søndag, desember 17, 2006

Blogging og støy

- Slå av det skramlet der, kunne min generasjon i ungdommen høre av våre foreldre når vi spilte musikken vi likte. Musikk i mine ører var støy i mine foreldres ører.

I forrige post handlet mange av kommentarene om støysending. Noe som i mine ører i utgangspunktet var "ren logisk musikk" måtte jeg til slutt innrømme kunne oppfattes som nedlatende utsagn om andres intelligens og integritet. Mitt ordvalg ble oppfattet som så støyende at det var vanskelig å få til en dialog om det egentlige innholdet.

Men jeg er redd at støysendingen fra denne bloggen ikke er over med dette. Det er mye som er "god musikk" i mine ører, som vil oppfattes som støy av andre. La oss ta ordet "foretakskirke" som jeg introduserte for ett år siden, og som av Geir Lie omtales som en deskriptiv term. En nøktern definisjon for noen, et nedsettende uttrykk for andre.

Jeg går om dagen og funderer på en ny verdi i min liste over menighetsverdier, nemlig denne: Åndens ledelse - ikke pastor.

Jeg er redd enkelte av bloggens lesere vil kunne oppfatte denne som såpass støyende at man ikke føler seg fristet til å delta i noen dialog om innholdet. Min hensikt er ikke å såre mine pastorvenner, men å beskrive hva jeg er på vei bort fra og hvor jeg har tenkt meg, i likhet med de andre verdiutsagnene i høyrespalten.

Spørsmålet blir da - hva skal vi gjøre i et fellesskap hvor deltagerne har så forskjellig oppfatning av hva som er støy og hva som er musikk? I tradisjonelle menigheter har man løst det ved å ha egne samlinger for ulike kulturer, ungdomskultur, voksenkultur, etc.

På den annen side er jeg glad for at bloggen har lesere som ikke bare applauderer innholdet. Jeg har mottatt nødvendige korrektiv fra både husmenighetsvennlige og - skeptiske. Noen ganger kan musikken min bli vel sterk. Da må jeg finne meg i klager på "støyen". Og den håper jeg at jeg fortsatt får, i form av nødvendige korrektiv.


Share/Save/Bookmark

11 kommentarer:

Anonym sa...

Åndens ledelse ikke pastor

Mange radikale formuleringer og provokasjoner har kommet opp i mitt hjerte eller helst hode?

Men denne overgår nok det meste..?

Jeg ser likevel at det kan være en sannhet her.

Men samtidig så sier vi noe om "den sanne ufeilbarlige siste åpenbaring av den fullkomne menighet?" ?

Jeg bruker av å til å tøyse med at jeg tilhører den eller noe lignende. "Den siste fullkomne manifestasjon av avslutningens hellige overvinnere - menigheten av hellighetens riddere"

Med det mener jeg å si at jeg tror ikke denne fullkomne menighet finnes eller kommer til å finnes.

Men la oss ikke gi opp å jage mot fullkommenheten. Tom Erlandsen sa en gang at han ikke kunne skjønne hvorfor folk var så redde for å bli fullkomne.

Men la oss være forsiktige med å tråkke på andre - spesielt viss vi sitter i glasshus.

Nå er jeg opptatt, på tross av sykdom, hvordan skal jeg komme i gang med det vi nå har snakket om det siste halvåret? Jeg spør Gud: "Hva gjør jeg konkret - hva kan jeg gjøre?"

Are Karlsen sa...

Tore,

Jeg er sikkert naiv. Det er nok ikke mange som tror det, men jeg er ikke ute etter provoserende formuleringer. Jeg skal lage en post der jeg forklarer litt nærmere hva jeg mener med "Åndens ledelse - ikke pastor". Det er først og fremst strukturer som binder folk jeg er ute etter.

Jeg har sansen for din selvironiske distanse. Den må man også ha.

Anonym sa...

Are:
Selv om dine synspunkter til tider har vært og er utrolig provoserende, har jeg aldri opplevet dem som støy. Det er de underliggende holdningene som for meg har vært plagsomt støyende.

Din måte å bruke ordet støy på, i eksemplet med musikkformer vi liker/ikke liker, viser at vi i denne sammenhengen kan ha oppfattet ordet støy på to forskjellige måter.

Enda en gang:
Dine synspunkter er ofte utrolig provoserende og nødvendigvis utfordrende, selv om de ikke alltid er like revolusjonerende. (De fleste av oss har vært ute en vinternatt før...). Fortsett for all del og del dine hjertsaker, men ikke la det som av noen opppfattes som negative og nedlatende holdninger rope så høyt at vi andre ikke hører hva du sier. Det er støy.

"Åndens ledelse - ikke pastor".
Spennende å se hvor dette fører deg hen. Noe særlig bibelsk kan det vel neppe være...

Ivar Kvistum sa...

