søndag, november 25, 2007

Skiftenøkkel, type gigantisk

I går kveld kl. 23 ringte det på døra. Dørklokka virker så brutal når den ringer midt på natta. Hvem kan det være? Mine venner fra rusmiljøet kommer innom av og til, selv om det er nokså sjelden.

Jeg åpner døra. Der står Tom Einar (fingert navn), med sine store øyne og magre kinn.
- Kan du gjøre meg en tjeneste?
Den ene hånda hans er skjult bak ryggen. Livet har fart hardt med Tom Einar. I en bilulykke ble han stygt kvestet. Det førte til en lam arm og et delvis lammet ben, som han trekker på når han går.
- Eh - klokka er elleve ..., sa jeg unnvikende.
- Kan du oppbevare denne, så jeg ikke gjør noe galt med den?
Han lar en gigantisk skiftenøkkel gli ut av ermet.
Jeg skjønner umiddelbart poenget, og ler.
- Drikker du julebrus? spør han.
- Jada.
Så trekker han fram to julebrus, en av dem fra det andre ermet. Han hadde fått de på Frelsesarméen samme kvelden.

Senere samme natt, når min kjære og jeg står på badet, skjer det fatale. En av kranene, som over tid hadde gått stadig tregere, går i stykker slik at vannet ikke lar seg stenge av. Den blir stående å renne varmt vann.

Jeg ante ikke hvordan jeg skulle åpne et slikt blandebatteri for å komme til stoppemekanismen. Internett, sa min kone, og fant info fra produsenten. Dermed fikk vi åpnet det, og så at vi måtte bruke en stor tang for å skru av neste del.

Tang? Nei, den gigantiske skiftenøkkelen som Tom Einar hadde levert et par timer tidligere! Med det enorme momentet den hadde, klarte vi å skru opp et over 20 år gammelt korrodert blandebatteri, og fikk stanset det rennende varmtvannet.

Tom Einar er en av de hvileløst vandrende rusmisbrukerne på leiting etter lindring. Hans ødelagte kropp legger ytterligere smerte til. Jeg har kontakt med en lege og advokat for å få Tom Einar inn på et medisineringsopplegg. Også legen og advokaten har et selvstendig, personlig engasjement for å hjelpe Tom Einar. Hensikten er at han skal få roet seg ned og eventuelt komme inn på LAR (Legemiddel-assistert rehablitering).

Det er ikke første gang jeg opplever tilsynelatende tilfeldigheter med Tom Einar. Ved et par andre anledninger i det siste, når jeg har arbeidet med saken hans, har det skjedd pussige sammentreff av tilfeldigheter hvor han har vært involvert. Når jeg tenker tilbake på skiftenøkkelen i går kveld og de andre tilfellene, kjenner jeg en underlig varm forventning. En følelse av at det er En som har en finger med i spillet. Noe med ferdiglagte gjerninger, og så videre.

Jeg har forhåpninger til hva som skal skje med Tom Einar.


Share/Save/Bookmark

4 kommentarer:

ivar sa...

Apostelen Peter avbildes ofte med en nøkkel.

Hvorfor ikke skiftenøkkel?


ivar

Kvindøl sa...

Det var en inspirerende historie fra hverdagen (selv om det var søndag). Jeg synes alltid at det er spennende å høre om mennesker som virkelig vandrer i "ferdiglagte gjerning". Det er mye "støy" i livet som kan hindre oss i å "høre", og ikke minst gjøre. Kanskje vi (forhåpentligvis ofte vil jeg si, for min egen del) lever ut Guds gjerninger uten at vi vet det?

Ellers vil jeg bare takke for bloggen som jeg har vært fast leser av i halvtannet år! (Siden jeg leste om Wolfgang Simsons besøk i Bergen på VL.no, og begynte å søke informasjon på nettet....)

Are Karlsen sa...

Ivar,

Ja, hvorfor skulle ikke en apostel ha en kontekstuell skiftenøkkel?

Are Karlsen sa...

Kvindøl,

Det var kjempehyggelig å høre fra en "anonym" leser. Takk for oppmuntring!