Vårt Land
Journalist Astrid Dalehaug Norhaug har over tid forsøkt å kartlegge hvilken innflytelse beskyttelsesteologien har i norske menigheter. |
Det kryper en slange langs gulvet i norske menigheter. Mange pastorer, som jo liksom skal være hyrder og passe på sine menigheter, vet om den, men lar den være i fred.
Når slangen biter, setter den en tanke i offeret. En tanke som aldri slipper taket: Du går ikke trygg noe sted, dersom du ikke er lydig mot Gud og den han har gitt autoritet, din pastor.
Slangen gjør det som skulle være himmel på jord til et helvete. Også i pinsemenigheter får denne slangen krype fritt omkring.
Journalist Astrid Dalehaug Norheim har forsøkt å følge sporene av dette i flere artikler i Vårt Land i det siste. 5. oktober skrev hun kommentarartikkelen Pastorens lydige barn. Her tar hun for seg John Beveres bok "Under Guds beskyttelse", som er behørig omtalt her på bloggen og på byggemennesker.no, og gir et innblikk i de overgrep denne læren representerer.
Hun avslutter sin artikkel med en henvisning til artikkelen her på bloggen og et sitat herfra: «Kirkelig lederskap vil per definisjon over tid sørge for en ubibelsk utvikling, fordi selve ideen om at det kristne fellesskapet må ha et hierarkisk lederskap er basert på forutsetninger som strider mot bibelske verdier».
Journalisten har brukt Tore Lende som "konsulent" i sin research. Jeg spurte Tore i dag om hvor lenge det er siden han begynte å skrive om dette giftige fenomenet, og fikk vite at det var 7 år siden han la ut sin første artikkel på nettet med tittelen Lederskap - makt over folket. I tilllegg har Tore skrevet innlegg i Vårt Land og nevnt dette i intervjuer. Og i mange kommentarer her på bloggen.
Men hvorfor er det ingen såkalte hyrder (pastorer) som reagerer?
Innlegg
23 kommentarer:
Jo mindre oppstyr - jo bedre. Om pastorer begynner å kommentere en sak som denne vil den med en gang få mye større oppmerksomhet enn når en skarve journalist og noen privatpersoner skriver noen artikkler.
Frykten for å ikke være "kristen" (les: med i en menighet under en pastors ledelse) sitter nok dypere i ryggmargen hos folk en man liker å innrømme.
(slettet forrige innlegg - var så mye skriveleif :)
Jeg synes det er litt vesentlig å få frem at sitatet er av Are Karlsen. Det er dermed ikke sagt at Vårt Land journalisten mener det samme. Hun henviser kun til en meningsytring fra Karlsen. Det synes jeg Karlsen skulle ha vært flinkere til å presisere i sin artikkel. Slik han skriver kan nemlig leseren få det inntrykket at dette er et sitat Vårt Land journalisten stiller seg bak. Slik fremgår det ikke av Vårt Land artikkelen.
Jeg begriper ikke hvorfor det er så vanskelig dette med at vi skal underorden oss hverandre i ærefrykt for Kristus! Vi skal altså IKKE underordne oss hvis det strider mot Guds Ord. De som ikke tåler John Beveres bok trenger å lese en annen bok av samme forfatter: ”Gudsfrykt”
Efe 5:21 Underordne dere under hverandre i ærefrykt for Kristus!
Tit 1: 10 For det er mange som ikke vil underordne seg, særlig blant de omskårne. De farer med tomt snakk og fører folk vill.
Jeg står for tiden i en situasjon hvor jeg har valget mellom å underordne meg menigheten eller følge Guds Ord (slik jeg har oppfattet Ordet og som jeg kjenner i min samvittighet jeg må følge). Jeg underordner meg ikke verken forstander eller eldste i en slik situasjon. Da går jeg heller ut av menigheten (jeg har en leder posisjon). Jeg går ALDRI på akkord med Guds Ord. Ingen kompromisser. Jeg velger heller lydighet mot Ordet og forfølgelse og priser Herren for at han har gitt meg mulighet til å stå fast på Ordet. Hvis en pastor kom til meg og sa at vi ikke trenger å forkynne at søsken trenger å tilgi (f. eks) så vil jeg IKKE underordne meg. Hva er problemet? Alle vet dessuten at først er vi lydige mot Herren, så kommer velsignelse (les beskyttelsen). Kjell i all ydmykhet.
"Driv frykten ut av relasjonene"
Jeg visste ikke at jeg hadde vært konsulent i denne saken - og jeg visste vel heller ikke at det som var skrevet var journalistens mening. Det kan vel kanskje ha vært det - siden det var under headingen "Meninger" ? Nok om det.
