fredag, desember 22, 2006

Åndens ledelse - ikke pastor

Begrunnelsen for utsagnet "Åndens ledelse - ikke pastor" er enkel: I det Nye Testamente finner vi ikke menigheter ledet av pastorer, men vi finner sterke beskrivelser av Åndens ledelse. Pastor-rollen må vi til kirkefedrene for å finne. Såvidt jeg vet er det ingen uenighet blant kirkehistorikere på dette punktet.

Vi har i lengre tid avvist lederskap her på bloggen, og sagt "ikke ledere", "ikke pastor", "ikke hierarki". Med henvisning til bibelske verdier som tjenerskap og gjensidig underordning.

Men det betyr ikke at Jesu´ menighet skal være uten ledelse. Jesu´ menighet skal være ledet av Kristus som er menighetens hode, ved Hans Hellige Ånd.

Hvordan arter Åndens ledelse seg i en menighet?

For det første ved at Han leder den enkelte troende inn i gode gjerninger. Dernest ved at Han gir menigheten gaver i form av mennesker med åndelig og menneskelig utrustning. Alle troende er således en gave til menigheten. Disse gavene kommer til uttrykk i det kristne fellesskapet, slik Paulus beskriver: "Når dere kommer sammen brødre, så har hver og en av dere noe å bidra med". (Fritt gjengitt).

Som bakteppe for verdien "Åndens ledelse - ikke pastor" er innsikten om at menigheten ikke skal være et foretak, men et fellesskap, et livssfellesskap. Min erfaring tilsier at hierarkiske strukturer, som pastorrollen er en del av, ikke er egnet til å fremme fellesskap.

Uten pastor og uten lederskap, det vil si uten hierarki, betyr det at alle troende står på samme "organisatoriske nivå". Egentlig blir det irrelevant å snakke om menigheten som en organisasjon. Den er en organisme. Bibelen beskriver den også som Jesu´ kropp, hvor Jesus selv altså er hodet.

Dette er det vanskelig å praktisere i "stormenigheten", det vil si i tradisjonelle menigheter. I stormenigheten er det andre verdier som tvinger seg fram. For eksempel hierarki. Og dermed makt. Det blir et poeng i seg selv å samle så mange som mulig på ett sted, under pastorens prekestol. Det representerer makt. I hierarkiske organisasjoner er makt fremste verdi. Stormenigheter er egnet til å vise makt, men er lite egnet til å dekke enkeltmenneskers behov. Stormenigheter representerer en fristelse som vi må motstå.

Hit er jeg kommet i min "stykkevise" forståelse av hva Bibelen lærer om menigheten. Men jeg innser også at Gud gjennom hele kirkehistorien har brukt ufullkomne organisatoriske strukturer og menigheter. Og selv om vi forsøker å følge det idealet jeg beskriver, vil vi fortsatt være i en tilstand av ufullkommenhet.

"Åndens ledelse - ikke pastor" vil av enkelte oppfattes som svermeri. Men jeg tror at det er i ferd med å bre seg en erkjennelse av at vi i større grad må slippe til den nye dimensjonen - den Hellige Ånds ledelse. Jeg tror en vektlegging på dette vil skape et mer dynamisk menighetsliv.

Pinsepioneren T.B Barratt hadde et fantastisk motto: "Fram til urkristendommen". Hans motstand mot å organisere Pinsebevegelsen hierarkisk, hadde sin begrunnelse i en lignende verdi, nemlig "Åndens ledelse - ikke organisasjon". Barratt inkluderte pastoren i sin menighetstenkning. Dermed nådde han ikke helt fram til urkristendommen, men satte seg fast i oldkirken, i kirkefedrenes hierarkiske tankebygninger.

Dagens kirkelige fornyelse har satt fokus på diskontinuiteten mellom kirkefedrenes hierarkiske tenkning og urkirken ledet av Ånden, slik den er beskrevet i Det Nye Testamente. Den store kirkereformatoren Martin Luther så denne konflikten, men valgte å utsette oppgjøret.

Jeg tror oppgjørets time er kommet.

