Aleksandr Solsjenitsyn
Aleksandr Solsjenitsyn er død. Jeg leste hans store verk Gulag-arkipelaget sammen med andre av hans bøker. Med profetisk kraft avslørte han undertrykkelsen i sitt eget land, som han elsket. Han oppfylte det Jesus sa: Ingenting er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingenting skjult som ikke skal bli kjent.
Dramaet rundt hans eget liv som opposisjonell var en viktig del av nyhetsbildet i mange år. Det handlet om profeten mot makten.
Dagens kommentatorer sier at hans forfatterskap og systemkritikk alene førte til at Sovjetunionen smuldret opp og falt.
Jeg bøyer meg like mye for Aleksandr Solsjenitsyns mot, moralske styrke og vilje til offer, som for hans unike forfatterskap.
Innlegg
1 kommentarer:
Solzhenitsyn’s 'To hundre år sammen' (2003) om den russisk-jødiske sameksistensen siden 1772 er fortsatt ikke tilgjengelig på norsk eller engelsk. Et søk på ’Two Hundred years togehter’ på Amazon.com gir svaret ’Currently unavailable’ for den russiske originalen. Så mye for ytringsfriheten i verdens frieste land (USA). Såvidt jeg kan se er boken ikke omtalt i Norge overhodet. I hvert fall får jeg ingen treff når jeg googler ’To hundre år sammen’. Boken er imidlertid oversatt til fransk og tysk.
Hva er det da som gjør boken så farlig? Jo, boken forteller om hvordan jødene i store deler av de siste 200 år har dominert Russland. Blant annet forteller boken historien om oktoberrevolusjonen i 1917, som i motsetning til hva mange tror, ikke var noen russisk revolusjon, men derimot et godt organisert jødisk kupp. Takket være internett begynner dette etterhvert å bli kjent også i vesten. Boken forteller også at den mislykkede revolusjonen i 1905 var et mislykket jødisk kupp. Solzhenitsyn forteller også om den jødiske dominansen av Sovjetunionen de to første tiårene av Sovjetunionens eksistens, og spesielt hvordan jødene totalt kontrollerte det morderiske hemmelige politiet, som gikk under navn som Tcheka, OGPU, NKGB, og NKVD. Jødene var så dominerende i det hemmelige politiet at en russer som falt i klørne på det hemmelige politiet, var så og si sikker på å bli torturert av jøder og henrettet av jøder. Solzhenitsyn lister opp de jødiske forbrytelser mot russere, ukrainere og hviterussere.
Jødene fortsatte å dominere Sovjetunionene under Stalin, da titalls millioner mennesker ble slaktet. Jødene var også totalt dominerende ved oppbyggingen og administrasjonen av slaveleirene som går under navn av Gulag-arkipelet. Hittil har den internasjonale jødedommen ikke innrømmet noen skyld for det som skjedde i de første tiårene av Sovjetunionens eksistens.
Solzhenitsyn dveler også ved jødenes dobbeltmoral og det ekstreme jødiske hykleriet. Solzhenitsyn nevner som eksempel på jødisk hykleri hvordan jødene nekter noen som helst generaliseringer om den jødiske karakter på bakgrunn av jødenes oppførsel i Russland og Sovjetunionen. Ifølge Solzhenitsyn var jødene ekstremt flinke til å generere negative karakteristikker om russerne, samtidig som de nektet noen som helst negative generaliseringer om seg selv. Det er aldri noenting som er jødenes feil. Alt er alltid andres feil. Chuzpah kaller jødene det. En standard for jøder, en annen standard for goyim.
Legg inn en kommentar