Flere kommentarer oppfordrer meg til å skrive om husmenigheten vår. Det passer bra, for jeg har hatt en liten post i tankene en stund.
Jeg sluttet som administrativ leder i Filadelfia (Oslo) for å starte husmenighet sammen med min kone for 3 år siden. Ut fra det verdigrunnlaget vi ønsket menigheten skulle bygge på, tok jeg kontakt med venner i narkomiljøet i Sandefjord. Her var det kristne som ikke lenger hadde noe menighetsfellesskap.
Nå har vi holdt på i snart 3 år. Vi har i prinsippet hatt samlinger hver uke, bortsett fra den perioden da alle medlemmene ved et sammentreff avtjente fengselsstraffer samtidig. I stedet for vanlige samlinger, reiste jeg da rundt og besøkte dem i fengslene. Det gir muligens begrepet cellemenighet en ny betydning.
I disse dager går jeg rundt og feirer en liten seier: For første gang har menigheten hatt samling uten at verken jeg eller min kone var til stede.
- Vi leste i Bibelen og ba Fadervår, fortalte Thom i telefonen. Thom er eldste i menigheten. Antageligvis Norges eneste metadonbrukende eldstebror. Vel, vi bruker ikke begrepet eldste eller andre titler. Thom funker som koordinator og sørger for at det blir samlinger. Da han satt i Ringerike fengsel var han kirketjener i fengselskirken.
Det første året holdt vi samlingene hjemme hos oss. Da hadde menigheten også et navn: Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord. Etter det har vi holdt samlingene i hjemmene til de medlemmene som ønsker det.
Nå har vi ikke lenger noe navn på menigheten. Navn institusjonaliserer og skaper skiller mot andre kristne. Nå er vi kun kristne som samles i Jesu´ navn. Et navn som forener alle kristne.
Ellers er det ingen kobling mellom bloggen og husmenigheten. Nesten ingen av medlemmene har PC eller bruker internett. Jeg forteller dem av og til om mine nettaktiviteter. Men debattene og temaene her på bloggen preger aldri våre samlinger. Ordet hierarki har knapt nok vært nevnt, for eksempel. Bloggen setter altså ingen agenda for husmenigheten.
Men det betyr ikke at det som debatteres her på bloggen er mindre vesentlig. Det er bare det at folk som kommer rett fra gata og ikke har menighetsbakgrunn, har litt andre behov.
Liturgien i våre samlinger er enkel: Spise sammen (med varierende vektlegging på det), dele liv, lese fortløpende fra Bibelen, dele tanker omkring dagens bibeltekst, frie refleksjoner og innslag, be sammen.
Vi har ingen møteleder. Vi gjør som Paulus oppfordrer til: Snakker én av gangen, ikke i munnen på hverandre.
Mine drømmer for menigheten er vekst. Åndelig og personlig vekst og vekst i antall. Jeg ser fram til "kaoset" den dagen da våre hus og leiligheter ikke lenger rommer menigheten.
Jeg har skrevet mye om husmenigheten tidligere. Klikk her for 20 poster om husmenigheten vår.
Innlegg
14 kommentarer:
Måtte le, ja! Cellemenighet fikk en litt ny vri, men den vrien var flott! Slik sett så er det vel mange flere cellemenigheter enn vi tenker på. Masse flotte kristne mennesker som sitter buret inne. Rart med det - noen blir tatt, mens andre slipper unna. Verden er urettferdig!
Jeg mener ikke at det er ok å gjøre ulovlige ting, men du verden så fort gjort det er. Og så har vi vel alle hver vår historie å fortelle?
Takk Gud at skyldbrevet er spikret fast på korset, ellers hadde i allefall jeg ligget syltynt an.
Hørte en fengselsprest en gang ( tror han het Ivar Ruud). Han sa at mange av de fineste menneskene sitter i fengsel. Ja, kanskje de er med av de mest levende og ekte blandt oss? Ikke vet jeg.
God fredag. Nå kommer ei veninne( fra en annen gruppe) som jeg skal på fellesmøter med.
Ja, ja Are. Det var vel ikke meningen at dette skulle handle om fanger og fengsel, men det ble nå slik læll.
Det er et flott arbeid du driver med, da! :)
Men jeg syns allikevel det blir feil når du mener at det er det eneste riktige måten å jobbe for Gud på.
Da forakter du andre som har en annen kallelse enn deg!
Da jeg var med i trosmenigheten, så var det alltid en cellegruppe vi var med i. Fordelen med det er at det er lett å komme inn i en cellegruppe. Jeg kan ikke tenke meg det er så stor forskjell på en slik cellegruppe og en husmenighet, selv om du kansje får fanget opp en spesiell gruppe som cellegruppa ikke fanger opp, om de ikke går spesielt inn for det.