Jeg har skrevet noe om dette tidligere i posten Menighet uten menneskelig lederskap, som viser til et interessant intervju med Frank Viola, en amerikansk husmenighetsprofil og forfatter.

Her sier Frank Viola blant annet at den lederskapsløse menigheten med Kristus som Leder, er en del av menighetens DNA. Det er slik menigheten er skapt og tenkt å fungere.

Denne posten har også en interessant debatt med 25 kommentarer.

Dessuten har Sjur skrevet en artikkel med tittelen: Hva om løsningen er helt opp ned? Der finner du linker til mye annet stoff om emnet.

Dersom du har lyst til å lese hva andre på nettet tenker om lederskapsløs menighet, både positivt og negativt, sjekk denne linken:

Lederskapsløs menighet


Share/Save/Bookmark

14 kommentarer:

Espen sa...

Dette har vært diskutert en del i USA også, synes denne kommentaren hentet fra simplychurch.com (http://www.simplychurch.com/2006/10/5_signs_of_a_he.html) er relevant og kan være interessant for flere.
----

One of the urgent issues in the growing (dare I say fledging )house church movement in the USA is the subject of leadership. It seems we are at odds with the institutional/program-based church so much we have swallowed the idea that “What was bad for them is bad for us.”

In longing to move away from top-down, pyramidal leadership and decision making and the potential dangers of hoarding power by a few, we seem to have moved away from a very biblical position as well: God calls men by the Holy Spirit to be leaders in the church!

Consider just a few, well-known verses:

But we request of you, brethren, that you appreciate those who diligently labor among you and have charge over you in the Lord and give you instruction, and that you esteem them very highly in love because of their work. I Thess 5. 12-13 (A.D. 50)

Clearly there were leaders in this freshly planted church of 6 months in Thessalonica. Paul implores the flock to appreciate and esteem their hard-working leaders, all baby Christians at that!

Be on guard for yourselves and to all the flock, in which the Holy Spirit has made you overseers, to shepherd the church of God which He purchased with His own blood. Acts 20. 28 (A.D. 56)

Paul urges the elders of the house churches in Ephesus to “be on guard” for themselves and their flocks and to “care for the church” which the Holy Spirit made them overseers or leaders.

This is a true saying, If a man desires to oversee, he desires a good work. 1 Tim.3:1 (A.D. 61)

Here Paul gives “carte blanch” support to the idea that to be an overseer in Jesus’ church was a noble goal, for any man!

I exhort the elders among you, as your fellow elder… shepherd the flock of God among you, exercising oversight not under compulsion but voluntarily, according to the will of God; and not for sordid gain, but with eagerness; nor yet as lording it over those allotted to your charge, but proving to be examples to the flock. I Peter 5: 1-3 (AD. 63)

Peter, an apostle and an elder, writing to the disciples scattered throughout Asia, further describes the place – and the pitfalls – of leadership in the church.


“Call No Man Your Teacher…”

Countless times over the past five years we were given the verse from Mt. 23 “Call no man teacher, for you are all brothers...” as THE proof text for having little or no human-headship in the house church. Somehow this sounds attractive, I do agree, but it just isn’t biblical.

Let’s read the context! Mt. 23: 8-12.

“But do not be called Rabbi; for One is your Teacher, and you are all brothers. And do not call anyone on earth your father; for One is your Father, He who is in heaven. And do no be called leaders; for One is your Leader, that is, Christ. But the greatest among you shall be your servant. And whoever exalts himself shall be humbled; and whoever humbles himself shall be exalted.”

First of all, the context of Mt. 23 is the great discourse and exposure of the scribes and the Pharisees – which we should notice takes place just three days before Jesus’ crucifixion. I can not imagine that Jesus is giving a “power verse” for the modern house church movement under these conditions!

Secondly, what does it mean to not call anyone your father? Does that mean my own natural father? Or someone else? How do we get at the true meaning of Jesus’ words?

Good exegesis warns us: “It can’t mean now what it didn’t mean then!” Let me ask you this straightforward question: What did that crowd (and His disciples) hear Jesus say when they heard Him on the steps of the Temple?

