lørdag, desember 30, 2006

Frimodighet til husmenighet

Ett år er lang tid på en blogg, siden blogging er et relativt nytt fenomen. Time Magazine har nylig kåret "Du" til årets navn, med henvisning til alle som fyller nettet med innhold, enten det er video, bilder eller tekst.

Denne bloggen har i året som er gått, mer og mer blitt preget av ett eneste tema, nemlig husmenighet. Jeg, og flere med meg, er i ferd med å oppdage husmenighet, både i Bibelen og som egne erfaringer. Vi opplever at vi er i ferd med å grave fram sannheter og verdier som har vært mer eller mindre skjult helt siden de første kristne. Det vil si, ikke husmenighet i seg selv, men husmenighet som uttrykk for genuint bibelske verdier, og ikke bare som et improvisorium på grunn av forfølgelse eller i påvente av en "ordentlig" menighet.

Jeg synes dessuten vi har "utviklet" en interessant tilnærmingsmåte til et emne som kristne vanligvis har latt ligge på grunn av tilsynelatende bibelsk uklarhet, nemlig hva Bibelen sier om det kristne fellesskapets organisering. Tilnærmingsmåten har to ledd:

1. Definere bibelske verdier.
a) Gir det bibelske materialet oss mulighet til å definere visse verdier i forhold til det kristne fellesskapet?
b) Legger disse verdiene føringer på hvordan det kristne fellesskapet skal organiseres?

Her på bloggen har jeg svart et klart ja på disse to spørsmålene. De bibelske verdiene jeg ønsker å legge vekt på, har jeg listet opp øverst i høyrespalten på bloggen.

2. Sjekke om verdiene er i overensstemmelse med bibelsk praksis.
Praktiserte de første kristne de verdiene vi mener å kunne definere ut fra Bibelen?

Sjur Jansen har gjort og gjør et stort arbeide her. Han har nitidig studert og systematisert hva Bibelen lærer om det kristne fellesskapet. Han har publisert sine funn på nettet, og svært ofte har de funnet veien til denne bloggen. Sjur har brukt debatten som har oppstått til å studere materialet fra nye innfallsvinkler. Etterhvert er det blitt et omfattende forskningsmateriale av stor verdi.

Enkelte av våre meningsmotstandere har brukt kirkefedrene til å begrunne sine meninger. Dette har ført til at vi også har måttet sette oss inn i forholdet mellom kirkefedrene og de bibelske tekstene, og har kunnet konstatere at det er en stor diskontinuitet mellom disse.

I vår søken etter bibelske verdier, har vi "oppdaget" en nøkkelverdi i det tradisjonelle kirkeparadigmet som vi mener strider mot sentrale bibelske verdier, nemlig "hierarki". Når vi angriper denne nøkkelverdien, går vi løs på en vedtatt norm som gjelder praktisk talt alle kristne miljøer. En norm som oppebærer makt, identitet og privilegier for store deler av det kirkelige lederskapet. Å hevde og begrunne at denne normen, nemlig det religiøse hierarki, ikke har sin begrunnelse i Skriften, er en ambisiøs oppgave.

I det året som har gått, er min overbevisning om at ikke-hierarkiske husmenigheter ledet av den Hellige Ånd, er et genuint uttrykk for bibelske verdier, blitt forsterket, ikke minst gjennom debatten som er ført her på bloggen. Mitt ønske er å gi alle kristne frimodighet til å "ta ut friheten i Kristus" til å danne husmenigheter.

Selvfølgelig står vi ikke alene om våre synspunkter. Vi finner støtte hos både teologer og kirkehistorikere. Faktisk kan vi regne Martin Luther som en viktig premissleverandør, men sin lære om "Skriften alene", det allmenne prestedømme og tanker om husmenigheter.

