søndag, november 11, 2007

Gi kirken tilbake til Den Hellige Ånd!

”Han skal veilede dere til hele sannheten”, sa Jesus om Den Hellige Ånd. Bibelen beskriver Den Hellige Ånd som den som leder, veileder og taler til de kristne. Boken Apostlenes Gjerninger i Bibelen handler egentlig om Den Hellige Ånds gjerninger. Men etter ca. 70 år, synes det som om den Hellige Ånds gjerning ikke lenger var tilfredsstillende for ”ansvarlige” kristne. I stedet for Åndens ledelse og veiledning, begynte det å heve seg røster om at de kristne måtte ha ledere, biskoper og prester, som kunne sørge for at kirken ikke ble inntatt av vrang lære og splittet. Biskop Ignatius av Antiokia la grunnlaget for et hierarkisk presteskap, som ironisk nok i seg selv er en vranglære, og et brudd med sentrale bibelske verdier. Verdier som tjenerskap, gjensidig underordning, det allmenne prestedømme, alles myndiggjøring og deltagelse, og ikke minst et brudd på læren om Kristus som den eneste mellommann mellom Gud og mennesker.

I stedet for Den Hellige Ånds gjerning, fikk man altså det hierarkiske presteskapet. Presteskapet som tok Den Hellige Ånds plass sørget også for at Den Hellige Ånd ble svekket i de kristnes bevissthet. For eksempel i et ”kristent” land som Norge, er Den Hellige Ånd ukjent for folk flest, og den offentlige, kirkelige høytid da man skal feire Den Hellige Ånd, pinsen, er symptomatisk nok uten innhold.

Det geistlige hierarkiet har tatt Den Hellige Ånds plass som den som leder, veileder og taler til de kristne. Resultatet er ikke til å ta feil av: Vi har fått en kirke hvor den åndelige dimensjonen er sterkt svekket, og i stedet har vi fått såkalte gudstjenester hvor menneskelige, elitistiske prestasjoner innen kunst og kultur står i sentrum. Og i stedet for Åndens enhet, har vi fått de tusen hierarkiers splittelse.

Det kirkelige hierarkiet fyller våre kirker og menigheter med maktkamp, statusbegjær, stolthet og hovmod i en grad som med jevne mellomrom vekker interesse også i sekulære medier.

Før kirken kan gjenvinne sin åndelige kraft, må vi omvende oss og gi kirken tilbake til Den Hellige Ånd. Vi må gi avkall på hierarki, makt og status, og ta vårt kors opp og følge Jesus i tjenerskap og offer. Jeg tror ikke det finnes noen annen vei til sann fornyelse for kirken.

Etter 1900 år med kirkelige hierarkier, begynner det å gå opp for stadig flere hvor fjernt dette er fra bibelske verdier og forbilder. Allerede Martin Luther la et teologisk grunnlag for læren om det allmenne prestedømme, men trakk seg av realpolitiske årsaker fra å oppheve presteskapet da blodet begynte å flyte i gatene. Her til lands førte Hans Nielsen Hauge deler av disse verdiene ut til folket, til stor motstand fra hierarkistene. Pinsevekkelsens vugge, Asuza Street, var sterkt preget av egalitære verdier i følge troverdige vitner. I våre dager føres debatten stadig bredere i alle kirkelige sammenhenger, noe forrige post viser.

Tiden er inne til å gi kirken tilbake til Den Hellige Ånd!

Les også Jonas Lundstrøms post Församlingen behöver EN tydlig ledare.


Share/Save/Bookmark

22 kommentarer:

anny sa...

Dette er noe av det sterkeste jeg har lest på lenge, Are!
Men....jeg opplever at det koster MYE!i alle fall for min del..

Eller...kanskje jeg har misforstått. at egentlig det som "koster" er kun mitt eget kjød og egen stolthet??

Eksempel:
På kafebesøk i Gjøvik med mine foreldre, og i en hyggelig stund med de, så ser jeg en mamma med sin datter med en stor svulst i hodet.

Jeg tenkte at jeg har Jesus, og hva gjør jeg med det overfor disse??

Og en gang da jeg var leder i et firma, en av mine ansatte fikk meget alvorlig kreft. Igjen.jeg tenkte: Jeg har Jesus, HELBREDEREN i mitt liv, har jeg noe ansavar her??

Gjett a ...hva som skjedde!!!!!!!!
Men kjdet og stoltheten i mitt eget liv synes å hindre Jesus å fungere...eller er det noe annet her, for å se den Hellig Ånd fungere??

Dag Selander sa...

