Colin Winfield
Foto: Are Karlsen
Colin Winfield underviste om lederskap i kirken, under husmenighetskonferansen jeg deltok på i Tyskland i helgen. |
Som nevnt i forrige post, møtte jeg engelskmannen Colin Winfield under husmenighetskonferansen i Tyskland i helgen. Han har utgitt et lite gratis hefte med tittelen "Who is leading the Church?". Dette heftet er nedlastbart eller kan leses på nettet.
I denne undervisningen fra Colin Winfield finnes faktisk en oppsummering og fordypning av hva som er blitt hevdet av både Sjur Jansen og Tore Lende på denne bloggen og andre steder. Dette er også i tråd med undervisningen til Per-Axel Sverker, Frank Viola og mange flere. Colin skriver kort (15 sider) og poengtert om et tema som er av stor betydning og som allerede har vakt strid.
Dette temaet er ikke av ny dato. Pinsevenner har diskutert dette i årtier. Min analyse av utviklingen er denne: Gamle pinsevenner vil skjønne hva Colin Winfield snakker om. De var oppmerksom på farene ved organisering, fordi det ville frata oss Åndens ledelse. Dette er imidlertid en tale som finner liten forståelse hos dagens pinsevenner. Men de gamle pinsevennene bidro selv til å undergrave denne læren i de lokale menighetene, ved etterhvert å organisere disse under en pastors ledelse. Det teologiske fundamentet for "ikke-organisering" var svakt.
Så sender Gud flere vekkelser som rokker ved kirkesamfunn-systemet: Den karismatiske vekkelsen på slutten av 50-tallet og Jesus-vekkelsen på 70-tallet. Mange av de som ble berørt av disse vekkelsene er nå i ferd med å få øynene opp for hvilken vranglære hierarkisk lederskap representerer, og i hvilken grad denne vranglære slavebinder kristne som skulle være satt i frihet av Kristus.
Det foregår et exodus innen kristenheten. Guds Ånd sendte på 90-tallet en ny bølge av impulser, husmenighetsbevegelsen. Det foregår en utmarsj ut fra kirkesamfunnene og de religiøse hierarkiene, og ut i et frihetens fellesskap hvor kun Herren selv er vår leder.
Les eller last ned Colin Winfields undervisning her:
PDF: Who is leading the Church?
Innlegg
23 kommentarer:
Det er interessant å se litt på tall, for mitt spørsmål er hvor representativ denne samlingen i Tyskland var, når det gjelder å finne ut hva som skjer innen husmenighetsbevegelsen i Europa?
Det var, ifølge Karlsen, 70 deltagere. Og de var alle enige om ikke-hierarkalsk lederskap. Ok. Men hvor representative er disse 70? Er virkelig husmenighetsbevegelsen i Europa så homogen?
Karlsen er blitt begeistret for en viss Colin Winfield, som ingen vet hvem er. Han har utgitt et hefte som bekrefter studiene til premissleverandør nr 1 for husmenighetsteologien i Norge, Sjur Jensen.
Jeg har lest igjennom heftet som Winfield har skrevet. Da var jeg nr 76 som har lest det på nettet! Ikke mange tatt i betraktning at dette er en engelskspåklig nettside. Hvor mange som har lest det trykte heftet, vet jeg ikke. Men sansynligheten er vel ikke så stor for at det har gått i store opplag. 9 personer er innom den ene nettiden til Sjur Jensen daglig. Ca 30 kikker innom Karlsen.
Så: Hvor representative er Jensen og Karlsen egentlig?
En som lengter etter den nytestamentlige menighet, og som tror på at Jesus i sin menighet innsatte apostler, profeter....
anonym: Jeg tror vi er mange som lengter etter bildet av et organisk, levende og bibelsk fellesskap. Men jeg tror også vi er mange som ikke klarer å følge karlsen og jansen i deres ensidige og etterhvert forutsigbare kritikk av alt som lukter etablert.
