søndag, august 24, 2008

Lakeland og Azusa Street. Åndsutgytelse med og uten hierarki

Vekkelsen i Lakeland har kollapset.

Debatten både mens den pågikk og nå i etterkant fikk meg til å sjekke litt nøyere hva som skjedde i Azusa Street, pinsevekkelsens vugge. (Se forrige post).

Selv om jeg mener å kunne påvise en viss likhet når det gjelder manifestasjonene i Azusa Street og Lakeland, finnes det likevel en forskjell som jeg legger stor vekt på.

Forskjellen ligger i den rollen predikanten Todd Bentley spilte. Den rollen Todd Bentley spiller i Lakeland, finner vi ikke igjen i Azusa Street. Mens Lakeland i stor grad var Todd Bentley, finner vi ingen tilsvarende forgrunnsfigur i Azusa Street.

Tvert i mot, Azusa Street-miljøet la vekt på det motsatte, nemlig at det ikke skulle være noen leder som sto alene i rampelyset. Den rollen som Guds redskap i Azusa Street, den enøyde afroamerikaneren William Seymour spilte, kan etter min mening ikke sammenlignes med Todd Bentleys, dersom vi skal tro rapporten jeg gjengir i forrige post.

Dessuten, den eneste memoaren fra personer som tilhørte miljøet i Azusa Street, nemlig Frank Bartleman, har en bemerkelsesverdig vektlegging på de ikke-hierarkiske verdiene som preget denne åndsutgydelsen:

Brother [William J.] Seymour was recognized as the nominal leader in charge. But we had no pope or hierarchy. We were "brethren." We had no human program. The Lord Himself was leading. We had no priest class, nor priest craft. These things have come in later, with the apostatizing of the movement. We did not even have a platform or pulpit in the beginning. All were on a level. The ministers were servants, according to the true meaning of the word. We did not honor men for their advantage, in means or education, but rather for their God-given "gifts." He set the members in the "Body".

...

We were delivered right there from ecclesiastical hierarchism and abuse.

Presteskapet har kommet inn i pinsevekkelsen senere gjennom et frafall, er Frank Bartlemans klare dom.

Åndsgytelse og ikke-hierarki hører sammen. Ånden utgytes over alle troende, ikke bare over et særskilt lederskap. Paulus advarer mot å gradere gavene. Vi er alle bare søsken som er satt til å tjene hverandre.

Derfor venter jeg på en fornyelse av grunnverdiene i de kristne fellesskapene. Intet mindre enn et paradigmeskifte. De første pinsevennene i Azusa Street hadde grepet dette.

Det har blitt diskuttert på den svenske bloggen Aletheia en påstand om at det var den katolske paven Leo XIII som ba fram pinsevekkelsen ved forrige århundreskifte. Dersom så er tilfellet, at paven ba om en åndsgytelse, synes jeg Gud ga ham et godt svar da han sendte den anti-hierarkiske Azusa Street-vekkelsen.

Men det var ikke bare paven som bad. Forløperen til pinsevekkelsen, den internasjonale hellighetsvekkelsen fra 1880 og framover, hadde dette mottoet: Herre send vekkelse, og begynn med meg! Wllliam Seymour var en del av den vekkelsen.

Jeg er glad for å kunne identifisere meg med Azusa Street og vil slutte meg til alle kristne som ber om åndsutgytelse!


Share/Save/Bookmark

8 kommentarer:

Anonym sa...

Are,
Kan det være sånn at en del av det som faktisk var regelrett usunt og kanskje t.o.m demoners manifestationer i Azusa har fulgt med oppigjennom den karismatiske vekkesehistorien? Alt var definitivt ikke bra i Azusavekkelsen, noe som Charles F. Parham også poengterte sterkt og også tok avstand ifra. Jeg har tenkt å ta et dypdykk in i den pinsekarismatiske historien under hösten, og kanskje det kommer en serie artikler om det. La oss for all del ta vare på det gode!

En av våre lesere ringte meg idag. Han hadde i en debatt med meg ang. Lakeland brukt noen unødvendige karakteristikker om meg, og ba om tilgivelse. Det var meget sterkt gjort, for jeg kjente ikke mannen. Han fortalte om han og sin kones besøk i Lakeland og hva det betytt for dem, og jeg må si at det var gripende å høre hvordan de fått en ny og større kjærlighet til Jesus. Hva mennesker opplevd kan vi ikke ta ifra dem, og det skal vi heller ikke prøve på. Derimot bør vi pröve læren og granske den. Er den ubibelsk og kanskje t.o.m inspirert av det okkulte bør vi si ifra.