Fungerar verkligen din kamera i hierarkiskt miljö både på prest + kantorn i den förre posten.

Herren ser till sitt folk oansett hierarkiske strukturerna.

Are Karlsen sa...

Anny,

Den Hellige Ånds gjerning er mangfoldig. I vår del av verden ser vi ikke så mange kraftgjerninger, under og helbredelser. Vi har alle spekulert på hvorfor det er slik.

Jeg tror vi skal ta med oss disse spørsmålene inn i det fellesskapet vi tilhører og søke Herren sammen. Men la oss også huske på at Bibelen taler ikke bare om helbredelsesunder, men også om kjærlighet og omsorg for de som lider. La oss bruke det kristne fellesskapet også til dette.

Kanskje det er en balanse mellom kraft og kjærlighet i Guds rike?

Are Karlsen sa...

Dag,

Det var barnedåp i familien, så jeg benyttet anledningen til å ta bilder. Det var en trivelig atmosfære med en folkelig prest.

anny sa...

Are, så veldig bra sagt, det du svarer meg her !! :-)
(Jeg er en - for? - spontan person og bare begynner å rable ned ord, da jeg blir begeistret, som i går, da jeg leste det du skrev).

Men om jeg tar to sekunder og tenker litt til, ja, selvfølgelig: Kjærligheten og omsorgen mellom oss kristne er alfa og omega (Jfr 1. Kor 13)!!

Men hvorfor ser mange av oss "kraftige-gjerninger-folk" ikke så lett dette? Har det noe med bakgrunn og gjøre? Mye slit, (en må produsere "kraftige gjerneinger" for å få det til... Jfr mange alenemødre blant oss) og lite hvile og omsorg ??

Je bære undres...som totningen sier..

Men ja, tror verden hungrer etter nettopp kjærlighet og omsorg.

"Gud sett meg i stant til å ...både å ta imot det, men og å gi det!"

Er det da Guds Rike er nær? Når Hans folk viser omtanke og kjærlighet til trengende? (Da og sikkert...)

Turid Sunde sa...

Kjære Annymor! Dette kunne vi tatt på kammerset, men siden jeg fant det her, så kommer kommentaren her:
Hva er motsetingen mellom helbredelse og kjærlighet og omsorg? Mulig jeg blir litt for ivrig på Den Helige Ånds vegne, men er ikke dette noe av grunnen til at vi ikke ser så mye mirakler i Norge og vesten forøvrig? Nettopp fordi vi nesten unnskylder oss for at vi synes det er helt topp med mirakler? Er ikke det lov uten å nesten få skyldfølelse?
Jeg skal få meg ei ny hofte på fredeg, men jeg må nå innrømme at jeg hadde sett det som et tegn på både kjærlighet og omsorg, om jeg kunne ruslet ut av sykehuset uten operasjon.
Sier ikke at det er Guds skyld om dette ikke skjer, for så langt jeg kan se i min Bibel, så er det dårlig med sykdommer i himmelen som Han kan sende ned til meg. Jeg vet jeg lever i en verden som vi mennesker har overgitt til djevelen, så den saken er grei. Men jeg skjønner ikke forskjellen på helbredelse og kjærlighet.

Stemmer det ikke også at den dama du bad for hadde fått beskjed av lege at det fantes ikke noe annet enn et mirakel som kunne redde livet hennes? Hun ble jo helbredet når du bad og lever den dag i dag? Det tror jeg hennes mann og barn opplevde som omsorg og kjærlighet, eller??
Jeg skjønner hva som menes med dette med kjærlighet og omsorg - og for all del!!! --det trenges i denne sprøe verden vi er en del av! Men vi må ikke dytte hverandre ned i grøfta igjen hver gang noen av oss blir litt begeistret!

Tross alt så sa Jesus at alt var fullbragt! Synd og sykdom ble bekjempet, eller?? Det sies aldri at vi ikke skal si at all synd er sonet. Ingen ville finne på å si det. Hvorfor ikke det dersom vi ikke skal ta hele pakka?

Jeg er helt enig med Are i at vi må gi menigheta tilbake til Den Hellige Ånd. Han er den personen i guddommen som er her på jorda nå. Gir vi ikke Han plass, så får ikke Gud plass. Gud Far og Jesus er ikke her nå. Det er Den Hellige Ånd som er i verden nå. Det er så utrolig viktig å gi Han plass, ellers blir det ikke menighet for da blir Gud borte.

Da blir det bare kjøtt igjen. Vi er advart mot å fullende i kjød det som er begynt i ånd.