Når det er sagt så tenker vel jeg at om det er 70 eller 500 eller 5000 som leser og er involvert per nå, så betyr ikke det så mye. 70 overgitte personer kan utgjøre en enorm forandring på sikt. Det gleder jeg meg over, og er spent på å se fortsettelsen av!
Bare føyer til noen jeg glemte på forrige kommentar vedr tall: jmf Jesu egen tale om Guds rike - lignes med sennepsfrø, surdeig osv. Noe lite som vokser til noe stort.
Jeg håper forøvrig heller ikke på noen stor utvandring fra en type kirker til husmenigheter - er det noe vi i Europa ikke trenger per nå så er det flytte de få kristne som er igjen. La oss heller fokusere på å nå nye - fra alle slags sammenhenger!
Jeg forstär veldig godt hva anonym og Björn sier. De har sä absolutt gode grunner for ä stille disse spörsmälene. Jeg kan ikke se annet enn av vi er ubetydelige "simoner" som har sett noe - og som venter pä Israels forlösning. Det er i dag bare et sennepsfrö - en tro - og forhäpentligvis en guddommelig inspirert lidenskap som driver oss - kanskje mot strömmen og alle odds.
Eller hur?
Spørsmål til anonym: Hvor mange synes du det bør være i en slik bevegelse før de er verdt å lytte til?
Mvh.
Ivar
Jeg er vel ikke så prinsippielt oppgitt over de etablerte, men du verden så kjedelige de er!
Det uhsmenigheten har gjort, i motsetning til utallige andre er at de prøver et alternativ. Det må da være bedre enn bare å melde seg ut og gi opp!
Altså: hvis antallet betyr noe, så er de passive avhopperne flest.
Ja, de passive avhopperne er flest.
Anonym,
Om hvorvidt husmenighetsbevegelsen er homogen. Det kommer an på hvordan man definerer husmenighetsbevegelsen. Det nettverket som er i ferd med å dannes på det personlige plan representerer etter min mening husmenigheter som synes å være relativt homogene.
Men det finnes husmenigheter over hele verden med andre verdier, f. eks. hierarkiske. Ikke-hierarkiske verdier mener jeg er et relativt nytt fenomen blant husmenighetene.
Det som blant annet er interessant med Winfield er at ingen kjente til han, og han kjente ikke til mange andre heller. Han hadde for eksempel ikke hørt om Wolfgang Simson. Men Gud reiser opp folk over alt som lærer det samme i disse dager. Det synes jeg er spennende.
Kjenne til hverandre,
jeg har undret meg mange ganger på hvor lite kjennskap folk har til hverandre. Jeg har inntrykk av at de som f.eks. kjenner til Frank Viola har vært en liten og isolert gruppe i England - og jeg da jeg snakket med dem for 4-5 år siden hadde de så godt som "null" kjennskap til andre lignende ting som skjedde i England.
De husmenigheter jeg har kontakt med i England kjenner ikke til Viola f.eks.
Jeg kan også nevne at jeg reiste mye i USA på 80- og 90-tallet og var forundret over at "ingen" - selv karismatiske kristne, kjente til Hagin, Copeland og de andre som jeg kjente. De fleste hadde likevel hørt om Oral Roberts - men hadde liten og ingen kjennskap til han. Selv i Tulsa kjente de lite til Hagin. Han var en blant mange, mange andre.
Var i Østerike nå og traff evangeliske kristne fra Sveits. De hadde ikke hørt om Wolfgang Simson - som er fra Sveits.
Det betyr vel at de fleste driver med "sitt" - og i USA er det vel flere tusen kirkesamfunn? Nærmere 100 av disse er lutherske.
Nå er det ikke tallene som er så viktige, Kvistum, men de sier vel noe, gjør de ikke? Jeg var innom bloggen din, og jeg ser at det er i underkant av åtte - 8 - personer som kikker innom den daglig.