Jeg har vært opptatt av relasjoner og kjærlighet.
Jeg tillater meg at å sitere en av verdens fremste ledelsesguruer:
W Edwards Deming:
"Driv frykten ut av relasjonene"
Frykt mellom mennesker mener han er det største hinder for kvalitet og produktivitet (www.lende.no/homo)
Jeg har i dag kjøpt boken
"Kryss over grensen"
Pastor Paul Scanlon
Han er pastor i en av Europas hurtigst voksende kirker (Bradford) - om det betyr noe?
Agape Forlag
Han snakker ikke om kosmetiske forandringer - men om totalforandring.
Vi er opplært i at vi ikke skal klage - eller pirke borti i ting - men være tilfreds med alt. Boken oppfordrer oss til å klage....
Jeg har ikke fått med meg så mye, jeg leste litt hos en kamerat. Men Scanlon sier:
"Uten klage, dør visjonen"
Revolusjonerende ---- eller hva?
Scnlon understreker hvor viktig det er at vi mennesker for anledning å klage til både Gud og mennesker og at klagen og nøden over urettferdighet etc.. er selve drivkraften til at Guds rike kommer.
Vi vet at denne underordningslæren har ført til at folk lever i frykt, frykten fører til fysisk og psykisk sykdom - noe som leger og psykiatere og pastorer har sett.
Når jeg hjelper psykisk syke mennesker, er min fremste oppgave å befri dem fra frykten... De vår gjerne skjelle meg ut....
Når jeg er bedriftsrådgiver, er min fremste oppgave det samme...
Vi har sett store kristne virksomheter med opptil 20% sykefravær - og det det er et tegn på at noe er galt
- helt vanvittig galt.
Jeg vil si at alt over 5% bør få bjeller til å ringe. Kristne menigheter bør utmerke seg med trivsel og lavt sykefravær bl.a. om vi skal være et lys i denne verden.
Jeg sitter foran meg med med boken av Francis Schaeffer
"The Church Before the Watching World"
Verden ser på oss - og vi skal være et gjenskin av Kristus.
En sann søkende kristen er opptatt at problemene, roper sin nød til Gud og snakker med andre for å finne løsninger.
Tilbake til Deming. Han mener at våre forsøk på å kontrollere hverandre, skaper frykt.
Dette har vært en hovedledesnor i mitt liv i hvert fall de siste 20 år at jeg ikke vil kontrollere andre..
bosse...
styre..
være over...
Vi skal heller kritisere - være over. Les gjerne min refleksjon om kritikk www.lende.no/kritikk
Og jeg synes det er akkurat slik jeg har lært Jesus å kjenne.
Vi må passe oss for å være kontrollerende, bossende
og kan kanskje snakke om to typer værende - væremåter (ledelesmodeller om du vil)
Boss-management
Lead- Management
Det gjelder i alle relasjoner - også i familien. I alle fall, vi, Annie og jeg, har vært gift i snart 40 år og vi blir lykkeligere og lykkeligere - selv om jeg kan si at vi av personlighet passer ekstremt dårlig sammen.
Paulus snakket om at vi skulle være hans etterfølgere. Med det mente han at vi skulle ta han til eksempel ---
hans ydmykhet
hans storsinn -
hans overbærenhet..
hans kjærlighet til alle -
Jeg vil gjerne leve slik i familien og blant mine venner slik at jeg kan be dem komme inn i mitt hjem og se hvordan jeg er i forhold til mine kone, mine barn...osv.
Der hvor kjærligheten regjerer, flyr demonene - tror jeg. Der er det også rom for klage - for ærlighet.
Jeg møtte denne jouranalisten i fjor, da hun intervjuet meg om dette med underordning. Jeg var kanskje den første pastor i Norge som praktiserte dette prinsippet på 70-tallet. Intervjuet i Vårt Land finner du her:
http://www2.vl.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060705/ARTIKLER/60704019&SearchID=73266452511054
Jeg tror det var Geir Lie som hadde tipset henne om at jeg kunne være et passende intervjuobjekt.
Og så skrev jeg en refleksjon om lederskap - da jeg synes noen ting i annen artikkel fikk litt slagside. Jeg syntes jeg ble fremstilt om en slags lederdespot - - noe jeg mente ikke var slik.
Så jeg skrev
www.lende.no/korset
Jeg har aldri gått inn i en menighet, heller aldri gått ut av en ( forstod du kansje...)
