fredag, august 24, 2007

- Forræderske latsabber!

Her om dagen dukket det opp en brysk kommentar på en post jeg skrev 13. desember 2005, med tittelen Smiths venner, fra vennesamfunn til foretak?

En anonym person skrev dette:

Det er nesten som om man ikke tror det. Judas forråderen sa det samme, kan ikke pengene brukes til de fattige. Nei, de skal misjoneres for. Vi samler ikke på skatter, men mennesker som vil bli disipler og da trenger de å høre alt det som Kristus befaler oss og lære dem å holde det. Hva har dette med bygninger å gjøre. Vi bygger ikke på bygninger, vi gleder oss til å forlate denne skuta. Les jammerdal: Men hvorfor skal vi bo i telt og utslitte og leide bedehus. Det er ikke noe for oss og våre barn. Alt gods og gull hører Herren til og han er ikke snau, men han deler ikke ut til latsabber.

Essensen i kommentaren kan kokes ned til dette: Forræderske latsabber. Som muligens er et aktuelt tema i den strid som har foregått blant Smiths Venner.

Og dermed illustrerer vedkommende mitt poeng i posten: I foretaksmenigheter foregår det et stort forbruk av mennesker. Mennesket er kun et middel til å oppnå foretakets mål, og ikke et mål i seg selv.

At kommentatoren også tillater seg å dele opp Skriften i usammenhengende biter, gjør ham i stand til å bruke Skriften til et hvert formål. Å mene at pengene bør gis til de fattige, blir av ham stemplet som en forrædersk tanke.

Han velger dermed å overse Jesu ord: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

At den viktigste innsatsfaktoren i verdensmisjonen skulle være kirker og kirkelig eiendom er en tanke som ikke eksisterer i Skriften. Kirkelig eiendom er ikke et gode. Det er tvert imot en belastning. Det er derimot lite som er viktigere i Skriften enn hva vi gjør for de fattige. Det kommer høyt opp på agendaen på dommens dag.

Nå gikk ikke jeg så langt i min post at jeg foreslo alternativ bruk av midlene i Smiths Venner. Her står ikke Smiths venner i noen særstilling. Alle kirkesamfunn legger vekt på sine kirker og kirkelige eiendommer.

Men jeg tror kanskje Jesu ord om selg det du eier, og gi det til de fattige ikke minst gjelder våre menigheter. Tenk hvilken åndelig og sosial revolusjon det ville blitt om alle kirkelige eiendommer hadde blitt solgt og gitt til de fattige! Bare Smiths Venners Brunstad Conference Center skal være verdt én milliard kroner. Du tror det ikke før du ser det!

Tilbake til Judas. Hans forræderi bestod selvfølgelig ikke i at han heller ville gitt pengene til de fattige, i stedet for at Maria skulle salve Jesu føtter med en kostbar salve. Det framgår klart av sammenhengen: "Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den.

Forræderiet består i å late som om vi tjener Gud, men i stedet beriker oss selv. Enten det gjelder berikelse på penger, makt, ære, prestisje eller privilegier.


Share/Save/Bookmark

2 kommentarer:

Turid Sunde sa...

Dette er sant, Are! Hele greia dreier seg om sannhet - ærlighet. Vi skal alle svare for hva vi har brukt velsignelsene våre til. Skrekk og gru, spør du meg. Der tror jeg mange har mye å svare for, og jeg for min del, har mer enn nok med å svare for meg selv.

Det er imidlertid en ting jeg ofte har tenkt på , og også snakket med mange om når det gjelder dette med å gi til noe.
Det jeg har ansvaret for, er å gi til det jeg tror er rett til enhver tid. Jeg har ikke ansvar for hva de jeg gir til, bruker mine gaver til. Det er mottagerens ansvar. Han/ de skal også svare for seg selv.
Dette gjelder enten jeg gir penger, tid, krefter osv.
Jeg gremmes også over en del saker jeg har gitt penger til, men det for sent nå. Men heldigvis gir Gud en "neste gang" så lenge vi er her i verden. Men det fratar meg heller ikke ansvaret for hva jeg selv har gjort eller gjør.
Så for framtida, får jeg bare slutte å bruke tid og penger på saker og ting jeg ikke tror på, og ta ansvaret for hva jeg selv får beskjed om å gjøre.

Kanskje det ikke er så lenge til vi trenger hverandre mer enn det vi tror vi gjør i dag? Da vil nok verdens gods og gull bli brukt mer etter Guds hjerte.

sjur jansen sa...

HVORFOR NEVNER IKKE TEKSTEN MISJON?

Teksten den anonyme kom med, samt den Are kom med, er hentet fra kapittel 12 i Johannesevangeliet.

Hvis man går til kapittel 13, finner man denne teksten:

"Siden Judas hadde pengekassen, trodde noen at Jesus ville han skulle gå og kjøpe det de trengte til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige."

Hvorfor trodde de ikke at Judas stakk ut for å gjøre et ærend innen misjon? Alternativene som dukket opp i hodene da de så Judas stakk ut på Jesu oppfordring, var enten å skaffe mat til fellesskapssamlingen eller å gi penger til fattige.

Jeg tror saken er at misjon på den tiden kostet svært lite. Jesus sendte ut to og to. Misjonsteamet til Barnabas, Paulus og Markus besto av tre personer. Det var ikke kostbare organisasjoner. Paulus tjente penger som teltmaker.

Men fattige kostet penger.

Jeg sier ikke dermed at det er feil å bruke penger på misjon i dag. Men det er en tankevekker.

Forøvrig er det en interessant vinkling den anonyme kommer med som sier at de har reist svære bygninger i den hensikt å tjene penger som de kan bruke til misjon.

Veldig mye av dagens bygningsmasse i kristennorge gir lite inntekter. Hvis man først satser på kirkesamfunn/stormenighet, så er det en fin tanke å leie ut bygningene. Det er noe haugiansk over det. Han Nielsen Hauge satte jo i gang bedrifter. Men samtidig kan man legge merke til at Hauge hadde den enkle måten å misjonere på. Han gikk Norge på kryss og tvers til fots i mange år og tok inn hos folk privat, akkurat slik det skrives om i Bibelen. Og mens han gikk, så strikket han. Slik fikk han sikkert inntekter.

Noen excel-kaker fra Smiths venner kan fortelle hvor mange dager i året samtlige av bygningene leies ut og hvor mye av inntektene som brukes til fattige og misjon i forhold til intere utgifter. Det kan godt hende Smiths venner har bedre tall enn andre. Da bør Den norske kirke, pinsevenner, baptister osv kunne lære av det.

Hvis man ukentlig samles i hjemmene, og leier ut kirkene så mye at man bruker dem kun hver tredje måned til fellesssamling, kan det frigjøres masse penger.