fredag, oktober 19, 2007

Husmenigheten: Feire de små seire

Flere kommentarer oppfordrer meg til å skrive om husmenigheten vår. Det passer bra, for jeg har hatt en liten post i tankene en stund.

Jeg sluttet som administrativ leder i Filadelfia (Oslo) for å starte husmenighet sammen med min kone for 3 år siden. Ut fra det verdigrunnlaget vi ønsket menigheten skulle bygge på, tok jeg kontakt med venner i narkomiljøet i Sandefjord. Her var det kristne som ikke lenger hadde noe menighetsfellesskap.

Nå har vi holdt på i snart 3 år. Vi har i prinsippet hatt samlinger hver uke, bortsett fra den perioden da alle medlemmene ved et sammentreff avtjente fengselsstraffer samtidig. I stedet for vanlige samlinger, reiste jeg da rundt og besøkte dem i fengslene. Det gir muligens begrepet cellemenighet en ny betydning.

I disse dager går jeg rundt og feirer en liten seier: For første gang har menigheten hatt samling uten at verken jeg eller min kone var til stede.

- Vi leste i Bibelen og ba Fadervår, fortalte Thom i telefonen. Thom er eldste i menigheten. Antageligvis Norges eneste metadonbrukende eldstebror. Vel, vi bruker ikke begrepet eldste eller andre titler. Thom funker som koordinator og sørger for at det blir samlinger. Da han satt i Ringerike fengsel var han kirketjener i fengselskirken.

Det første året holdt vi samlingene hjemme hos oss. Da hadde menigheten også et navn: Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord. Etter det har vi holdt samlingene i hjemmene til de medlemmene som ønsker det.

Nå har vi ikke lenger noe navn på menigheten. Navn institusjonaliserer og skaper skiller mot andre kristne. Nå er vi kun kristne som samles i Jesu´ navn. Et navn som forener alle kristne.

Ellers er det ingen kobling mellom bloggen og husmenigheten. Nesten ingen av medlemmene har PC eller bruker internett. Jeg forteller dem av og til om mine nettaktiviteter. Men debattene og temaene her på bloggen preger aldri våre samlinger. Ordet hierarki har knapt nok vært nevnt, for eksempel. Bloggen setter altså ingen agenda for husmenigheten.

Men det betyr ikke at det som debatteres her på bloggen er mindre vesentlig. Det er bare det at folk som kommer rett fra gata og ikke har menighetsbakgrunn, har litt andre behov.

Liturgien i våre samlinger er enkel: Spise sammen (med varierende vektlegging på det), dele liv, lese fortløpende fra Bibelen, dele tanker omkring dagens bibeltekst, frie refleksjoner og innslag, be sammen.

Vi har ingen møteleder. Vi gjør som Paulus oppfordrer til: Snakker én av gangen, ikke i munnen på hverandre.

Mine drømmer for menigheten er vekst. Åndelig og personlig vekst og vekst i antall. Jeg ser fram til "kaoset" den dagen da våre hus og leiligheter ikke lenger rommer menigheten.

Jeg har skrevet mye om husmenigheten tidligere. Klikk her for 20 poster om husmenigheten vår.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Grasdalen


Share/Save/Bookmark

mandag, oktober 08, 2007

Det nye kirkelige økosystemet

Det har vært skrevet mye om kirkelige paradigmer her på bloggen. Det tradisjonelle paradigmet hvor hierarki og makt er fremste verdier. Og det nye, men også opprinnelige paradigmet hvor korset og tjenerskap er fremste verdier.

Til disse paradigmene hører det også økosystemer, som er like diametralt forskjellige. Kort beskrevet: I det tradisjonelle økosystemet samler kirken inn økonomiske midler til sin egen drift. I det nye økosystemet, samler kirken inn midler til alt annet enn seg selv.

Den tradisjonelle kirken er opptatt av makt og eiendeler. Ofte sitert statistikk (blant andre av Aril Edvardsen) sier at 95 % av menighetenes økonomi går til interne behov. Å bygge store kirker for å kunne samle mange på ett sted, er intet annet enn maktsyke.