Og slik som jeg somler så er det ikke sikkert jeg rekker å melde meg inn i en menighet før neste vers (himmelen)
Hvilket styresett mener du at det finns i himmelen? Finns det hierarki der eller monarki eller demokrati?
For Jesus sa vi skulle be: Skje din vilje som i himmelen så og på jorden. Det må vel også gjelde styresett?
Men Jesus sa også til Peter at han skulle fø Jesu sine lam. Og det tror jeg på.
Jeg syns det bare skulle finnes en menighet, for da hadde det ikke vært så fryktelig vanskelig å velge...;)
Ja, Tore.
Det er ikke for ingenting at der finnes en hel bok i Bibelen som viser oss hvordan klagene kan foregå.
Vi er alle ledere
Jeg hørte nettopp Brian Houston (Hillsong) si:
"Vi er alle ledere"
"Vi skal alle leve liv som er et eksempel som andre kan følge - da er vi alle ledere"
Det kan høres ut som vi ikke står så langt fra hverandre?
"The Church Before the Watching World"
REPRESENTASJON
Temaet er en uutslukkelig ild i mitt indre
Menigheten er en representasjon av Guds rike jorden.
Noen ganger blir jeg fyllt av skam.
Rios Montt var en av Guatemalas brutale fascictledere - han ledet et folkemord.
Han var pinsevenn. En av mine venner var på 60-tallet i samme menighet i Los Angeles som han.
Hva skjer med folk når de får makt?
Og Gudsrikets verdier ikke er blitt en del av deres livvisjon og karakter?
Et folk døpt i ild - i fredens og rettferdighetens ild.
Det tror jeg var pinsens ild..
Det var ydmykhetens og respektens ild.
Det svake ble sterkt ved Guds ild, for at vi skulle løfte de svake og utstøtte.
Men hva gjorde vi med ilden?
Kanskje vi knuste det svake - slukte den rykende vek
Må Herren være oss nådige...
Og gi oss kraft til å være nådens representasjon som løser de bundne og setter de svake fri.
"Å, rettferdige - allmektige Gud kom til oss - gjør noe nytt - blås.
Kjell
Du skriver: "Vi skal altså IKKE underordne oss hvis det strider mot Guds Ord."
Jeg synes dette er en for snau definisjon i denne forbindelse. Bevere skriver i boka at han fikk ordre fra sin hovedpastor om å slutte med de populære hussamlingene der ungdommer ble kristne. Bevere mente at det var riktig å adlyde hovedpastoren. Poenget til Bevere her var ikke om det var utenfor eller innenfor Guds ord, men at det var innenfor eller utenfor hovedpastorens vilje.
Guds ord forteller om hussamlinger. Beveres initiativ var derfor innenfor Guds ord. Likevel går hovedpastorens vilje foran i denne teologien.
Rudie skrev: "Hvilket styresett mener du at det finns i himmelen? "
Er det ikke teokrati? Gud på toppen? Akkurat slik som det er i Guds Rike, Hvor Jesus er Konge.
Aldri gått i menighet
skriver Rudie. Jeg er 62 og har ikke vært medlem i menighet siden jeg var 23 år - og det medlemskapet i statskirken var da også bare pro forma.
Men jeg har vært med i menighet hele tiden - men ikke alltid like strukturert. Men jeg har alltid hatt mange mer eller mindre kristne venner jeg har følt meg knyttet til og følt meg ansvarlig for.
Jeg regner dem som mine brørdre og søstre.. Og har de problemer så kjenner jeg mer og mindre ansvar for å støtte dem - etter evne og behov.
Da jeg var 60 inviterte jeg mange av dem på fest ... ca 250. Mange var også arbeidskolleger og noen v ar helt fremmede asylsøkere.
www.lende.no/takk
Nå har jeg en venn som er på psykiatrisk - han er ganske psykotisk. Men jeg forsikrer ham om at jeg kommer på besøk flere ganger hver uke og jeg står med han uansett - "jeg tror ditt liv skal bli bedre og bedre..."
Jeg vil støtte ham det jeg i min situasjon kan. Han forstår på en måte ikke at jeg kommer... Men jeg tror det betyr noe.
Arnhild Lauveng - datter til tidligere generalsekretær i baptistene ble schizofren. Jeg intervjuet henne: www.lende.no/frisk
Jeg føler meg svært trygg og komfortabel med schizofrene, deprimerte, manisk depressive. Og de kan bli friske....
Mange tror jeg er blitt syke av komformitetsprss og trospress i menigheter og "perfekte" familier.
Disse syke er også min menighet....
Og jeg snakket nettopp med en ung dame som på få år har fått 3 barn med 3 fedre - 2 mørke og 1 lys.