Bless broder! Jeg mailer deg når jeg er ferdig med de intervjuer jeg holder på med, tre stk i alt. Følg med på Aletheia fra og med neste uke så får du se...

Anonym sa...

Hei, Are

Interessant poeng, dette med personfokus.

Hva angår å være stolt av noe: Du vet jo at jeg er født av foreldre som den gangen var pinsevenner. Mine oldeforeldre på morsiden var pinsevenner, det samme var mormor. Farmor lever fortsatt, og hun var blant dem som forlot Salem til fordel for Aage Samuelsens Maran-Ata.

Så jeg har det i blodet selv også.

Men er jeg stolt?

Jeg har erfart at det blir for slitsomt å skulle opprettholde en stolthet basert på noen hendelser, personer eller ideer fra fortiden. Avstanden er for lang, og utsikten til illusjonene er sperret.

Da blir man desillusjonert.

Så desillusjonert at jeg i økende grad kjenner at til og med etiketten "kristen" er fremmed og fremmedgjørende.

Lenge har jeg vært baptist. Baptistene har noen gode ideer, i teorien, som mange er stolte av. Men jeg klarer ikke å være stolt av den arven. Tvert om, jeg kjenner skam og avstand.

Beklager hvis dette blir litt trist.

Når det gjelder Lakeland, synes jeg det er på sin plass å stille et spørsmål:

La oss si at det er sant, det de sier at mennesker er blitt helbredet for fryktelige sykdommer gjennom denne vekkelsen - hva skal man anbefale disse "pasientene" å tenke og tro om sin egen erfaring?

Jeg tenker med meg selv at dersom jeg ble helbredet fra for eksempel en dødelig kreftsykdom, eller sett noe slikt skje med noen av mine nærmeste, ville det være svært, svært vanskelig å delta i dette snusfornuftige knirkekoret som går rundt og diskuterer om dette er okkult.

Påstand: Jeg ville hengitt meg til okkultismen på flekken dersom jeg visste at det ville lede til helbredelse for egne barn hvis de led av dødelig kreft.

Ville ikke dere?

Hilsen Ivar

Anonym sa...

Hei igjen

Jeg ser nå at du brukte uttrykket "identifisere deg med". Ikke "stolt av".

Beklager, men det endrer ikke hovedpoenget i min bemerkning, synes jeg.

Are Karlsen sa...

Andy,

Her er mine kommentarer til det du skriver:

"Kan det være sånn at en del av det som faktisk var regelrett usunt og kanskje t.o.m demoners manifestationer i Azusa har fulgt med oppigjennom den karismatiske vekkesehistorien? Alt var definitivt ikke bra i Azusavekkelsen, noe som Charles F. Parham også poengterte sterkt og også tok avstand ifra."

Å bruke Charles F. Parham som objektiv dommer over Azusa Street, er ikke helt uproblematisk, av flere grunner:

- Under hans forkynnelse skjedde kanskje de aller første karismatiske ytringene i begynnelsen av 1906. Han var i utgangspunktet en innflytelsesrik lederskikkelse i hellighetsvekkelsen.
- Da vekkelsen brøt ut i Azusa Street, var han ikke med i begivenhetenes sentrum, og det utviklet seg et spenningsforhold mellom ham og miljøet i Azusa Street. Fra og med 1907 var hans innflytelse over pinsevekkelsen sterkt svekket.
- Charles F. Parham hadde en del uryddig teologi, f. eks. britisk israelisme som gikk ut på at britene var et spesielt utvalgt folk, noe som gjorde at han også ble beskyldt for rasisme, og han uttrykte seg også sympatisk i forhold til Klu Klux Klan. Kilde: Wikipedia, som forøvrig har en veldig interessant artikkel om han. I Azusa Street hadde afroamerikanere en stor plass. Dette vet vi farget Parhams bedømning av manifestasjonene.
- Tusenvis av kristne besøkte Azusa Street. Dersom Azusa Street hadde vært preget av okkultisme og demoner, hadde ikke disse hatt noen vekkelse å ta med seg til alle verdens hjørner. Å si at Azusa Street var preget av demoner, er et ekstremt standpunkt som ikke tar hensyn til pinsevekkelsens gode frukter.