Behovet for ansatte i kirkelig sammenheng, er umettelig. Stadig mer av arbeidet må gjøres av profesjonelle utøvere. Siden kirkens oppdrag er enormt, vil dette til enhver tid sprenge alle grenser for tilgjengelige ressurser.

Selv det vi kaller misjon, er med tiden blitt vedlikehold av statiske strukturer. Veksten i den tredje verden er enorm, men lite av den foregår i våre misjonsfilialer, hvilket er en naturlig følge av at disse er preget av moderkirkenes verdier.

De fattige menighetene derimot, som jeg velger å kalle husmenighetene, har ingen egen eiendom og ingen ansatte. Midlene som samles inn går dermed til andre formål. I det nye Testamente finnes det kun ett legitimt innsamlingsformål: De fattige. Lindring av menneskelig nød.

Det nye økosystemet vil gi kirken en helt annen fokus, en helt annen kontaktflate og en helt annen dynamikk. Den samme kontaktflaten som Jesus hadde. Hvorfor er det ikke naturlig for kirken som skal være Jesu kropp, å følge Jesus?

Religionsforskning viser at de kirkene som fokuser mest på de fattige, også er de som vokser mest. Vekst skal ikke være vårt motiv for å hjelpe fattige, men veksten viser på åndelig sunnhet.

En illustrasjon på hva eiendommene koster kirken: På TV-nyhetene her om dagen fikk vi høre at Den norske Kirke, dvs. statskirken, har et vedlikeholdsbehov på 8 milliarder kroner.

Er det slik at jo mer velstående en kirke er, jo finere kirkebygget er og jo større budsjettet er, jo mer brukes på de fattige? Nei, det er tvertimot. Jo mer velstående kirke, jo mindre til de fattige.

I det nye kirkelige økosystemet, knyttet til husmenighetene, går de innsamlede midlene fra menighetene til de fattige.

Hvilken betydning vil dette ha for mennesker som har det vondt?

Hvilken betydning vil det ha for kirken?

Jeg gleder meg til å se det.


Share/Save/Bookmark

søndag, oktober 07, 2007

Dagens foto: Markens grøde


Share/Save/Bookmark

Fotoliv

IMG_3757_1.JPG
"Studio"
Foto: Are Karlsen

Dette er et mobilt studio satt opp for anledningen på jobben.

Foto er ikke bare hobby for meg, jeg har litt nytte av det på jobben, også. For eksempel til å ta reklamefoto.

Bildet ved siden av viser et enkelt, mobilt studio som vi har anskaffet i det siste. Jeg har lært mye om mobile studioløsninger på bloggen Strobist, skrevet av en amerikansk fotojournalist. Han introduserte meg for radiostyring av blitzer. Dermed kan blitzen - eller blitzene - plasseres helt uavhengig av kameraet. Dette utstyret er det lett å bruke on location, også. Bildet viser de to radiostyrte blitzene idet de fyrer av, styrt av en radiosender på kameraet jeg bruker.

Vårt enkle studio består av et par stativer til å holde oppe bakgrunnen. Så to blitzer som kan styres manuelt inklusive tre radio transcievere. Videre ønsker jeg meg to superkompakte blitzstativer og to superkompakte paraplyer med en spesiell brakett for å sette opp blitz og paraply sammen. Dermed har vi et komplett mobilt studio, som jeg bortsett fra bakgrunnssystemet kan få i dataryggsekken min.

Bildet nummer to, viser kamera og blitzer med radiosendere påmontert.

Dagens bilde "Furu i solnedgang" viser hva en radiostyrt blitz kan brukes til. Uten den ville trærne bare vært svarte silhouetter.

Så litt nostalgi: Her om dagen fikk jeg av en god venn en fotoveske med en Nikon EM 1979-modell og full av objektiver og tilbehør. Bildet (tatt med mobiltelefonen) viser hvor lite og kompakt dette analoge speilrefleks-kameraet er i forhold til det Canon EOS 30D som jeg bruker nå. Helt til høyre min gamle 2004-modell Canon PowerShot G5.

