Som varslet i en annen post, har John Bevere talt under Europa-konferansen i Uppsala i sommer. I følge svenske Dagen, har han undervist om at det er hierarki mennesker i mellom i himmelen (takk til Bjørn Inge Midtgård for tipset), hvilket har vakt en viss oppsikt både i Dagen og på svenske kristenblogger (sjekk linker under artikkelen i Dagen).
Svenske Dagen antyder at dette er vanskelig fordøyelig i vår tradisjon. Min kommentar er at dette blir stadig mer fordøyelig etter som også det pinsekarismatiske lederskapet legger vekt på sin geistlige status. Dersom det er Guds vilje at det skal være hierarki i hans menigheter på jorden, så vil det vel også være hierarki i himmelen, hvor banalt det enn virker.
Pinsevekkelsens vugge, Asuza Street, var uttalt anti-hierarkisk. Pinseteologen Terje Hegertun, sier at pinsevekkelsens grunnverdier er anti-hierarkiske, fordi Ånden er utgydt over alle troende. Dette igjen er enkelt å koble til Luthers "oppdagelse" av det allmenne prestedømme.
Dermed har vi en linje fra pinsefestens dag i Apostlenens Gjerninger, via reformasjonen til Asuza Street, en linje som går utenom de kirkelige hierarkiene.
Dette er vår tradisjon, en tradisjon som hierarki-apostlene Peter Halldorf, Ulf Ekman og John Bevere har liten forståelse for.
Og for å legge ytterligere et perspektiv på dette: De eneste som tok imot Barratts budskap om Åndens dåp, var den såkalte Frie Bevegelse med over 200 forsamlinger, ledet av Erik Norquelle. Den Frie Bevegelse var i stor grad anti-hierarkisk og ikke-institusjonell.
I 1916 vendte Barratt seg mot den ikke-institusjonelle formen disse menighetene hadde, og sammen med Lewi Pethrus gikk han inn for å danne institusjonelle menigheter etter såkalt "bibelsk mønster".
Dette førte til splittelse i omtrent samtlige Frie Forsamlinger, hvorpå mange Frie Venner organiserte seg i pinsemenigheter. På den måten ble den eneste bevegelsen som tok i mot Barratts budskap ødelagt. Den siste Frie Forsamling ble splittet og omorganisert til en pinsemenighet i 1948. Etter det har Pinsebevgelsen i Norge stagnert.
Barratt var aldri i Asuza Street. Lederen for Den Frie Bevegelse, Erik Nordquelle, heller ikke. Men Nordquelle var preget av de samme ikke-hierarkiske og ikke-institusjonelle verdier som preget Asuza Street. Selv om Barratt ikke dannet et vanlig kirkesamfunn, gikk han aldri ut av den tradisjonelle pastor-rollen som han hadde med fra metodistkirken. Barratt dannet i praksis modell for den karismatiske, multi-talentfulle predikanthøvdingen som pinsekarismatikere stadig er på jakt etter.
Dette tenker jeg er noe av bakteppet for at pinsekarismatikere i dag tar imot karismatiske hierarki-apostler uten motforestillinger.
Jesus sa: Men dere skal ikke la noen kalle dere 'rabbi', for én er deres mester, og dere er alle søsken. Og dere skal ikke kalle noen her på jorden 'far', for én er deres Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere 'lærere', for én er deres lærer: Kristus. Den største blant dere skal være deres tjener
Innlegg
4 kommentarer:
Hur tänker han? Jag tror han är påverkad av amerikansk framgångsteologi. Högerkristendom som egentligen inte har ett dugg med kristendom att göra utan är den amerikanska drömmen av att alla kan göra karriär och ska bedömmas utefter detta.
Men
Hieraki i Guds rike. Knappast. Alla kommer att vara lika. Det finns inget som säger att det ska vara olikheter i skrifterna tvärtom. Men däremot kommer det att vara en hierarki under tusenårsriket det kommer att regeras av en grupp som står nära Gud
Veldig vanskelig å skjønne dette med et hierarki - selv i tusenårsriket slik Rolf skriver - at en gruppe mennesker skulle regjere med alskens verdslige maktmidler - disse som står nær Gud. I det hele tatt vanskelig å tenke seg dette at Gud skulle regjere over verden med makt, dvs. militært og på annet vis, ut i fra visse regjeringskontorer i en hovedstad. For en "nedtur" for Guds rikes verdier tenker jeg, i forhold til Han som sa: Mitt rike er ikke av denne verden .. hadde det vært så hadde mine disipler sloss for det. -
Torgeir
I avisintervjuet henter Bevere nok en gang argumenter fra GT. Bevere vil gjerne ha Moses-lignende ledere i menigheter i dag, men jeg ser ikke at han ivrer for matreglene og skilsmissebrevene fra Moses. Det er altså en teologi uten prinsipper, man velger ut det som passer.
I intervjuet sier Bevere retorisk om demokrati:
"Moses forsøkte ikke å være populær blant folket: "Skal vi avgi stemmer om vi skal bygge gullkalven elller ikke?" Han gjorde ikke det, han sa at det var feil."
Men hva har dette å gjøre med menighetsliv i NT? Da det oppsto en konflikt ved den daglige utdelingen, foreslo apostlene at menigheten kunne finne syv menn til tjeneste ved bordene. Apostlene FORESLO. Og menigheten syntes forslaget var bra og var ENIG. Deretter var det MENIGHETEN som fant frem til syv egnede personer. Dette er et slags omvendt hierarki.
Apostlene i NT oppførte seg slik Bevere gjør narr av i sin Moses-retorikk fra GT.
Når man bygger en gullkalv, mener man egentlig at Gud ikke fins. Da er det fint at noen er tydelige og sier at Gud fins.
De første kristne var tydelige. Derfor ble de satt i fengsel, fikk munnkurv og ble pisket. Men det er en kortslutning å mene at det å være tydelig om Jesus automatisk betyr at det er ok med hierarki i menighetslivet.
Are skriver: "Barratt dannet i praksis modell for den karismatiske, multi-talentfulle predikanthøvdingen som pinsekarismatikere stadig er på jakt etter."
Interessant perspektiv, både ifht Barratt som forbilde, og dagens pastorideal.
Thomas
Legg inn en kommentar