Hva er definisjonen på demoners manifestationer? Uansett hva det måtte være, så kan man ikke bedømme Azusa Street kun ut fra manifestasjonene alene. Det må også være et ideologisk element i den definisjonen. Hvor finnes okkultismen i pinsevennenes lære?

Men dersom man søker etter usunne trekk i Azusa Street, så tar jeg for gitt at man vil finne det. Det tror jeg man finner i alle åndsutgytelser. Jeg tror også at det skjedde på pinsefestens dag. Men det var ingen manifestasjon som den gang fikk lov til å skygge over den virkelig store sensasjonen: Kristus er oppstanden!

Meningene om Azusa Street har vært delte helt fra starten. Charles F. Parham kritiserte det som skjedde der i sterke ordelag, selv om det virker som enkelte har tillagt ham sterkere utsagn enn hva det er dekning for. Wikipedia-artikkelen er balansert i så henseende. Mens Parham på sin side måtte selv tåle mange og sterke anklager fra sine motstandere, alt fra umoral til vranglære og frimureri.

Men det som etter min mening er det mest iøyenfallende ved Azusa Street, er verken manifestasjonene eller det usunne, men alle de sunne trekkene:

- starten på en Jesus-fokusert vekkelse som har ført til millioner av menneskers frelse
- et sterkt fokus på Åndens gjerning i menneskers og menigheters liv
- et sterkt misjonsengasjement
- anti-rasistisk
- de fattiges vekkelse
- sterke ikke-hierarkiske verdier

Men vi må nok konstatere at mange av disse verdiene har blitt borte på veien for dagens pinsebevegelse.

PS. Jeg følger med på Aletheia! Det hadde vært moro å få en prat med deg en dag. Jeg holder på å planlegge en Bergens-tur. Da må vi prøve å få til en kopp kaffe på byen.

Are Karlsen sa...

Ivar,

Det er hyggelig at du minner meg på din pinsevenn-bakgrunn, igjen. Spennende med din farmor som gikk over i Maran-Ata. Hun har sikkert en del historier å fortelle.

Det du sier om okkultisme må vi nok ta over den kaffekoppen vi stadig har snakket om. Før eller siden må vel det la seg gjøre. Ikke glem at jeg allerede har gjort ett forsøk!

Anonym sa...

Hei igjen, Are

Joda, vi får til en kaffekopp. Mer enn gjerne.

Ivar

Anonym sa...

Klart en kaffekopp vore trevligt!

Nu i helgen får jag besök av Lars Enarsson, som jag också ska videointervjua. Det ska bli kul! Det kommer också en intervju med Ulf Christiansson ganska snart, och givetvis handlar det om Lakeland. Han får frågorna ikväll eller i morgon, så en gång i nästa vecka hoppas jag vara färdig.

Ont om tid just nu, så jag svarar på din egentliga kommentar när intervjuerna är färdiga. Phu vad det tar tid...

Bless!

Anonym sa...

Angående Todd Bentley er mest i rampelyset.
Den tanken har også slått meg i forhold til hierarki eller ikke. Mye fokus på Todd Bentley. Jeg har hørt endel taler fra Todd Bentley tidligere (kan lastes ned på iTunes). Der sier Todd at han ønsker å se 1000 Todd Bentley(er). Også Todd ønsker at flere skal bevege seg i tegn og under slik evangeliene forkynner.

NBK Johannes 14:12 ¶ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far.

Tydeligvis gjelder det de som tror på Jesus.
Gjerne spørsmålet som må stilles. Hvorfor ser vi ikke flere som beveger seg i under og tegn?
Todd Bentley og Fresh fire ministries ønsker å se flere mennesker bevege seg i under og tegn. De har også en egen skole der de lærer opp andre til å gjøre det samme.

Om ikke annet, de beveger seg i riktig retning selv om gjerne utgangspunktet deres ikke er helt riktig.

Likevel, å ha en sunn kritikk er ikke av det onde. Sannheten tåler å bli prøvd, så lenge en går frem i ydmykhet og har gjensidig respekt for hverandre tross ulike meninger og oppfatninger.
Så lenge vi kan lære av hverandre våre ulike erfaringer og kunnskaper så er det ikke en trussel, men et gode for Guds rikes fremgang.