Ny teknologi setter stadig sitt preg på samfunnet. Internett har gitt oss nye å måter å meddele oss på, hente informasjon og knytte kontakter og vennskap. Nettverksbygging kalles det. Akkurat som trykkekunsten var den teknologiske nyvinning som fremmet Luthers reformasjon, vil internett være en teknologi som fremmer dannelse av husmenigheter og nettverk.

Når det gjelder vår egen husmenighet, var vi 4 personer som "sognet" til menigheten ved årets begynnelse. Nå er vi 8 personer som har tilhørighet til dette fellesskapet. Men hva skal en si til det faktum at av de åtte er hele seks personer rusmisbrukere? Det kan sies mye om det, blant annet at det følger den bibelske oppskriften for husmenigheter:

Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud. Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, for at den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet. (1. Korinterbrev kapittel 1, 28-31).

Jeg ønsker alle et godt, nytt år, med visdom fra Gud, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning for mange!


Share/Save/Bookmark

fredag, desember 22, 2006

Åndens ledelse - ikke pastor

Begrunnelsen for utsagnet "Åndens ledelse - ikke pastor" er enkel: I det Nye Testamente finner vi ikke menigheter ledet av pastorer, men vi finner sterke beskrivelser av Åndens ledelse. Pastor-rollen må vi til kirkefedrene for å finne. Såvidt jeg vet er det ingen uenighet blant kirkehistorikere på dette punktet.

Vi har i lengre tid avvist lederskap her på bloggen, og sagt "ikke ledere", "ikke pastor", "ikke hierarki". Med henvisning til bibelske verdier som tjenerskap og gjensidig underordning.

Men det betyr ikke at Jesu´ menighet skal være uten ledelse. Jesu´ menighet skal være ledet av Kristus som er menighetens hode, ved Hans Hellige Ånd.

Hvordan arter Åndens ledelse seg i en menighet?

For det første ved at Han leder den enkelte troende inn i gode gjerninger. Dernest ved at Han gir menigheten gaver i form av mennesker med åndelig og menneskelig utrustning. Alle troende er således en gave til menigheten. Disse gavene kommer til uttrykk i det kristne fellesskapet, slik Paulus beskriver: "Når dere kommer sammen brødre, så har hver og en av dere noe å bidra med". (Fritt gjengitt).

Som bakteppe for verdien "Åndens ledelse - ikke pastor" er innsikten om at menigheten ikke skal være et foretak, men et fellesskap, et livssfellesskap. Min erfaring tilsier at hierarkiske strukturer, som pastorrollen er en del av, ikke er egnet til å fremme fellesskap.

Uten pastor og uten lederskap, det vil si uten hierarki, betyr det at alle troende står på samme "organisatoriske nivå". Egentlig blir det irrelevant å snakke om menigheten som en organisasjon. Den er en organisme. Bibelen beskriver den også som Jesu´ kropp, hvor Jesus selv altså er hodet.

Dette er det vanskelig å praktisere i "stormenigheten", det vil si i tradisjonelle menigheter. I stormenigheten er det andre verdier som tvinger seg fram. For eksempel hierarki. Og dermed makt. Det blir et poeng i seg selv å samle så mange som mulig på ett sted, under pastorens prekestol. Det representerer makt. I hierarkiske organisasjoner er makt fremste verdi. Stormenigheter er egnet til å vise makt, men er lite egnet til å dekke enkeltmenneskers behov. Stormenigheter representerer en fristelse som vi må motstå.

Hit er jeg kommet i min "stykkevise" forståelse av hva Bibelen lærer om menigheten. Men jeg innser også at Gud gjennom hele kirkehistorien har brukt ufullkomne organisatoriske strukturer og menigheter. Og selv om vi forsøker å følge det idealet jeg beskriver, vil vi fortsatt være i en tilstand av ufullkommenhet.

"Åndens ledelse - ikke pastor" vil av enkelte oppfattes som svermeri. Men jeg tror at det er i ferd med å bre seg en erkjennelse av at vi i større grad må slippe til den nye dimensjonen - den Hellige Ånds ledelse. Jeg tror en vektlegging på dette vil skape et mer dynamisk menighetsliv.

