...komme igjen for å dømme levende og døde."
Nei, Han skal komme i "skyen" for å hente menigheten (bruden) hjem til "Hans Fars hus" i Himmelen. Der skal vi som tilhører menigheten bl.a. bli stilt innfor Kristi domstol for at vi skal få belønning for det vi har gjort her nede på jorden. Vi skal IKKE bli dømt, men vi skal bli be-dømt, vi skal få stor eller liten lønn.
Etter brylluppet skal vi være med Jesus ned på jorden igjen, da han setter sine ben på Oljeberget (egentlig Oljetreberget). Så skal Jesus opprette hans rike her på jorden, Tusenårsriket. Her skal vi regjere sammen med Jesus i tusen år.
Så kommer den store dommen hvor ALLE, både levende og døde skal bli stilt innfor Guds domstol. De som da ikke har sine navn i livets bok, blir kastet i ildsjøen. Det er den "annen død".
Men vi som kommer fra menigheten (bruden) blir ikke stilt innfor denne domstolen. Vi er "forhånsdfrikjent" på grunn av at vi tok imot nådens evangelium i nådens tidshusholdning.

Tore Lende sa...

Som jeg skrev på en nyere blog leser jeg boken "Organic Church"

Er her noen av bokens sitater - kanskje de sette noe av melodien?

”Kan kirken slutte med sine svake og pysete drømmer om å ” være en omveltende kraft i verden” og begynne å drømme guddommelig om å forandre denne verden?

Kan menigheten skape og forhindre, gjenløse, forløse og på-nytt-drømme vår post-moderne fremtid?” (Leonard Sweet)



”Ingen ting er umulig for den som ikke vil lytte til fornuft!” Jon Belushi i filmen Animal House.’”



”Menigheten har vært gravlagd innenfor kirkevegger med dogmatismens lenker – la den bli frigjort midt i blant oss og lære oss frihet, likhet, rettferdighet og kjærlighet” Minna Canth



”Jeg har i mange år gått mindre og mindre i kirken fordi jeg finner så lite der av hva jeg hungrer etter. Det er erfaringen av Guds nærvær jeg lengter etter.” Frederick Buchner



”Risiko skal ikke bli evaluert ved hjelp av sannsynlighetsberegning, men i forhold til verdier og mål” Ralph Winter



”Det er en forskjell i å vite sannheten og å gjøre (gå) sannheten” Morpheus i filmen The Matrix



”Kristendom er ikke en spekulativ teori, eller livsfilosofi, men en levende livsprosess” Samuel Taylor Colerigde



Evangeliet sier: ”Gå” men vår kirkebygninger sier: ”Bli”

Evangeliet sier: ”Søk de fortapte” men våre kirker sier: ”La de fortapte søke våre kirker” Howard Snyder



”Dere kristne ser etter et dokument som har nok dynamitt til å blåse tidens sivilisasjon i stykker, snu verden opp ned, og skape fred i den denne sønderrevne verden. Men dere behandler det som ikke noe annet et stykke papir.” Mohandas Gandhi



”Hvis Jesus var på jorden ville du finne han på en homobar i San Fransisco. Han ville være blant de Aids-syke. Disse er våre nye spedalske. Hvis du vil vite hvor Jesus befinner seg, det er alltid med de spedalske” Bono



”Bedøm ikke dagen etter hva du høster, men etter hva du sår.” Robert Louis Stevenson



”Fullkommenhet er når det ikke er noe mer å oppnå – legge til, men når det ikke er mer å ta bort.” Antoine de Saint Exupéry



”Et religiøst menneske en person som holder Gud og mennesket i en tanke på samme tid – som lider under urett gjort mot andre – og som har som største lidenskap en medlevelse og medkjensle, og hvis største er kjærlighet og som trosser fortvilelse og mismot” Abraham Joshua Heschel



”Du kan ikke kontrollere resultatet, bare hver valg du tar langs veien” Stephen C Paul



”Hva som ligger bak oss og ligger foran oss er bagateller i forhold til hva som er i oss” Ralph Waldo Emerson



”Vær den forandringen du vil se i verden” Mahatma Gandhi



”Suksess er hvor høyt du spretter, når du når bunnsn” Gen. George Patton



”Å mislykkes er anledning til å mer intelligent å begynne på nytt” Henry Ford



”Et skip ved havnen ligger der trygt, men det er ikke hva de er skapt for.” (Anonym)

Are Karlsen sa...

"Den som Sønnen får satt fri, han blir virkelig fri".

Jeg tror dette er nøkkelen. Vi er i behov av en ny frigjøringsbevegelse.

Jeg tror den har begynt ...