“Oh, I see, later when we gather together in our homes, we need to be careful to not exalt men and just simply come together as brothers and sisters, equals under Christ. Jesus is alone is our Teacher and Leader…”

To call no man teacher or father was in the context of Jesus strongly denouncing the scribes and Pharisees who made religion a matter of “externals” and self-promotion! In the following verses (Mtt. 23:13-33) Jesus follows up this rebuke with even harsher words in the “The Seven Woes” and calls them indiscriminately: “Hypocrites, Blind Guides, Fools and a Brood of Vipers”!

The scribes and Pharisees are under attack, not leadership in the church! Jesus will build (and has always built) His church on the foundation of humble, servant leaders - but leaders nonetheless!! Whenever we get too cute or unique with our interpretation of Scriptures, I think that ought to raise “red flags” in the back of our minds.

“Interpretation that aims at, or thrives on uniqueness can usually be attributed to pride (an attempt to ‘out clever’ the rest of the world), a false understanding of spirituality (wherein the Bible is full of deep truths waiting to be mined by the spiritually sensitive person with special insight), or vested interests (the need to support a theological bias, especially in dealing with texts that seem to go against that bias). Unique interpretations are usually wrong.” (Gordon Fee, How to Read the Bible for All Its Worth)

May this response stir us all on to diligence and to be workman who “rightly divide the word of truth”.

Thanks for reading. I hope this is helpful.

Yours for the Least in the Kingdom,

Jeff Gilbertson

sjur jansen sa...

Alle bibelversene i innlegget over har vi behandlet tidligere i dette vesle bloggmiljøet. Tiden begynner å bli knapp før jul. Jeg rekker ikke å ta punkt for punkt på nytt akkurat nå, men skal lage en oppsummering senere hvor jeg viser en annen tolkning enn hva innlegget over står for.

Men til dere som er for lederskap, hva skal lederen bestemme egentlig? Hvilke sanger som skal synges? Hvem som skal lage mat? Hvem som skal få preke eller få lov til å si noe? Visjonen for de neste fem årene?

Mener dere at det er umulig å være en hyrde hvis man ikke har rett til å bestemme?

Bjørn Inge Midtgård sa...

Du nemner Barratt - men Erik Andersen Nordquelle var langt meir radikal sjå

http://home.c2i.net/DeGamleStier/boeker/ErikA/erik.a.html

Nokre sitat frå Asbjørn Froholt si bok:

”Det kristendomssyn han representerte kan oppsummeres slik: Han ønsket en opplevd kristendom. Han mente at den som hadde opplevd Gud på den rette måten, ville være glad og fornøyd i sitt kristenliv. Man skulle ikke lenger behøve å be om noe da man jo allerede hadde fått alt i Kristus. Dermed skulle man bare takke og lovprise Gud for det man hadde (i Kristus Jesus). Den gleden man da fikk, ble oppfattet som et bevis på at opplevelsen var fra Gud.Erik Andersens syn på menighetsliv må også å ha virket som rusk i øyet på de fleste innen de etablerte menigheter. Man skulle ikke ha noen pastor, ingen eldstebrødre, ingen musikk, intet barnearbeid, ingen forening av noe slag, ingen innskrivning av medlemmer. Det er rimelig å anta at de fleste mente at et slikt menighetssyn ville føre til kaos og anarkistiske tilstander.”

”Erik Andersen synes inntil 1907 ikke å ha tilskyndet til bygging av menighetslokaler eller å ha stiftet noen menighet på noe sted. Heller ikke ser det ut til at han deltok i innsettelse av eldstebrødre eller tjenere der hvor det var fast virksomhet før han kom. Han var nærmest en "vandrecharismatiker" som reiste rundt med et budskap om frigjørelse, ofte rettet til mennesker som allerede var kristne. Likevel er det ingen grunn for å tvile på at også mange av tilhørerne i Torvgaden 7 kom fra et ikke-kristent miljø.Erik Andersen mente at alle kristne tilhørte det samme fellesskap, og at alle menneskelige ordninger som skapte skille mellom grupper av kristne var forkastelige. Dette syn førte til sterk kritikk av alle etablerte samfunn. Særlig de frikirkelige samfunn ble utsatt for heftige angrep fra hans skarp penn."