Pinsepioneren T.B Barratt hadde et fantastisk motto: "Fram til urkristendommen". Hans motstand mot å organisere Pinsebevegelsen hierarkisk, hadde sin begrunnelse i en lignende verdi, nemlig "Åndens ledelse - ikke organisasjon". Barratt inkluderte pastoren i sin menighetstenkning. Dermed nådde han ikke helt fram til urkristendommen, men satte seg fast i oldkirken, i kirkefedrenes hierarkiske tankebygninger.

Dagens kirkelige fornyelse har satt fokus på diskontinuiteten mellom kirkefedrenes hierarkiske tenkning og urkirken ledet av Ånden, slik den er beskrevet i Det Nye Testamente. Den store kirkereformatoren Martin Luther så denne konflikten, men valgte å utsette oppgjøret.

Jeg tror oppgjørets time er kommet.

Jeg har skrevet noe om dette tidligere i posten Menighet uten menneskelig lederskap, som viser til et interessant intervju med Frank Viola, en amerikansk husmenighetsprofil og forfatter.

Her sier Frank Viola blant annet at den lederskapsløse menigheten med Kristus som Leder, er en del av menighetens DNA. Det er slik menigheten er skapt og tenkt å fungere.

Denne posten har også en interessant debatt med 25 kommentarer.

Dessuten har Sjur skrevet en artikkel med tittelen: Hva om løsningen er helt opp ned? Der finner du linker til mye annet stoff om emnet.

Dersom du har lyst til å lese hva andre på nettet tenker om lederskapsløs menighet, både positivt og negativt, sjekk denne linken:

Lederskapsløs menighet


Share/Save/Bookmark

tirsdag, desember 19, 2006

Alter eller pyramide?

For ca. 3600 år siden, mens Farao bygget sin pyramide, reiste alle troendes far, Abraham, alter for den ene, usynlige Gud. Kontrasten mellom Guds mann og fyrsten dengang, var et forvarsel om hva som skulle bli de store verdimessige motsetningene i menneskehetens historie, nemlig korset og makten, forsoning basert på oppgivelse av egne privilegier og makt basert på utnytting av andre.

Men Abrahams etterkommere, Guds folk, ble også Faraos slaver, og ble pisket til å bygge maktens pyramide. "La mitt folk fare så de kan dyrke meg!", var Herrens befaling til Farao. La folket fare ut av Egypt, så de istedet for å bygge pyramide, kan bygge alter for Herren.

Dette er fortsatt et aktuelt tema for Guds folk. Skal vi bygge maktens pyramider eller skal vi bygge alter for Herren? Vi må velge mellom korset og forsoningen på den ene siden, og makten på den andre siden. Selvoppofrelsens tjenerskap eller maktens lederskap.

Kristenheten idag er full av religiøse pyramidespill. Sjur har gjort en ny interessant artikkel der han redegjør for de kirkelige pyramide-variantene.

Sjur spør om det var Guds plan å gjøre Kirken til en verdenspyramide med en pave på toppen? Eller en rekke apostelpyramider, hvor hver apostel bygget sitt eget internasjonale nettverk? Eller menighetspyramider og for den saks skyld husmenighetspyramider? Eller var det Hans tanke å gjøre nådegavebaserte pyramider, hvor personen med den sterkeste nådegaven skulle stå på toppen av pyramiden med makt over de med mindre nådegaver?

Les Sjurs artikkel her:

Var det nådegavepyramider i urmenighetene?

Det er feil å sí at hele kristenheten driver pyramidespill. I den norske pinsebevegelsen, for eksempel, var ordet "organisering" helt fram til 1960-tallet like negativt ladet som "hierarki" er på denne bloggen. Pinsebevegelsen ønsket ikke å bygge en religiøs maktpyramide. Idag blir disse verdiene sett på som ekstreme og hverken ønsket eller forstått. Under påskudd av overgrepene og forbrytelsene i Filadelfia, Knutby, er man i full gang med pyramidebyggingen.