Ja, ja Anny. Slik gikk det. Kanskje jeg blir enda mer ivrig enn deg, men da må jeg bare leve med det. Jeg vil ikke gi meg på hvor viktig og alvorlig det er med Den Hellige Ånds gjerning i verden. Enten det er mirakler,under, rådgivning eller andre former for hjelp. Og så er det viktig å huske at ingen ting er verdt noe dersom det ikke er kjærlighet bak.

anny sa...

Turid, vi to er jammen en viktig menighet....for hverandre, eller for meg!!!

Du lærer meg så mye!

Jeg har en merkelig holdning overfor Are som overfor pastoren, at:"Du har rett og jeg har feil!" Dette skjer liksom så fort hos meg, og det er MITT problem, ama!

Dette er IKKE pastorens eller Ares feil, men at JEG SELV SLITER MED Å SE MITT ANSVAR OG MIN VEG I DETTE!!

Ho ho, må fortelle at jeg ba for begge disse jeg nevnte, det kostet MYE å gjøre det. Ja, for meg koster det å være lydige mot den Hellige Ånd! åssen opplever dere andre på bloggen det?

Som leder, at jeg evt kom på første side i VG som lederen som "...frustrerte sin STAKKARS DØDSSYKE ansatte...og "krevde"....og ba...", synes jeg så for meg VG sin første side!!

Og babyen, der en kafegjest blander seg inn i privatlivets fred hos en stakkars mamma og bestemor til den syke lille babyen, huff!!

Men etter svette og kamp, jeg møtte den lille babyen med følge ute på gangen og spurte forsiktig (jada, selvfølgelig), og de tok veldig imot mitt forslag om bønn og ikke har jeg møtt de siden for å høre åssen det gikk med barnet, men de opplevde omsorG opplevede jeg faktisk..

Men nå er jeg litt flau over å fortelle dette, for mange har bedt for så mange flere enn meg
og opplevd mange flere helbredelser enn meg!

Men Turid, jeg trenger deg, til å hjelpe meg å se klart!
Takk Turid!

Anonym sa...

Ja at ikke man forsår dette etter å ha lest i bibelen i ca 5 minutter er meg ubegripelig.

Noe som vi også bør legge merke til er at Jesus sier at han hater nikolaittenes lære som etter det jeg har forsket på innhold flere ting som ikke er bra blant annet det hierarkiske.

Joh. Åpen. 2: 6 Men den ros skal du ha, at du hater nikolaittenes gjerninger, slik jeg selv gjør. – 15 Også du har noen hos deg av samme slag, de som holder seg til nikolaittenes lære. 16 Vend om! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med sverdet som går ut av min munn.

Dessuten: 3: 14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: 15 Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! 16 Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.

- 22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Amen. Nettopp; la oss høre den Hellige Ånd i menigheten igjen. Jesu rike velsignelse - Kjell

Tore Lende sa...

Risky business
Å gi Den hellige ånd ledelsen vil kreve en total forandring av både det ene og andre. For eksempel synes det helt klart at Jesus forkynte og den første menigheten praktiserte en slags økonomisk egalitarisme/likhet og rettferdighet - som om vi skulle sende rundt kollektkorgen med budskapet:
Har du noe å gi - så gi
Trenger du noe?
Så ta!

Er vi rede for slike radikale forandringer?

Are Karlsen sa...

Anny og Turid,

Jeg forstod ikke ordentlig Annys første innlegg:

"Og en gang da jeg var leder i et firma, en av mine ansatte fikk meget alvorlig kreft. Igjen.jeg tenkte: Jeg har Jesus, HELBREDEREN i mitt liv, har jeg noe ansavar her??

Gjett a ...hva som skjedde!!!!!!!!" Sitat slutt.

Vantro meg skjønte ikke at den damen ble helbredet. Jeg trodde Anny uttrykte skuffelse.

Men helbredet ... så herlig!!!!!!!!!!!

Nå mente jeg heller ikke å sette forbønn for syke opp mot omsorg. Hva jeg mener er at vi behøver begge deler. Både Anny og Turid har rett: Bønn for syke kan selvfølgelig være uttrykk for omsorg. Omsorg og kjærlighet skinner også igjennom i det Anny skriver.

Men jeg har hørt syke mennesker fortelle at de ikke opplever at alle såkalte helbredelsesmøter formidler omsorg.

Anny og Turid, fortsett å be for syke! Og prøv det jeg skriver! Og fortell om hva Gud gjør på Gjøvik!

Turid Sunde sa...