Mvh
Bjørn Inge Midtgård; Austevoll

Are Karlsen sa...

Bjørn Inge Midtgård,

Morsomt at du minner om Nordquelle. Jeg hadde faktisk tenkt å nevne han i denne posten. Jeg kjenner til det nettstedet du viser til, det dannet utgangspunkt for en post jeg viet Nordquelle:
Nordquelle og jeg.

Ja, jeg anser at Nordquelle stod for mye av det samme som dagens husmenighetsbevegelse.

Både han og det miljøet han var en del av er uhyre interessant. Husmenighetsveteranen i Norge, Tore Lende, har fortalt at han faktisk er blitt påvirket fra dette miljøet.

Takk for innspillet!

espen sa...

Knapt med tid her også, men jeg gleder meg til å lese oppsummeringen din Sjur.

Jeg tenker at lederskap heller har med det eksempelet du er for andre og ikke hva du bestemmer.

Den beste analogien tror jeg en finner i familien, der foreldre først og fremst lærer (og leder) barna sine via eksempel (om de vil eller ikke).

Tore Lende sa...

Kanskje mitt inspill i denne debatten kan være artikkelen jeg hade i Vårt Land i sommer om "korsets makt"

Se: http://lende.no/korset

Ellers vil jeg nevne at jeg for tiden går og tenker på hva jeg skal bruke neste år til - hvordan leve ut det livet vi drømmer. Pga av sykdommen, er ikke alt så forutsigbart. Dette jeg har skrevet på denne siden er bare høyttenkning - vet ikke om det er realistisk. Men det kan kanskje gi andre noen ideer også

http://lende.no/aapent

PS
Ellers så synes jeg det er gledelig at Nordquelle diskuteres

sjur jansen sa...

Espen

Når folk i dag bruker ordet leder, så ser man for seg en som er hovedmotor gjennom samlingene. Lederen foreslår sanger som skal synges, tar initiativ til hvilke temaer man skal samtale om, runder av måltidet og holder kanskje en liten preken hver gang. Til vanlig er det få konflikter der lederen må skjære igjennom og bestemme. Likevel bestemmer lederen hele tiden.

Jeg ser for meg en annen rolle for husvertene. Det er å åpne hjemmet og sørge for ytterammene for samlingen. Jeg tror ikke man bør forminsker tradisjonelle lederskapsmenigheter til husmenigheter. Paulus beskriver samlingene på en måte der alle deltar.

I Det nye testamentet drukner vi i oppfordringer om å være tjenere, søsken osv. Vi får også oppfordringer om å besøke folk i fengsel, gi et glass vann osv. Og når disiplene diskuterer hvem av dem som er størst, setter Jesus et barn midt blant dem og holder armene beskyttende rundt. Alt dette viser et tjenerlandskap.

De få gangene vi på norsk oversetter greske ord til ”leder”, menes det som regel veileder. Men noen få ganger er betydningen en eller annen form for styringsoppgave. Dette kan være sekretærfunksjoner eller tillitsmannfunksjoner for den saks skyld. Eller prosjektledelse. Eller selvsagt muligens en sjef for husmenigheten. Men så langt jeg kan forstå, fantes det ikke ledere med gjennomskjæringsrett over menigheten. Når Paulus beskriver menighetens samling virker det ikke som at det sto en som bestemte hvilke sanger som skulle synges. Finnes det noen eksempler på at en eldsteperson har bestemt noe over menigheten? Jeg tror ikke det.

Men jeg tror det fantes tjenere med initiativ og evne til å motivere. Initiativene blir ikke borte om vi fjerner sjefene.

Jeg tar for meg de bibelavsnittene som bruker ordet leder her:
http://byggemennesker.blogspot.com/2006/12/det-kan-ikke-ha-vrt-mye-lederskap-i.html

Når det gjelder hyrdebegrepet, så har jeg laget en oppstilling her:
http://www.byggemennesker.no/tjenertabell.html

”Å ikke kalle noen for far”, krever en egen artikkel. Må komme tilbake til det.