Jeg tror Tore Lende er inne på noe vesentlig, når han sier at vi ikke kjenner til hverandre. Derfor synes jeg spørsmålet mitt er viktig: Hvor representativ er Karlsen/Jensen når det gjelder husmenighetsbevegelsen? Hvor representativ er denne gruppen som mener hierarki er feil? Det er interessant å legge merke til to ting, og den ene forundrer meg:
1. Karlsen innrømmer at dette er noe nytt.
2. Karlsen, og dette er det forunderlige, stempler alle andre som vranglærere, som mener at en viss form for hierarki er rett. Da må det være lov å spørre om hvor representativ Karlsen er - og om ikke han er i ferd med å bli sekterisk. Kanskje også den grupperingen han var sammen i Tyskland representerer noe sekterisk, når det kommer til stykket. Hvorfor ikke respektere hverandre for at vi ser ulikt på det?
Nå kan det hende at leserskaren på bloggen min har en viss sammenheng med hvor ofte jeg oppdaterer innholdet. I det siste er det blitt ganske sjelden.
Jeg er i grunnen overrasket over at det er trafikk der ennå. Men det kan vel hende at noen av troskonstablene er inne for å sjekke om den fortapte vranglæreren er i ferd med å vrikke rompa si enda lenger ned i djevelens strupe.
Anonym,
Du skriver:
"1. Karlsen innrømmer at dette er noe nytt."
Du gir meg dermed grunn til å presisere det åpenbare:
Jeg skrev at ikke-hierarki er noe nytt i den moderne husmenighetsbevegelsen. Alle husmenigheter jeg har hørt om, utenom det internasjonale kontakt-nettverket som nå er i ferd med å dannes, er hierarkiske, så vidt jeg vet.
Men ikke-hierarki som verdi for det kristne fellesskapet er ikke noe nytt. Jeg har nettopp dokumentert hvor viktig det var for de som deltok i vekkelsen i Asuza Street, og som vi i Norge i år feirer på en spesiell måte.
Jeg har også hevdet at denne verdien er et viktig innslag i alle sanne åndelige fornyelser og vekkelser, men at den synes å forvitre på grunn av et manglende læregrunnlag.
Og vi har påvist at denne verdien er en bibelsk nøkkelverdi, praktisert i de nytestamentlige husmenighetene.
På sett og vis er det er noe nytt, selv om det er 2000 år gammelt: Se, jeg gjør noe nytt, sier Herren!
Du skriver videre:
"2. Karlsen, og dette er det forunderlige, stempler alle andre som vranglærere".
Det er feil. Jeg kaller ingen eksplisitt for vranglærere. Men jeg har tillatt meg å sitere Frank Bartleman, som beskriver ikke-hierarkiet i Asuza Street og som kaller hierarki for vranglære. Det gjør jeg nettopp fordi at de som i år feirer Asuza Street-vekkelsen, velger å underslå dette faktumet og praktiserer hierarki i stor skala. Jeg finner Bartlemans sterke meninger om dette som oppsiktsvekkende.
Selv finner jeg det lite hensiktsmessig å bruke ordet vranglærer. Jeg konstaterer at vi er uenig om hva som er bibelske verdier. Jeg tillater meg å argumentere for mine synspunkter. Og forsøker å leve ut det jeg oppfatter som bibelske verdier.
Du sier også:
"... om ikke han er i ferd med å bli sekterisk. Kanskje også den grupperingen han var sammen i Tyskland representerer noe sekterisk, når det kommer til stykket. Hvorfor ikke respektere hverandre for at vi ser ulikt på det?"
Jeg respekterer fullt ut de som ser anderledes på disse tingene enn jeg gjør. De aller fleste av mine venner gjør faktisk det.
Apropos besøk på bloggen:
Jeg har et avslappet forhold til min egen blogg og antall besøk. Jeg skriver når jeg opplever at jeg har noe viktig på hjertet, og skulle ønske jeg kunne vært mer aktiv på andres blogger. Det er jeg alt for dårlig til - tiden går ofte med til å holde meg oppdatert, og for lite til å delta.
Jeg synes fortsatt blogging er en fantastisk mulighet til interaktivitet og nettverksbygging.