Jeg skjønnner ikke hva som er så viktig for deg å jobbe imot hierarkiet. Føler du at hierarkiet motarbeider deg?
Anti-hierarkisk?
Jeg er enig, tror jeg, med rudie at det ikke er noen poeng å være anti-hierarkisk?
Poenget er likevel litt om hva det er å følge Jesus? Hva er menighet? Er det møter? Er det celler? Er de husmøter?
For meg er ikke Jesu etterfølgelse en møtesak - det er en vennskapssak - en livsstil - det er en vennskapsbevegelse. Kanskje endog en slags undergrunnsbevegelse? - ikke så lett å definiere - ikke så lett å finne
Det handler om mennesker som blir knyttet til i Jesus i troen på at han er oppstanden - han er Gud. Og i denne sammenheng er det en søskenbevegelse (brorskapsbevegelse)
I dennen lengselen etter å følge Ham og leve slik Han vil, har vi spesielle feiringer som kan kalles gudsstjenester eller møter - da bryter vi brødet og drikker vinen slik Han oppmuntret oss til å gjøre... Han ville være spesielt tilstede ved disse feiringene...
Denne bevegelsen har brorskapet, vennskapet, likheten, rettferdigheten som noen av "varemerkene". Vi kan da ikke begynne definere hierarkier. Mesteren selv sa jo at vi ikke skulle kalle oss ledere o.l. og begrunnet det med "for dere er jo brødre"
Så når jeg nå tar en telefon og ringer min venn Åsulf så handler det om å være menighet, og når jeg besøker min psykotiske venn på psykiatrisk senere i dag - så er det også menighetsliv...
Og når jeg besøker min muslimske venner i asylmottak senere i dag - så har også det med Jesu etterfølgelse å gjøre... kan vi kalle det en menighetsaktivitet?
Det er ingen leder som fortalt meg at jeg skal gjøre det - men jeg tror den Oppstandne hvisker meg i øret at "dette ikke vil være så dumt å gjøre i dag.... hvis du har krefter til det."
"Det vil uttrykke noe av min kjærlighet og aksept for mennesker"... synes begrunnelsen å være når jeg spør "hvorfor"?
Enig i det du skriver, Tore. Hva er egentlig menighet? Hva gjør en menighet og hva er det som gjør at noe kan kalles en menighet?
Noen ganger har jeg vært på møter der vi har snakket om at vi ba eller snakket for lite om Gud i dag. Da tenker jeg: Hva er livet mitt? Er ikke hele livet det å være kristen? Enten jeg snakker om Gud eller andre ting? Jeg kan ikke dele opp i jobb, skole, familie, møte, kristenliv osv.2 For meg er slik tankegang helt sprøtt. Selvfølgelig mener jeg at vi skal både be, forkynne osv, men jeg blir ikke kristen eller menighet av den grunn. Jeg kan ikke si at jeg praktiserer det å være kristen. Er jeg født på ny, så kan jeg ikke få praktisert det mer eller mindre. Jeg kan heller ikke greie å praktisere å være Turid. Hele livet er jeg Turid, på jobb, på gata, i selskap, på møter osv.
Hele greia ligger vel i at jeg må holde meg nær til Gud for da har Han lovt å holde seg nær til meg. Da kan jo Han fortelle, som Tore sier, hva jeg bl.a. skal bruke dagen til. For meg er det å være kristen. Så er det flott å ha søsken å be sammen med og ha nært forhold til noen andre kristne. Men livet mitt er ikke delt i forskjellige gjøremål.
Bare en liten sidekommentar: Var på møte en dag her der det ble snakk om hva Guds hus er. Han viste da bl.a. til 1.Mos. 28,17. Ikke noe flott kirkebygg å vise til der!? Bare åpen himmel.
Fikk bare lyst til å fortelle at jeg hadde en telefon i kveld fra ei veninne som bor et annet sted enn meg i landet vårt. Hun fortalte at hun hadde vært på det beste evangeliske møtet hun hadde opplevd på lange tider. Hun og ei veninne hadde møttes på en kafè og utvekslet glede og sorg. I sin nød, som hun sa.
Nok et bevis på at menighet ikke kan settes i system.
Jeg fortalte om bloggen, og hun synes det var fint om hennes opplevelse av menighet kunne få være med der.
Turid,
Takk for tankene du gir fra ditt menighetsliv. Det er til oppmuntring! Det du og Tore formidler om dette, er hva det handler om. Vi behøver mange slike historier.