Are. En ting som har skjedd her, like i nabobygda, var nettopp ei dame som skulle ut på samme operasjon som jeg skal. Legen ble først sint fordi noen hadde rotet med røntgenbildene. Til slutt var han enig. Et mirakel hadde skjedd.
Det var ingen ting å operere på - hofta var helt ny. Er det ikke flott!!

Tore! Det med den kollektkurven har jeg tenkt på og snakket om mange ganger. Har faktisk hørt litt tanker rundt å gjøre akkurat det du sier, men foreløpig har jeg aldri sett det har skjedd noe sted. Men det er egentlig på tide!! Vi er jo søsken som kan dele med hverandre. Og skulle det komme en på møtet som foreløpig ikke ville kalle seg åndelig søsken med oss, så ville kanskje opplevelsen av et slik tilbud bli så overraskende og stort, at han / hun kanskje ble et søsken pga kjærlighet som ble vist i praksis.

Når jeg skrev det siste her - kjærlighet vist i praksis- så tenker jeg over hva jeg sier FOR FØRSTE GANG. Ikke for tidlig!! Er det flere av dere som synes det høres helt sprøtt ut å si det?? Hvor mange hundre ganger har jeg sagt det og hørt det? "Kjærlighet i praksis". Finnes det motsatte egentlig?? Finnes det kjærlighet som ikke vises? Jeg bare lurer på hvor mye dumt en skal si og høre uten å tenke over det?
Og for ordens skyld - nå snakker jeg absolutt til meg selv!!

Tore Lende sa...

Kjærlighet i praksis...

Turid reiser spørsmålet, finnes det kjærlighet som ikke er i praksis?

Jeg leser en bok om tienden av Stuart Murray. Han sier forøvrig at tienden er bibelsk, men ikke kristen - og han sier at noen kristne gir trolig for mye!!! Og han stiller noen spørmsål:

Hva om skulle begynne å tenke penger på en ny måte? Hva ville det bety hvis…?

• Hvis vi identifiserte konsumerismen som den mest ødeleggende avgud i vår tid og gjorde en fast beslutning om å motstå den…?
• Hvis vi gikk til en erkjennelse av overdreven individualisme styrker grepet denne avguden har på oss og i våre liv fornektet disse kulturelle hinder?
• Hvis vi snakket åpent om finansielle spørsmål med venner vi har tillit til og på den måten brøt trelldommen fra disse tabuene?
• Hvis vi i disse samtalene utforsket hvordan vi tjener våre penger, våre holdninger til våre eiendommer, våre verdier og prioriteringer, vår livsstil, våre avgjørelser og forbruk og sparing?
• Hvis vi diskuterte hvor mye vi skulle gi bort og til hvem, hvordan administrere vår givertjeneste og når vi skal gjøre forandringer?
• Hva om vi diskuterte mulighetene for å flytte inn i et mindre hus eller flytte til et annet (billigere?) nabolag?
• Hva om vi bestemte at noe av vår formue og inntekt ble stilt til disposisjon for mer trengende?
• Hva om vi anså pengene vi brukte på vår egen menighet som medlemskap i en klubb eller lignende – at et egentlig ikke har noe med å gi, vi bare finansier vår egen ”pastoral care” og møteplass?
• Hvis vi visste at de vi delte disse tankene med, håp og frykt ville være ærlig og ikke dømmende – uten å være påtrengende men likevel livsviktige, følsomme, men også modigere og fremtidstrettede?
• Hvis disse vennskap og samtaler involverte en slags gjensidig ansvarlighet hvor hver deltaker inviterte til å gi og motta oppmuntring.
• Hvis vi må denne måten kunne bygge en forsamling som tydelig skilte seg ut i dagens individualistiske lykkekultur?
• Hvis vår forsamling ga oss undervisning og hjelp til å utvikle evner og verdier som er en forutsetning for slike vennskap – og hvor dette kan bli diskutert?
• Hvis vi studerte disse prinsippene som et jubelår eller nystestamentlig koinonia – og vi undersøkte hvordan dette oppfinnsomt og skapende kun utvikles og utvides i vår lokale sammenheng.
• Vi spurte oss om vi virkelig behøvde de kirkebygninger og lignende vi hadde eller om vi kanskje skulle dele dette med en annen forsamling, klubb eller gruppe?
• At vi diskuterte nybygger, reparasjoner, fornyelser og lignende med andre, med fattige, med flyktninger…….?
• At vi diskuterte behov for stab og ansatte og heller bruke penger til misjonsvirksomhet?
• Velge å betale for en ansatt eller hjelper i ett fattig område..?
• At vi bare valgte menighetsledere som var kjent som venner med de fattige…?
• At vi ga vårt byggefond som katastrofehjelp et sted?