Jeg tør minne Are Karlsen om at dette er dine egne ord:
"Mange av de som ble berørt av disse vekkelsene er nå i ferd med å få øynene opp for hvilken vranglære hierarkisk lederskap representerer, og i hvilken grad denne vranglære slavebinder kristne som skulle være satt i frihet av Kristus."
Sier du ikke her at hierarkisk lederskap er vranglære? Og dermed må vel de som mener at det finnes et slikt lederskap som er hierarkalsk være vranglærere?
Du skriver: "jeg finner det lite hensiktsmessig å bruke ordet vranglærer". Likevel er det jo det du gjør.
Ikke til å bli klok av dette.
Hei, jeg husker godt hvordan vi for for 50 år siden brukte orde vranglære som noe fryktelig. Når Are bruker ordet, så oppfatter jeg det mer som han snakker om "avsporing" - om noe han ikke er enig - eller noe som ikke har bibelsk begrunnelse. Jeg bruker også noen ganger ordet vranglære og håper folk ikke oppfatter meg feil - vranglærere i min tradisjon var spedalske og de skulle vi ikke ha kontakt med - f.eks. gjendøpere.
Vranglære, er vel nettopp det, Tore, vrang-lære. Og vranglære er vel ikke noe vi kan ta lett på, og definere oss vekk fra som noe troskyldig.Hvis man ser dette ordet i bibelsk kontekst, og det bør vi vel, så kan vranglæren føre oss inn i fortapelsen. Hvis det bare er meningsbrytninger, vi bedriver, så bør vi ikke gå ut å beskylde noen for vranglære. Men mener vi at den andre parten bedriver vrang-lære, må må vi for all del ikke ha noe med dem å gjøre. Ikke engang spise med dem, sier Bibelen.
Anonym gir uttrykk for et hovedproblem blant såkalte kristne, nemlig at det religiøse systemet er basert på å undertrykke refleksjon, undring og og tvil - i et forsøk på å beskytte seg mot den fryktede "vranglæren".
Sånn går det når religionen har misforstått trosbegrepet og innbiller seg at det handler om å si de riktige tingene og repetere de riktige frasene.
Hvorfor er det slik? Jo - og dette bør interesere Are og Tore - fordi bekjennelse er makt!
Å være i posisjon til å definere "den rette lære" innebærer makten til å definere folk inn og ut av frelsen.
Dette maktapparatet er satt i system i tradisjonell kristenhet. Og det er tungt hierarkisk.
Dette, tror jeg, er årsaken til at spørsmålet om hierarkier nødvendigvis flyter sammen med spørsmålet om rett og vrang lære. For i prinsippet handler begge deler om omtrent det samme.
Ivar
Jeg har tenkt et par runder og tror jeg er i stand til å formulere hovedpoenget mitt litt klarere nå. Det går slik:
Hvis man på alvor vil ta et oppgjør med de hierarkiske strukturene i menigheter og kirker, må man også våge å se på den læremessige ensrettingen og kravet om "rettroenhet" som bestandig har vært - og er - de kirkelige maktutøvernes aller viktigste våpen.
En virkelig ikke-hierarkisk struktur forutsetter læremessig mangfold og frihet. Ikke bare fordi fraværet av hierarki innebærer at ingen er i posisjon til å gjøre jobben som ptrospoliti, men også fordi en flat struktur MÅ være villig til å akseptere at bidragsyterne til fellesskapet tenker, tror og forstår forskjellig.
Betyr dette at folk kan tro hva som helst i menighetene? Nei, jeg tror ikke det. Men jeg HÅPER at en gryende husmenighetsbevegelse på alvor kan ta et oppgjør med den avvikerangsten som tar kvelertak på den samtidige kristenheten.
Ivar
Jeg er enig i at vi skal være forsiktig med å bruke sterke uttrykk som vranglære og vranglærer. Jeg er enig med Ivar i at det kan ligge maktutøvelse i slike uttrykk og at det kan kvele en åpen og god meningsutveksling. Derfor kunne jeg kanskje godt spart meg for å bruke ordet vranglære i posten.