Hun har slitt psykisk og økonomisk og har vært ordblind bl.a. Men hun har hatt en kjærlig støttende familie rundt seg.
Jeg regner også henne i min menighet - selv om hun ikke går på møter og gudstjeneser...
Jeg skrev til henne på Skype at hun måtte be for meg i min kreftsituasjon. Og jeg fikk svar tilbake:
"Jeg ber for deg hele tiden.....og når jeg skal gifte meg må du komme nordover til bryllupet..."
Det er en herlig menighet.
Den perfekte og fullkomne - utvalgt i Kristus, helliggjort og herligjort.
Tore Lendes innlegg "Driv frykten ut av relasjonene" må jeg si meg enig i uten at jeg ser at det går på tvers av noe som har med den underordning som Bibelen lærer. Veldig bra innlegg. (Forresten mye av et andre du skriver også Tore)
Sjur; Det er vel ikke slik at hele boka er kast fordi om kanskje John har bommet litt på akkurat den nevnte saken. Jeg må innrømme at jeg stusset litt på den saken selv. La oss overlate til Johns samvittighet om hva han bør følge. Vi får la brødre og søstrer få lov å feile. Herren ser til et lydig og villig hjerte som tar sjansen på å ta noen skritt i tro. Han vet at hans små barn kommer til å feile. Det er ikke det som er hovedsaken, om vi feiler eller ikke, men om vi er lydige.
Ruben skriver at i Guds Rike er det Kongedømme med Jesus som Kongenes Konge og Herrenes Herre. Helt enig – Amen! Når vi så i tillegg vet at vi er født på ny og har begynt å leve oppstandelseslivet, og at vi bare er ambassadører her på jorden, så sier jo resten seg av seg selv.
Are, jeg syntes du glimrer svakt med ditt nærvær. :-) Både her og andre steder. Savner et innlegg om husmenighet i Larvik!
Rom. 11: 33 Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!
Luk. 16: 15 Da sa han til dem (Jesus): Dere vil gjerne fremstå som rettferdige i menneskers øyne, men Gud kjenner hjertene deres. Det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne. MVH Kjell - Jesu rike velsignelse til alle.
Anonym avsluttet med:
Rom. 11: 33 Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!
Nå er jeg på cellegift - og livet er til tider nesten ulevelig.
Tross alt - tross mye dumt og vondt - så har livet vært godt og rikt på mange måter. Jeg har vært privilegert.
Vennskapene fra 70-tallene har stort sett bestått - noen er blitt enda mye sterkere og dypere.
Sørgelig med den "kontroll-bølgen" som begynte - og den begynte før trosbevegelsen, men ble forsterket + i tillegg kom tros/vellykketsfokuset - nådefokuset forsvant med diverse tilleggsbetinglser for å bli velsignet. Helge "velsign-meg-fokuset" var i stor grad et avvik
Kjærligheten fikk også vanskeligere kår.
Det som jeg har skrev4t om før og som jeg understreker igjen.
"Elsk hverandre inderlig av hjertet!"
Jeg bruker resten av livet til å rope ut dette budskapet.
Hjertet slår av glede når vi treffes og vi gleder oss hverandre.
Men det ser ut som fiendens angrep har stort sett vært diverse tricks for å svekke eller ødelegge kjærligheten. Noen miljøer har utviklet seg til små "helveter"
Hvor sørgelig..
Det finnes en kjærlighetens vei og mulighet.
www.lende.no/livstanker
Kjell,
Du skriver: "Are, jeg syntes du glimrer svakt med ditt nærvær. :-) Både her og andre steder. Savner et innlegg om husmenighet i Larvik!"
Det er på tide å skrive om husmenigheten vår, igjen. Flere etterlyser det, ser jeg.
Larvik? Ja, vi sprer oss litt. Vi vokser ved hjelp av relasjoner som du vet, og har med folk fra Sandefjord, Tjølling og Larvik.
Jeg skal lage en liten post om ikke lenge.
Anonym,
Du skriver: "Slik han skriver kan nemlig leseren få det inntrykket at dette er et sitat Vårt Land journalisten stiller seg bak. Slik fremgår det ikke av Vårt Land artikkelen." Sitat slutt.
Min kommentar: Jeg synes journalistens valg av yttring fra min side er interessant. Jeg tror hun valgte det med omhu.
Tore,
Din kommentar "Driv frykten ut av relasjonene" var veldig god. Jeg håper du tar vare på det du skriver. Dersom ikke - så har jeg lett tilgjengelig alt du har skrevet her på bloggen.