Are Karlsen sa...

Tore skrev om kollektkurven:

"Har du noe å gi - så gi
Trenger du noe?
Så ta!"

Jeg har sett ting blant folkene i husmenigheten når det gjelder generøsitet og det å hjelpe hverandre økonomisk, som har forundret meg. Og lært meg noe.

annhy sa...

Til Ares siste post:
Ja, viktig at vi lærer å gi.
Og viktig å lære å stole på Gud økonomisk....Jo, Gud fins! eller...? (som et svar på sum a sum a rum på blogggen her)

Ragnhild Schanke sa...

Vil bare gi min tilslutning til den lobservasjon i artikkelen som viser til at kirkens lederskap endret seg fra å være et åndelig kraftsenter til å bli et lære-politi. Derfor kreves det embetseksamen i teologi, dvs stort sett dogmehistorie, for å bli menighetsleder i de aller fleste av verdens hierarkiske kirker.

Lærepolitiet skal sørge for at alle underkaster seg de historiske bekjennelsesformularer som meget detaljert uttaler seg om ting vi ikke vet så mye om.

I stedet for å søke og erfare Gud skal man tenke korrekt om Gud. Undring blir tolket som vantro. Tlbakeholdenhet med bastante utsagn om Guds vesen og Kristi menneskelige/gudddommelige natur blir effektivt stoppet ved trussel om yrkesforbud og eksklusjon.

Det hierarkiske kirkeveldet gir ikke rom for dem som søker Guds Ord og studerer Bibelen uten at de har det som yrkeskarriære.

Man møter derfor ikke argument med argument, men med tradisjonens påstander som altså ikke trenger å begrunnes.

Dette er etter min mening et betydelig problem. Men løsningen må likevel erflektere mer over lederskap enn det jeg til nå har funnet i husmenighetsbevegelsen.

God søndag.

Are Karlsen sa...

Spennende, Ragnhild!

Et annet perspektiv på dette kan være at det var læren, teologien, ordet som opprinnelig var det åndelige kraftsenteret ("evangeliet er en Guds kraft til frelse") som stod til alle kristnes disposisjon. Det ble istedet fratatt folket og brukt av lederskapet som et maktinstrument over kirken.

Jeg tror ikke at vi behøver noe annet maktsentrum i Guds menighet enn Ånden og ordet. For å gi Ånden og ordet tilbake til de troende, må vi fjerne lederskapet som har lagt beslag på det.

"Gi menigheten tilbake til Ånden", kan da følges opp av parolen "Gi Ånden og ordet tilbake til menigheten!"

Ragnhild Schanke sa...

Godt poeng. Selvsagt var kraften knyttet til Ånden i Ordet. Og i en egalitær samling av mennesker vil alle kunne dele sine innsikter med hverandre. Så langt er jeg enig med dere.

Det betyr altså at funksjonen ledelse skjer uformelt, uten formelt mandat. Det er det Weber kaller karismatisk lederskap, noe som ikke er ineffektivt. Kanskje er det bedre enn et byråkratisk embetsverk, men man bør likevel være klar over hva som skjer, og hvem som tar initiativ til hva, og hvem sine synspunkter som blir stående uimotsagt. Særlig når en person påstår å ha hørt fra Gud.

Anonym sa...

Så foretakskirken var god å ha når familien Karlsen trengte en kirkelig seremoni.

Are Karlsen sa...

Anonym (med IP-adresse 80.212.2 i Eina telesentral, Oppland),

Jeg foreslår at du holder min familie utenfor denne debatten.

ivar sa...

Ja, hvem kan denne sarkastiske, dømmesyke totningen være? Jeg legger merke til at den samme ip-adressen opptrer på bloggen til en viss pastor Hansen.

Sjur Jansen sa...

Eina-personen (som har tidvis oppkobling også til Dokka) har kommet med usaklige innlegg lenge. Dette kommer frem av bloggstatistikkene som er åpne for alle. Jeg oppfordrer vedkommende til å holde seg til åpne innlegg, for man skjerper seg gjerne da.

Anonym sa...

Ja, Sjur. Det ser ut til at noen bruker anonymiteten som strategi når de har til hensikt å sverte mennesker på måter som ellers bryter med det møysommelig oppbygde imaget som Guds menn.

Det man ikke kan gjøre under fullt navn, konstruerer man i stedet skreddersydde identiteter for.

Det er klart fallhøyden blir stor når de i andre sammenhenger moraliserer mot anonymitet.

Uansett tror jeg det faller inn under bestemmelsen mot å vitne falskt mot sin neste.

ivar