Jeg har istedet brukt å si at hierarki for eksempel, ikke er forenlig med bibelske verdier, eller noe sånt. Og har begrunnet det eller vist til det jeg mener er gode begrunnelser.
Jeg påberoper meg altså å ha Bibelen på min side, noe som uansett vel kan oppfattes som et maktspråk.
Men hensikten må ikke være å stigmatisere, men å debattere og føre en konstruktiv samtale. Da kanskje man skal unngå uttrykk som vranglære, sekterisme, fundamentalisme, etc.
På den annen side, å peke på en lære og kalle den vranglære sitter løsere hos meg enn å peke på et menneske og kalle det vranglærer. Jeg ser en distinksjon her.
Og da særlig i de spørsmålene vi diskutterer på denne bloggen. Dette fordi mange har et ubevisst forhold til dette med hierarkier. Man underviser ikke om det, men man praktiserer det. Og mange vil hevde at det man praktiserer ikke kan kalles hierarki.
Mens andre igjen innser at det dreier seg om hierarki, og skammer seg over det.
Det er veldig få i frikirkelige kretser som åpent omtaler hierarki som noe positivt i menighetssammenheng. Anonym i denne tråden gjør det, og Ulf Ekman & co gjør det. Ellers må man til de historiske kirkesamfunnene etablert før reformasjonen, før man finner en åpen, positiv holdning til hierarkier.
Jeg har tenkt at læren om hierarki og praktisering av hierarki er så skadelig for kirken og det kristne fellesskapet og så i strid med bibelske verdier, at det fortjener etiketten vranglære. Men jeg vil likevel tenke over det som Anonym sier, at listen for å bruke dette uttrykket kanskje skal ligge enda høyere. Men ikke minst for dialogens skyld og i respekt for at folk ikke har et avklart forhold til disse spørsmålene, vil jeg nok uansett for framtiden være forsiktig med dette uttrykket.
Ivar,
Jeg er helt enig med det du sier i din siste post. Jeg har tenkt at et ikke-hierarkisk fellesskap vil føre til både en større avslappethet i forhold til læreavvik og læremangfold, samtidig som det kan være lettere å finne fram til læreemessig enhet. Det siste fordi man ikke behøver å bruke læren til å definere revirer.
Hvordan dette vil fungere i praksis, gjenstår å se. Min holdning er at jeg vil basere mitt fellesskap med andre på at vi er søsken i Herren. Det som kan stikke kjepper i hjulene, er at vi på menneskelig vis lar eventuell uenighet prege fellesskapet og splitte det.
Hi Are,
Thanks for making contact after our short meeting a the conference.
I am puzzled about how your comment on my blog post shows on CoComment but not on my blog. Did you get through the anti-spam check?
Andrew,
I think it had to do with my cookies settings. I had just changed the browser from Flock to Safari.
I have posted in once more.
Til anonym
Å forsøke å sette sektstempel på Karlsen er helt på jordet. Sekter har sterke ledere, vil ikke ha fellesskap med andre og har sterk kontroll over medlemmene. Karlsen står for det motsatte.
Du skriver at du tror på ”at Jesus i sin menighet innsatte apostler, profeter....” Dette er noe alle kristne støtter, også de som er tilhengere av ikke-hierarki. Uenigheten ligger i innholdet i tjenestene. Men siden du mener hierarki er bibelsk, ber jeg om at du sorterer listen under i korrekt bibelsk hierarki:
Menighetstjener
Husvert
Eldste
Tilsynsmann
Kvinnelig diakon
Daglig leder
Menighetsapostel
Generalsekretær
Kristusapostel
Apostel
Misjonær
Overeldste
Evangelist
Disippel
Veileder
Erkebiskop
Apostelmedarbeider
Lærer
Hyrde
Møteleder
Profet
Musikkpastor
Med-eldste
Med-evangelist
Pastor
Forstander
Hyrdelærer
Øversteprest
Legg inn en kommentar