"Uten klage, dør visjonen", siterer du.
Hvordan et fellesskap håndterer klagen, sier mye om hva slags fellesskap det er snakk om. Min erfaring er at det er lett å klage til jevnbyrdige. Men å klage til en overordnet, er ofte en belastning.
Overordnede vil helst ikke høre klager. Klager er dårlig nytt. Man vil helst høre de gode nyhetene. Klagene er en belastning, og kan oppfattes som en anklage.
I et hierarki taler det sjelden til din fordel om du klager. Klageren får ofte kritiker og opprører-stempelet.
Jeg vil ha et fellesskap som tåler klagen. Der vi kan være den vi er, og tåle å face livet slik det er. Og sammen utøse vårt hjerte og bringe klagen innfor Gud.
Rudi,
Du skrev:
"For Jesus sa vi skulle be: Skje din vilje som i himmelen så og på jorden. Det må vel også gjelde styresett?" Sitat slutt.
Hvilket styresett det er i himmelen, vil jeg ikke spekulere på. Jeg antar at vi vil møte noen ukjente kategorier i himmelen.
Men hva som er Guds vilje for menigheten på jorden, vet vi likevel litt om. For eksempel "underordne dere under hverandre, for Kristi skyld".
Dette sa ikke Paulus inn i en hierarkisk kirke, men inn i et vennesamfunn hvor alles stemme hadde like stor verdi. Jeg leser Bibelen slik at styresettet i menigheten var konsensus, - å samtale seg fram til enighet.
Du skrev også:
"Jeg syns det bare skulle finnes en menighet, for da hadde det ikke vært så fryktelig vanskelig å velge...;)"
Er det ikke bare én menighet, da? Jesu´ menighet. Jeg forstår hva du mener, selvfølgelig, men jeg velger å se bort fra menneskelige og verdslige strukturer og institusjoner. Bak dette finner jeg bare én menighet. I Jesus er vi ett.
"La oss legge av alt som tynger". - Paulus
Hørt litt i dag angående et fenomen som jeg lurer litt på. Fant ut at det kanskje kan passe å spørre her.
Det gjelder kristne som har "uavhengighets ånd". Kan noen av dere lesere/ skribenter fortelle meg hvor det står om dette i Bibelen? Det er forkynt i sammenheng med at Gud ikke utruster til vekkelse, de som er uavhengige. Det vil vel, etter hva jeg fortår, være de som ikke er aktivt innmeldt i en spesiell sammenheng. De som kanskje bare ser på seg selv som en del av de kristne på sin hjemplass, og har f.eks. fellesskap med de det er naturlig å ha fellesskap med. Ut ifra andre ting enn bygninger eller skrevne bøker.
Ingen - iallefall ikke jeg selv- ønsker å bli beskyldt for å ville være uansvarlig, eller uavhengig som noen kanskje tror er samme sak. Men da lurer jeg på om det er noen som vil si at det er rett - ut ifra Guds Ord- å være avhengig av andre mennesker?
Jeg finner bl.a. i Jer.17, 5-6, at det står noe om den forbannelsen det fører med seg å stole på kjød.
Er det ikke best at vi alle er avhengig av Gud - på eget ansvar - og drar omsorg for hverandre etter hva som til enhver tid er naturlig etter behov og forutsetninger i ethvert forhold?
Sammenlignet med et ekteskap, så er det vel ikke noe som drar mer liv ut av et forhold, enn krav og usunn avhengighet? Slik jeg tenker om dette, så har vi vel her også et stort forbilde: Gud. Hele Hans natur er jo å gi - Han gav sin Sønn - Han gav alt..! Det blir da noe helt annet enn å kreve og / eller ta? Bare lurer.
Kan noen vise meg noe håndfast i denne sammenheng?
Når man ser på vekkelseshistorien virker det motsatt: Det var særlig de uavhengige som ble store evangelister/ misjonærer/ predikanter.
De etablerte tok nesten aldri godt imot vekkelsen, så derfor ble de uavhengige nødt til å stå i tjenesten uten den støtten de hadde fortjent.
Så kan man jo lure på hvordan neste bølge vil arte seg, og om noen er uavhengige nok til å henge med i den.
Takk for svar, Ragnhild! Noe å tenke på det du skriver der.
Ragbhild, du svarer Turid, og igjen, så bra å lese!
Jeg er forøvrig så lei meg at jeg ikke kunne besøke deg forleden lørdag, men gleder meg om det blir mer....og viktig, om jeg har tid og anledning i ALT STRESSET....
Godt at du fullførte!!!!!!!
Legg inn en kommentar