Forøvrig er jeg bare halvveis enig i ditt foreldreeksempel. Foreldre har gjennomskjæringsrett, og det er bra.

espen sa...

Takk for oppsummeringen. For meg er spørsmålet først og fremst hvor stor gjennomskjæringsrett en eldste/pastor/tilsynsmann har (slik jeg forstod en av artiklene dine så gikk du med på at de kan ha en "passiv" gjennomskjæringsrett).

Dette krever for min del først og fremst en del egenstudie.

sjur jansen sa...

Espen, jeg har skrevet litt om farsbegrepet her:

http://byggemennesker.blogspot.com/2006/12/vi-skal-ikke-kalle-noen-for-far-eller.html

turid sunde sa...

Nå er det av forskjellige grunner, lenge siden jeg har hilst på dere.
Dette innlegget mitt hører kanskje ikke helt til i sammenhengen det står i, men det har i høyeste grad med Åndens ledelse å gjøre.

Vil bare ønske dere et skikkelig godt år i 2007!!
Sitter og ser litt på et program fra noe av det som skjer ute i verden på kristenfronten. Det er vel verd å se som en motvekt mot nyttårskavalkadene på våre nyhetskanaler på TV`n, for der er det ikke mye oppmuntrende å se. Vi trenger å vite litt om at vi får tusenvis av nye søsken verden over, hver dag. De er jo tjukkeste slekta vi har - de vi skal tilbringe livet i himmelen sammen med. Et resultat av at Jesus ikke bare kom som barnet i krybben, men Han stod opp!!!!
Klikk inn på www.bennyhinn.org, gå til TIYD( This is your day), og se på programmet for 29.12.06.
Kos dere med gode nyheter om hva vår elskede Herre fortsatt gjør, og ha et riktig godt nyttår alle sammen!!!

Are Karlsen sa...

Takk Turid!

Jeg ønsker deg og dine et velsignet nytt år!

Haavard sa...

Spørsmål til sitat
"Egentlig blir det irrelevant å snakke om menigheten som en organisasjon. Den er en organisme."

Dette nettstedet diskuterer akkurat dette:

http://kingdomgrace.wordpress.com/2008/07/23/organic-organization-vs-corporate-institution/

Can we truly conceive of the church as an organism instead of an organization? - (Tony Sundermeier via Bill’s blog)

Frankly, no you can’t. Because (A) people tend to organize, and even organisms are organized in and of themselves, and (B) implying that organism is a binary opposition to organization would require ignoring chunks of the New Testament.

Slik starter debatten, sjekk nettstedet for videre debatten der.

Jeg selv ville tro som deg at menigheten er en organisme i og med det er en relasjon med Gud og hverandre. Vanskelig å tro at det er et slags organisasjonsforhold i en kjærlighetsrelasjon.
At vi lett kan lage organisasjon er gjerne når relasjonen blir mer og mer pliktbasert (vil jeg tro) og ikke kjærlighetsbasert.

Selvfølgelig må en jo velge å søke Gud som i en vanlig relasjon, for at relasjonen skal være levende, det går ikke av seg selv hele tiden.

Are Karlsen sa...

Haavard,

Hyggelig at du aktualiserer en gammel post!

Jeg var nettopp innom den bloggen. Jeg skal sjekke opp den debatten du nevner.

I dag ser jeg en annen blogg som tar opp organisasjon kontra institusjon, noe jeg tror er relevant i denne sammenhengen:

A Resistant Organization

Haavard sa...

Are,

takk for linken du sendte, veldig interessant. Vi er så vant til å planlegge hva andre skal gjøre, men gjerne spør hva de andre vil gjøre og så kan vi hjelpe de som vil gjøre noe. Uvant, men interessant å se hvordan det kan fungere i praksis.

En annen ting er å finne de(n) enkelte gudgitte gave(r) den enkelte har så de kan fungere i de. Det er å tjene andre, løfte andre opp med de gaver og talenter de har.