Rudie,
Jeg vet at det er mange måter å jobbe for Gud på. Det er ganske individuelt. Vår menighet gir for eksempel økonomisk støtte til noen som bygger en rehabiliteringsinstitusjon for narkomane. De tilhører ikke husmenighet. Det har jeg skrevet om på bloggen tidligere, og i en kommentar nå nylig.
Jeg føler ingen forakt for andre kristne uansett hva de mener eller gjør for Herren, og håper heller ikke at jeg gir uttrykk for det.
Vår husmenighet er noe spesiell. Det kommer kanskje av at Gud har gitt meg en spesiell tjeneste. Jeg setter ikke opp den som en modell. Vi behøver en stor variasjon når det gjelder husmenigheter.
Grunnen til at jeg argumenterer mot hierarkiet, er at jeg mener det strider mot sentrale bibelske verdier. Bloggene til Sjur og meg er full av stoff om dette. Du kan også finne mye stoff på engelskspråklige nettsteder og i bøker.
Hierarkiet motarbeider ikke bare meg. Jeg tenker at hierarkiet motarbeider alle kristne. Fordi det gjør oss til disipler av mennesker, i stedet for Jesus. Fordi det ofte hindrer kristne i å være ledet av Ånden. Og fordi det ødelegger det kristne fellesskapet.
Du skriver:
"Grunnen til at jeg argumenterer mot hierarkiet, er at jeg mener det strider mot sentrale bibelske verdier. Bloggene til Sjur og meg er full av stoff om dette. Du kan også finne mye stoff på engelskspråklige nettsteder og i bøker.
Hierarkiet motarbeider ikke bare meg. Jeg tenker at hierarkiet motarbeider alle kristne. Fordi det gjør oss til disipler av mennesker, i stedet for Jesus. Fordi det ofte hindrer kristne i å være ledet av Ånden. Og fordi det ødelegger det kristne fellesskapet"
Når det gjelde lederskap i biblen, så er det forskjellige måter å tyde det på. Derfor må vi se på summen av hva spesielt NT sier om hierarki.
Jeg har ikke kommentert de bibeltekstene dere har trukket fram tidligere, fordi jeg i grunn er lite interesert i hierarki og alt slikt. Men Paulus selv grunnlegger jo flere menigheter, som han kaller seg far for. Og i Ef. 4:11 sier Paulus:
"Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme."
Og i Ef. 2:19-20
"Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus selv."
Her kan dere kansje si at profetene og apostlene bare tilhørte de i urkirken, men da motsier dere også dere selv, fordi dere hevder jo hele tiden at vi skal bruke akkurat den samme model som urkirken.
Nå er ikke jeg en pastordyrker av noe slag, og mener det bare er Jesus som skal være vårt hode. Pastorer (hyrder) lærere osv. er til for å tjene menneskene, ikke for å kontrollere. Og mange lærere elsker å prate om seg selv, og sine teorier, uten at det er til oppbyggelse. Om det er noe jeg har langt opp i halsen så er det råd man skal følge. 10 punkter for ditt og datt. Eller så syns jeg de går langt over streken når de omtrent befaler menigheten til å si etter dem, uten å vite hva kan kommer til å bekjenne. Og så ler pastoren så godt etterpå, spesielt om han har fått menigheten til å bekjenne at de skal gi alle sine penger til han el.
Det er mye jeg syns er galt, og det er en grunn til at jeg ikke tilhører en menighet.
Men hvorfor må man tilhøre en menighet? Kan man ikke gå akkurat der det passer en? For er vi ikke alle i samme kropp?
Jeg er uenig med deg i at hierarkiet hindrer meg i å bli ledet av Ånden. Det er i tilfelle om jeg blir ledet av hierarkiet. Men de har ikke den rollen for meg.
Paven passer på grunnsannhetene, det gir meg en trygghet i at ikke New age eller andre ting skal blande seg inn. Nå er jeg enig i grunnsannhetene som kirken står for. (trosbekjennelsen f.eks.)
Biskoper, lærere og profeter, de finns for å betjene meg. For at jeg skal komme nærmere Gud. Jeg tar av det jeg selv kjenner jeg har behov for. For meg er det en velsignelse.
Jeg underordner meg ingen annen enn Jesus, og hans ordninger og vilje. Det blir jo ganske mye da Jesus vil jeg skal underordne meg landets lover etc, men det føles ikke slik, da jeg konsentrerer meg om Jesus alene.
I et husfelleskap så må man gi av seg selv mye mer. Men det er jo bra det også. Man får også noe i et husfelleskap, men ikke noe som erstatter det hierarkiet gir.