Jeg visste ikke om Nikon EM, men dersom du googler får du opp mange nettsteder med detaljert info og mange begeistrede brukere. Kameraet er superenkelt med bare én opptaksmodus - blenderprioritert automatikk.

Jeg er fristet til å kjøpe film og prøve dette Nikon-kameraet.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Furuer i solnedgang


Share/Save/Bookmark

lørdag, oktober 06, 2007

Lille-helvetet

VL logo
Vårt Land

Journalist Astrid Dalehaug Norhaug har over tid forsøkt å kartlegge hvilken innflytelse beskyttelsesteologien har i norske menigheter.

Det kryper en slange langs gulvet i norske menigheter. Mange pastorer, som jo liksom skal være hyrder og passe på sine menigheter, vet om den, men lar den være i fred.

Når slangen biter, setter den en tanke i offeret. En tanke som aldri slipper taket: Du går ikke trygg noe sted, dersom du ikke er lydig mot Gud og den han har gitt autoritet, din pastor.

Slangen gjør det som skulle være himmel på jord til et helvete. Også i pinsemenigheter får denne slangen krype fritt omkring.

Journalist Astrid Dalehaug Norheim har forsøkt å følge sporene av dette i flere artikler i Vårt Land i det siste. 5. oktober skrev hun kommentarartikkelen Pastorens lydige barn. Her tar hun for seg John Beveres bok "Under Guds beskyttelse", som er behørig omtalt her på bloggen og på byggemennesker.no, og gir et innblikk i de overgrep denne læren representerer.

Hun avslutter sin artikkel med en henvisning til artikkelen her på bloggen og et sitat herfra: «Kirkelig lederskap vil per definisjon over tid sørge for en ubibelsk utvikling, fordi selve ideen om at det kristne fellesskapet må ha et hierarkisk lederskap er basert på forutsetninger som strider mot bibelske verdier».

Journalisten har brukt Tore Lende som "konsulent" i sin research. Jeg spurte Tore i dag om hvor lenge det er siden han begynte å skrive om dette giftige fenomenet, og fikk vite at det var 7 år siden han la ut sin første artikkel på nettet med tittelen Lederskap - makt over folket. I tilllegg har Tore skrevet innlegg i Vårt Land og nevnt dette i intervjuer. Og i mange kommentarer her på bloggen.

Men hvorfor er det ingen såkalte hyrder (pastorer) som reagerer?


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Grasdalen


Share/Save/Bookmark

Mørkets makter

Hvorfor blir kristne samlinger mørklagt? To bilder jeg nylig har vist her på bloggen viser mørklagte kristne samlinger. Fra Oslo Spektrum og fra teltmøter i Sandefjord.

Det var dette fenomenet som for 4-5 år siden trigget min erkjennelse av at noe var riv ruskende galt med utviklingen i våre menigheter. Når man kommer sammen til fest, som for eksempel Sommerfestivalen på Hedmarktoppen, så sitter forsamlingen mørklagt. Samidig er det sterke spotlight på scenen, med den følge at de som opptrer der, ikke ser forsamlingen.

Altså forsamlingen sitter i mørket og ser på en godt opplyst scene, mens lederskapet på scenen ikke er i stand til å se forsamlingen.

Det har fått meg til å innse at det er slik lederskapet vil ha det. Det er viktig for lederskapet å bli sett. For dem å se forsamlingen er ikke like viktig. Heller ikke at de som sitter i benkeradene skal relatere til hverandre.

Altså: Forsamlingen er til for å gi lederskapet en plattform for sin tjeneste. Hierarkiet viser sitt sanne ansikt.

Se på dette bildet av en forsamling opp mot det bildet Bibelen gir av det kristne fellesskapet og finn fem feil.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Høsttegn


Share/Save/Bookmark