Hva man åpenbart ikke ser, er at de største overgrepene i historien er gjort av "trygge" og hierarkiske organisasjoner (pyramider). Det var det katolske hierarkiet som kom opp med læren om avlat, og det var det lokale hierarkiet i Knutby som ga pastor Fossmo hans maktbase. Og den dag i dag er ikke den katolske kirke med alle sine seriøse organer istand til å hindre at deres egne prester i stort omfang utnytter gutter seksuelt.

Vi må alle være oss bevisst valget mellom korset og makten, som enkeltpersoner og menigheter. Selv Jesus ble fristet på dette, når djevelen sa til han "«Jeg vil gi deg makten over alle disse rikene med all deres herlighet." Men Jesus valgte korset. Og så utfordrer Han oss til hver dag å ta vårt kors opp og følge Ham.

Pyramiden eller korset? Vi er kalt til å velge korset og rive pyramidene!


Share/Save/Bookmark

søndag, desember 17, 2006

Blogging og støy

- Slå av det skramlet der, kunne min generasjon i ungdommen høre av våre foreldre når vi spilte musikken vi likte. Musikk i mine ører var støy i mine foreldres ører.

I forrige post handlet mange av kommentarene om støysending. Noe som i mine ører i utgangspunktet var "ren logisk musikk" måtte jeg til slutt innrømme kunne oppfattes som nedlatende utsagn om andres intelligens og integritet. Mitt ordvalg ble oppfattet som så støyende at det var vanskelig å få til en dialog om det egentlige innholdet.

Men jeg er redd at støysendingen fra denne bloggen ikke er over med dette. Det er mye som er "god musikk" i mine ører, som vil oppfattes som støy av andre. La oss ta ordet "foretakskirke" som jeg introduserte for ett år siden, og som av Geir Lie omtales som en deskriptiv term. En nøktern definisjon for noen, et nedsettende uttrykk for andre.

Jeg går om dagen og funderer på en ny verdi i min liste over menighetsverdier, nemlig denne: Åndens ledelse - ikke pastor.

Jeg er redd enkelte av bloggens lesere vil kunne oppfatte denne som såpass støyende at man ikke føler seg fristet til å delta i noen dialog om innholdet. Min hensikt er ikke å såre mine pastorvenner, men å beskrive hva jeg er på vei bort fra og hvor jeg har tenkt meg, i likhet med de andre verdiutsagnene i høyrespalten.

Spørsmålet blir da - hva skal vi gjøre i et fellesskap hvor deltagerne har så forskjellig oppfatning av hva som er støy og hva som er musikk? I tradisjonelle menigheter har man løst det ved å ha egne samlinger for ulike kulturer, ungdomskultur, voksenkultur, etc.

På den annen side er jeg glad for at bloggen har lesere som ikke bare applauderer innholdet. Jeg har mottatt nødvendige korrektiv fra både husmenighetsvennlige og - skeptiske. Noen ganger kan musikken min bli vel sterk. Da må jeg finne meg i klager på "støyen". Og den håper jeg at jeg fortsatt får, i form av nødvendige korrektiv.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Vindusvask



Oddbjørg er noen dager og besøker May Lene i Skottland. Jeg er hjemme med en liste over nødvendige gjøremål før jul, blant annet vindusvask. Det er så mye enklere når Oddbjørg er hjemme, da får jeg bøtta og redskapene servert med en kort instruksjon, og så er det bare å gå igang.


Jeg bestemte meg for å gå grundig tilverks og gjorde et søk på nettet på "vindusvask". Da kom jeg over denne fantastiske siden, Arkivet for nyttig informasjon, hvor jeg fant dette rådet:

Bruk litt zalo og litt salmiakk i kaldt vann (varmt vann fordamper og det blir bare såpe igjen på vinduet), bruk forvasker (eller fille) og vask vinduet.