Egentlig så tror jeg ikke du klarer å rive ned kirken. Så jeg er ikke så veldig bekymret. Men er det ikke bedre å samarbeide, for det er lettere å dukke opp i en kirke enn et husfelleskap, og hadde man samarbeidet, så kunne de som gikk til kirken også få tilbud om å være med i et husfelleskap!
Og om flere i husfelleskapet mente at det fantes frelse i alle guder, og at bibelen ikke var sann, så kunne man stå sterkere imot vranglære med hierarkiet i ryggen.
Og da blr det mindre rom for stridigheter også.
Det er vi lekfolk som sitter øverst i hierarkiet, og paven nederst på bånn. Jeg liker meg egentlig ganske godt her øverst i hierarkiet, med hele tjenerskapet til disposisjon ;)
Og jeg tror jeg er like viktig for Gud som noen annen. Men Jesus er viktigst!
Til Rudie, som skriver:
"Paven passer på grunnsannhetene, det gir meg en trygghet i at ikke New age eller andre ting skal blande seg inn."
Nå har vel de skiftende paver gjennom tidene skjøttet dette vervet på måter som er mildt sagt varierende, eller hva?
Du snakker som om biskopen i Roma vokter over en statisk sannhet, men i virkeligheten spiller han en langt mer aktiv rolle enn det. Problemet er at alt som kommer fra denne maktposisjonen har status som ufeilbarlig sannhet uansett.
For tiden er det en "grunnsannhet" at Afrikas fattige ikke skal få beskytte seg mot aids. Ikke engang innenfor ekteskapets rammer.
Takke meg til litt new age.
Rudie,
Du skriver:
"Når det gjelde lederskap i biblen, så er det forskjellige måter å tyde det på. Derfor må vi se på summen av hva spesielt NT sier om hierarki."
"Summen av hva NT sier" er et godt uttrykk. Det er ikke mulig å lese hierarki ut av summen av NT. Jeg tror du skal lete lenge lenge for å finne en teolog som er uenig i dette.
Katolske teologer bruker kirkens tradisjon for å begrunne hierarkiet, ikke Bibelen. Vanlige kristne projiserer kirkens tradisjon inn i bibeltekstene og tror de leser om et hierarki når de leser om apostler, profeter, lærere, hyrder og evangelister. De geistlige gjør ingen ting for å rette opp disse misforståelsene.
I protestantisk teologi finnes begrepet det allmenne prestedømme. Luther tok et kraftig oppgjør mot det geistlige hierarkiet. Luther mente at i praksis kan hvilken som helst kristen gå inn i tjeneste som apostler, profeter, lærere, hyrder og evangelister uten noen form for ordinasjon.
Luthers lære om det særskilte prestedømme er ikke annet enn en praktisk ordning forankret i det allmenne prestedømmet, og ikke begrunnet i noen form for hierarki i det kristne fellesskapet, slik det siden har utviklet seg til også i lutherdommen. Dette er også bakgrunnen for den sterke vektleggingen på det allmenne prestedømmet vi ser i fornyelsene og vekkelsene som kom i kjølvannet av reformasjonen.
Du skriver:
"Her kan dere kansje si at profetene og apostlene bare tilhørte de i urkirken, men da motsier dere også dere selv, fordi dere hevder jo hele tiden at vi skal bruke akkurat den samme model som urkirken."
Nei, jeg sier ikke at profetene og apostlene bare tilhørte urkirken. Det vi sier er at profetene og apostlene ikke tilhørte noe hierarki. De var tjenere, som Kristus. Dersom vi vil være Kristi etterfølgere, kan vi ikke stå plassert i et hierarki. Da må vi underordne oss under hverandre, for Kristi skyld, som Paulus sier.
Du skriver:
"Nå er ikke jeg en pastordyrker av noe slag, og mener det bare er Jesus som skal være vårt hode."
Der er jeg helt enig med deg, selv om jeg antageligvis støtter meg til en annen forståelse av hode enn hva du gjør. Det finnes interessante studier av dette begrepet, som gjør at det ikke får en hierarkisk betydning. Hodet (kefale) hadde en annen funksjon i antikken, hvor tankevirksomheten ikke var tenkt foregå i hodet, men i hjertet (jfr. uttrykket "grunne på i sitt hjerte")
Du skriver:
"Men hvorfor må man tilhøre en menighet? Kan man ikke gå akkurat der det passer en? For er vi ikke alle i samme kropp?"
Jeg tror ikke Bibelen støtter en abstrahering av Kristi kropp. Kristi kropp består av mennesker (lemmer) som tjener hverandre for å kunne tjene andre.