Hei, Are

Du skriver: "La oss ta ordet "foretakskirke" som jeg introduserte for ett år siden, og som av Geir Lie omtales som en deskriptiv term. En nøktern definisjon for noen, et nedsettende uttrykk for andre."

Hvorvidt en term er deskriptiv eller ikke, handler først og fremst om hvordan den blir brukt, ikke hva den objektivt inneholder.

Ordet blir ikke brukt deskriptivt av dere husmenighetsfolk. Det blir brukt som en stående påminnelse om hva man ønsker å skape et alternativ til.

Jeg har for øvrig hamret ned noen tanker om kristen debatt- og maktretorikk på bloggen min, hvis noen har lyst til å titte.

Anonym sa...

Jeg er selvfølgelig enig med deg, Ivar, i at det er måten et ord på benyttes, og ikke ordet isolert sett, som avgjør om det skal forstås som en deskriptiv eller normativ/normerende term.

I den grad jeg kvalifiseres som tilhørende "husmenighetsfolk", vil jeg likevel hevde at jeg mente å bruke termen deskriptivt. Bortsett fra i humoristiske lag (hvor alle kjenner referanserammen (dvs. denne bloggen), bruker jeg kun termen her (på bloggen, altså). Og jeg tror definitivt ikke jeg er den eneste som velger å bruke termen her på bloggen som et deskriptivt synonym for en "tradisjonell" (også deskriptiv term) menighet.

Ivar Kvistum sa...

Ja, Geir

Det blir som med karikaturtegnerne som oppnår den ønskede effekten ved å forsterke bestemte trekk.

En anarkistisk aktivist på blitzhuset er nok mer tilbøyelig til å bruke betegnelsen "klassepurk" om politiet enn det du finner blant pensjonerte fruer på Uranienborg.

Så kan man selvsagt si at termen er deskriptiv i og med at det er et faktum at politiets jobb er å beskytte samfunnsordenen, som per definisjon er et klassesamfunn. Men alle vil vel se hvordan ordet er verdimessig ladet - selv om det henviser til forhold som er faktisk riktige.

Ved å framheve en bestemt egenskap ved en kirke - nemlig "foretaket" - og bruke denne som forstavelse i et nyord, skaper man et begrep som i høyeste grad er ladet.

Det kommer tydelig fram hvis jeg velger en annen egenskap som mange av disse menighetene har felles og framhever den på tilsvarende måte. Da får jeg slikt som:

Familiekirke
Folkekirke
Samlingskirke
Undervisningskirke
Musikkirke
Stormenighet
Aktivitetskirke

etc.

Anonym sa...

Enig med deg igjen.

Men konteksten her på bloggen (slik jeg har skjønt det) har vel primært vært å betone de mest iøynefallende kontrastene mellom husmenigheten (inkl. husmenighetens idealer) og en tradisjonell menighet. Og de fleste husmenigheter er ikke-aktivitetsstyrte (aktivitet i betydningen virkegren), mens tradisjonelle menigheter er basert på frivillig aktivitet i ulike virkegrener (hvilket selvsagt ikke impliserer fravær av fellesskap, det finnes forøvrig mange typer berettiget fellesskap).

Nettopp ved å legge inn en parentes om at ordet "foretaksmenighet" ikke skulle forstås harselerende, anså jeg det legitimt og plassmessig økonomisk å bruke ordet her på bloggen.

Ja, ordet "foretaksmenighet" har definitivt fått en negativt ladet valør her på bloggen. Men nettopp fordi ordet, her på bloggen, har fått status som ord, mener jeg det må være berettiget å bruke dette ordet når man samtidig poengterer at det her ikke skal forstås i sin sedvanlige betydning (altså i polemisk forstand, men som deskriptiv term [som likevel ikke frarøver "foretaksmenigheten" å være så mye mer, som du selv korrekt viser v.h.a. en rekke ordkombinasjoner]).

Når det er sagt: "Vi andre" trenger å påminnes det faktum at en "tradisjonell menighet" kan være alt det du nevner avslutningsvis, og mye annet positivt også.

Are Karlsen sa...

Ivar og Geir,

Takk for tankevekkende dialog om bruken av termer, spesielt "foretakskirke".

Are Karlsen sa...

Ivar,

Din post Ordets makt - en glosebok var tankevekkende.

Hersketeknikkene varierer kanskje noe fra miljø til miljø.

Anonym sa...

Hei Are!

Lenge siden jeg har deltatt på bloggen din.

Jeg lurte på én ting i forbindelse med dine funderinger rundt "Åndens ledelse - ikke pastor".

Hvordan leder Ånden i praksis? Dvs, hvordan utarter Åndens ledelse seg i en menighet og blant mennesker?

Andreas

Are Karlsen sa...

Andreas,
Beklager sent svar!

Jeg holder på å skrive på en post som utdyper hva jeg legger i "Åndens ledelse - ikke pastor". Den kommer i løpet av dagen, tenker jeg.