Nal vinduet sidelengs. Bruk vindusskinn vridd opp i eddikvann på evt. rennmerker og rundt pakningen, og vinduet er gullende rent ...

Da var det bare å grave seg inn i skuffer og skap for å finne de nødvendige ingredienser. Salmiakk var ikke mulig å finne, så jeg spaserte ned til butikken i lav desembersol.


Og benyttet turen til å ta noen bilder på temaet "Lys og skygge".



Share/Save/Bookmark

mandag, desember 11, 2006

Sjur: Vis meg hilsningene, og jeg skal gi deg organisasjonskartet

I en lengre dialog i kommentarspalten har jeg mottatt råd som gjør at jeg ønsker å fjerne enkelte agressive formuleringer som skaper støy og forstyrrer dialogen. Jeg presenterer hermed en revidert utgave av posten. Ny tekst i grønt.

Det er noen som har funnet det opportunt å gjøre Bibelen vanskelig å forstå når det gjelder menighets- organisering. Så vanskelig at det ikke er mulig å forstå noe som helst, kan det virke som. Det opportune er at da er det fritt fram å gjøre som man selv vil. For eksempel etablere pastor-eide menigheter. Eller hierarkiske organisasjoner.

Sjur Jansen leser og dokumenterer. Og gjør det hele veldig enkelt. Så enkelt at ingen som har lært å lese kan være uenig med Sjurs konklusjoner.

Det eneste redelige dersom man likevel velger å organisere menigheten hierarkisk, er å si at Bibelen ikke er alene om å være vår kilde til lære, slik katolikkene gjør. De har gjort den kirkelige tradisjonen til en likeverdig læremessig kilde.

Men dette tok vi oppgjør med for 500 år siden, da Luther knesatte prinsippet "Skriften alene". Kirkens historie og tradisjon er imidlertid i våre dager i ferd med å bli løftet opp til de gamle autoritative høyder.

Det er opportunisme. Det er bekvemt å kunne støtte seg til kirkens tradisjon når Bibelen blir plagsomt radikal.

Det er en gjengs oppfatning at Bibelen er utydelig når det gjelder menighetsorganisering. Men er den virkelig det?

Bibelens husmenigheter var i praksis ikke organisert slik vi tenker oss organisasjon. I Det Nye Testamente er det en viktig faktor som vi utelater i våre organisasjonsmodeller: Den Hellige Ånd.

Er det slik at i vår tid er den Hellige Ånd kun en teoretisk størrelse, mens i urkirken var Han den som på en reell og konkret måte var Lederen for menigheten?

(Den kjente danske forkynneren Alfred Lorenzten holdt en preken om den Hellige Ånds betydning for menighetslivet i Oslo for snart 30 år siden. Den er vel verdt å høre på - her:

Alfred Lorentzen, Ånden: Et dynamisk menighetsliv.)

Sjur jobber videre med å kartlegge menighetslivet i Det Nye Testamente. I posten De usynlige pastorene i NT studerer Sjur hilsningene i Paulus brev. Paulus bruker tildels mye plass på å gi hilsninger, hvilke kan være et studium verdt. Sjur systematiserer hvem Paulus hilser til. Og ut fra det kan han si veldig mye om hvordan menighetene var organisert.

Er det slik at hvem som får en hilsen i brevene i Det nye testamentet gir et bilde av hvordan menighetene var organisert på den tiden?

Sjurs undervisning er viktig. Fordi det handler om menighetens karakter. Og verdier.

Les Sjurs post på hans nye blogg her:

De usynlige pastorene i NT


Share/Save/Bookmark

lørdag, desember 09, 2006

Koden

Jeg har tenkt at det må finnes en kode for framgang og vekst. Det kan jeg ikke ha vært alene om å tenke, fordi listen over gode forslag er lang:

Evangelisering
Kirkevekst
Cellegrupper
Purpose driven
Alpha-kurs
Toronto
Pensacola
Willow Creek
Apostoliske tjenester
Målrettet Liv
Oldkirke-mystisisme
Soaking

Min kode har i en tid vært husmenighet, men det er en stund siden jeg innså at husmenighet i seg selv ikke er nøkkelen til framgang og vekst.