Du skriver:
"Jeg er uenig med deg i at hierarkiet hindrer meg i å bli ledet av Ånden. Det er i tilfelle om jeg blir ledet av hierarkiet. Men de har ikke den rollen for meg."
Dersom du har et abstrakt eller uforpliktende forhold til det kristne fellesskapet, forstår jeg at det reilgiøse hierarkiet ikke influerer direkte på ditt kristne liv.
Du skriver:
"Paven passer på grunnsannhetene".
Hvem har gitt han den rollen? Bibelen sier at dette er det kristne fellesskapets oppgave. Den katolske kirkes historie viser hvor galt det gikk når man overlot den oppgaven til paven: Avlatshandel, inkvisisjon, jødeforfølgelser, etc. Hvor hadde kirken vært i dag dersom det ikke hadde vært for reformasjonen og en defacto detronisering av paven?
Du skriver:
"Egentlig så tror jeg ikke du klarer å rive ned kirken."
Jeg ønsker ikke å rive ned kirken, jeg ønsker å bygge opp kirken.
Du skriver:
"... hadde man samarbeidet, så kunne de som gikk til kirken også få tilbud om å være med i et husfelleskap!"
Jeg ønsker å samarbeider med alle som bekjenner Jesus som Herre. Men jeg føler meg forpliktet til å undervise om hva Bibelen lærer om hierarki og advare mot de verdier det representerer. Jeg ønsker ikke at de verdiene skal prege det fellesskapet jeg er en del av.
Du skriver:
"Og om flere i husfelleskapet mente at det fantes frelse i alle guder, og at bibelen ikke var sann, så kunne man stå sterkere imot vranglære med hierarkiet i ryggen."
Som regel kommer vranglæren fra et hierarkisk lederskap eller presteskap. Det beste vern mot vranglære er det allmenne prestedømme. Hierarki i seg selv er en alvorlig vranglære, etter min mening.
Are Karlsen
Jeg står fortsatt på de meninger jeg hadde. Og jeg er uenig i din tolkning.
Men det jeg syns er synd, er at vi ikke kan respektere hverandres syn, og heller finne enheten i Jesus.
Det jeg allikevel reagerer mest over, er at du ikke ser Jesus som hodet til kirken, men da mener du kansje at dine meninger kan erstatte Jesus.
Det blir for meg vranglære. Jeg tror nemlig ikke dine meninger er Jesus sine!
Rudie vil at man skal "respektere hverandres syn".
Det høres jo fint ut, men hva betyr egentlig det? Jeg kjenner virkelig ikke noe behov for å respektere katolsk familie- og samlivsetikk. Tvert imot, jeg mener den er en global ulykke. Jeg har heller ikke noe behov for å respektere hvordan den katolske kirke sentralt har dolket frigjøringsteologene i sin egen kirke i ryggen.
Og motsatt: Hva er det Rudie ønsker å respektere ved synet til Are - eller meg, for den saks skyld - som han beklager at han ikke klarer å respektere?
Jeg synes ikke vi skal føle oss forpliktet til å respektere synspunkter, men derimot mennesker. Jeg respekterer Rudie. Og jeg respekterer paven. Men jeg respekterer ikke det de står for. Jeg vil faktisk forbeholde meg retten til å ta avstand.
Rudie,
Jeg er redd at Ivar har rett. Du etterlyser respekt for hverandres synspunkter. Det gjør du antageligvis fordi du ikke synes jeg respekterer dine. Og jeg må nok si det samme om deg i forhold til mine synspunkter.
Kanskje vi må finne oss i at det ikke lar seg gjøre? Kan vi likevel respektere hverandre? Jeg håper og ønsker det.
Du forvrenger hva jeg sier når du hevder at jeg ikke ser Jesus som hodet for kirken. Det jeg sa, var at jeg finner en annen forståelse enn den gjengse for mer plausibel, nemlig den som sier at hodet i bibelsk mening betyr opprinnelse, begynnelse, det første. Dette er faktisk ikke omstridt blant teologer.
Poenget er at hodet dermed ikke kan brukes i en hierarkisk mening.
Språkforskningen tar stadig livet av oversettelser som gir grunnlag for hierarkiske farging av bibeltekstene.
En effekt av dette er det gjør Bibelen lettere å forstå. Fordi summen av NT blir enda tydeligere antihierarkisk.
Hei Are. Jeg lar meg imponere over det du skriver i "feire de små seire". Gud velsigne deg og det arbeidet du står i. Mvh Ivar (http://ivaretnan.blogspot.com).
Legg inn en kommentar