Men jeg tror fortsatt det er meningsfullt å søke etter en kode, eller nøkkel. Det som opptar meg for tiden er dette:

1. "Jesus er Herre". Jeg lar Jesus forklare noe av innholdet i denne bekjennelsen i Matteus evangeliumm kap. 23:8-11: Men dere skal ikke la noen kalle dere 'rabbi', for én er deres mester, og dere er alle søsken. Og dere skal ikke kalle noen her på jorden 'far', for én er deres Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere 'lærere', for én er deres lærer: Kristus. Den største blant dere skal være deres tjener.

Idag ville Jesus kanskje sagt: Ikke la noen kalle dere for leder eller pastor eller prest eller visjonsbærer eller biskop eller apostel eller pave. For bare én er deres leder og pastor og prest og visjonsbærer og biskop og apostel og pave.

Jesus er Herre! Vi er søsken og tjenere. Å gi denne sannheten et reelt innhold i det kristne fellesskapet, er av stor betydning, slik jeg ser det.

2. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp. 1. Korinterbrev kap. 12,13 Jeg lengter etter å oppleve realiteten i Åndens verk når Han gjør det kristne fellesskapet til "én kropp". Å få oppleve at Ånden lar det vokse fram i vår egen skrøpelige menighet av rusmisbrukere, er vidunderlig. Det handler om at alle på lik linje får lov til å vokse inn i tjenester under Åndens lederskap. Og at ingen mennesker gjør seg til Herre ved å eksklusivt legge beslag på visse oppgaver eller posisjoner.

3. Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Lukas evangelium kap 4,18. Gud har utvalgt seg det som ingenting er, for å gjøre det som er noe til skamme. (1. Korinterbrev kap 1,27). En av vår tids sykdommer på Kristi kropp er at vi velger oss ut de begavede, de vakre, de rike. At menigheten tiltrekker seg fattige og forkomne, viser at den virkelig er Jesu´ kropp.

Dersom en skulle trekke ut en sammenfatning, en kode om du vil, av dette, måtte det bli "Det korporative Åndens liv" i motsetning til "Det individuelle Åndens liv". Tradisjonell kristendom er veldig individualistisk. Det legges lite vekt på Åndens korporative gjerning, Åndens gjerning i fellesskapet.

Åndens korporative gjerning er å innsette Jesus som hode i fellesskapet, gjøre den enkelte troende til et lem på Jesu kropp og sørge for at det lem som lider blir leget.

Koden for framgang og vekst: Åndens korporative gjerning.


Share/Save/Bookmark

mandag, desember 04, 2006

Kristne hindrer husmenigheter i Tyrkia

Bengt
Bengt Åke Bengtson
Foto: TV Inter

Bengt Åke Bengtson er svensk "husmenighetsmisjonær".

Tyrkia med sine 73 millioner innbyggere og EU-kandidatur ruver for tiden i nyhetsbildet. Også her på bloggen.

Apostelen Paulus brukte mye tid i Tyrkia og etablerte husmenigheter der. Noen hundre år senere ble kristendommen så og si utryddet da landet ble erobret av muslimer. Nå søker altså det muslimske Tyrkia union med det kristne Europa.

Gir det nye muligheter for evangeliet eller vil Tyrkia for alltid være et lukket land?

Det er allerede ganske mye misjonsvirksomhet der, kan et søk på nettet avsløre. Så mye at både myndighetene og islamske miljøer er blitt bekymret. Og det er ganske mange rapporter som forteller om forfølgelse av kristne fra både myndighetene og muslimer.

Er husmenigheter aktuelt i Tyrkia på samme vis som i andre muslimske land?

Det var ikke vanskelig å få tak i den fremste ressurspersonen på dette området, den svenske radiomisjonær Bengt Åke Bengtson. Jeg ringte han og presenterte meg og bloggen min. IBRA Radio, hvor Bengtson leder Midtøsten-arbeidet, registrerer i snitt én ny husmenighet hver uke i Midtøsten. Ikke bare registrerer, ved hjelp av sin programserie Church in my home hjelper IBRA Radio kristne aktivt til å starte husmenighet. Husmenigheter er kjernen i IBRAs strategi.

Jeg benyttet også anledningen til å få verifisert det husmenighetsmisjonæren Wolfgang Simson fortalte på husmenighetskonferansen i Bergen i vår, nemlig at han var blitt brukt som konsulent da IBRA la sin husmenighetsstrategi.

- Har du noe kjennskap til Wolfgang Simson?
Da ler Bengtson:
- Javisst! Det var jo Wolfgang Simson som inspirerte oss til å starte med husmenigheter.
- Hvordan er situasjonen når det gjelder husmenigheter i Tyrkia?
- Vi har ikke kommet så langt der ennå på grunn av motstanden fra de etablerte kirkene, svarte Bengtson.
- Men det tror jeg kommer til å endre seg. Det var også slik i andre land i Midt-Østen. Men nå er det stor enighet om husmenighets-strategien.

For meg var dette en underlig informasjon. Selv i et muslimsk land er det alstå først motstanden mot husmenigheter blant de etablerte kristne som må overvinnes.

(Jeg vil komme nærmere tilbake til IBRA Radios husmenighetsstrategi og uttalelser Bengtson kom med om husmenigheter i Skandinavia.)


Share/Save/Bookmark

søndag, desember 03, 2006

Sjur har fått egen blogg

Bilde%207

Sjur har i tillegg til hjemmesiden Bygge Mennesker, startet bloggen Bygge Mennesker 2.

I tillegg til sin hjemmeside Bygge Mennesker, har Sjur nå skaffet seg sin egen blogg, Bygge mennesker 2. Fordelen med en blogg er mange, ikke minst kommunikasjon med leserne og enkel publisering.

Sjurs blogg finner du her:

byggemennesker.blogspot.com

Jeg vil fortsette å kommentere og linke til det Sjur skriver, men det er ikke alltid jeg er up-to-date. Det beste er derfor å besøke bloggen til Sjur jevnlig!


Share/Save/Bookmark

lørdag, desember 02, 2006

Henvist til husmøter

Pavens besøk har satt søkelys på kristendommens trange kår i Tyrkia.

Den engelske avisen Independent følger med på reisen, og siterer en engelsk dame bosatt i Tyrkia: "We would like to have a church of our own in the town but the authorities make it impossible," said an Anglican woman, who asked for her name to be witheld. "It's against the law to have any Christian service in a public building. We can only have communion in private homes".

Det er underlig å tenke på at i dette landet hvor engang Paulus grunnla nettverk av husmenigheter, er det igjen husmøter som er eneste mulighet for mange kristne til å samles. Fra andre muslimske land kommer det rapporter om at det dannes tusenvis av husmenigheter.

Men Tyrkia er ikke som andre muslimske land. Landet har en høy levestandard, søker om å komme inn i EU og er et populært sted for rikinger fra Vesten å kjøpe seg feriehus og leiligheter.

Hvorfor kan ikke kristne pensjonister og andre som nå bosetter seg i Tyrkia starte husmenigheter? Kanskje det nå er tiden for å gå i Paulus´ fotspor og "gjenerobre" Tyrkia for evangeliet gjennom å kjøpe feriehus og starte husmenigheter?

Paulus kunne operere under en viss beskyttelse av romersk lov. Kristne må idag kunne operere under beskyttelse av det nye romerriket EUs lover.

Vi reiser til Tyrkia!


Share/Save/Bookmark