Jeg tror Smiths Venner er interessante som studium av utviklingen i en kirke eller kirkesamfunn. Jeg tar forbehold om at mine kunnskaper er mangelfulle, - jeg har kun fulgt med i pressen og samtalt med mennesker som har vært innenfor.
Jeg vil anta at Smiths Venner i sin organisasjon ikke var svært anderledes enn mange andre bedehusmiljøer med vennesamfunn.
Hvilket ansikt har Smiths Venner idag? Idag er imaget en tilsynelatende blomstrende forretningsvirksomhet blant annet på Brunstad Gård i Stokke.
Tar jeg ikke feil er forutsetningen for denne forretningsvirksomheten medlemmenes sterke og uegennyttige innsats både i dugnad og i økonomisk offer. Uten dette hadde det ikke vært mulig å gjennomføre milliardinvesteringer som jeg tror idag står uten gjeld.
Med denne innsatsen i bunnen, vil man kunne levere tjenester ut fra Brunstad til meget konkurransedyktige priser. Men både drift og vedlikehold vil i framtiden være avhengige av medlemmenes mer eller mindre frivillige oppofrelser.
Hvilket fokus hadde Smiths Venner for 50 år siden?
Hvilket fokus har Smiths Venner idag?
Like interessant er det å spørre om lederskapets fokus.
Det som har skjedd i Smiths Venner er, etter mine begreper, at lederskapet har innsett at man kunne bruke medlemmenes unike lojalitet og offervilje til å investere i eiendom. Med rikdommen på plass, vil organisasjonen nå oppleve en enorm fokusdreining. Oppmerksomheten vil bli rettet mot eiendom og forretningsvirksomhet og mot de som sitter på styringsrett og makt over disse verdiene. Man har fått en fokus på verdslig makt og innflytelse, som jeg tror kommer til å få avgjørende virkning på organisasjonens utvikling framover.
Min spådom er at dette vil føre til en sterk stagnasjon. Det som var drivkraften og motivasjonen blant medlemmene tidligere, var møtene og fellesskapet i tilknytning til disse. Med de store eiendomsinvesteringene de siste 20 årene vil lederskapet automatisk begynne å se på medlemmene ut fra deres verdi som bidragsytere, og ikke deres verdi i seg selv. Dette vil endre mange av medlemmenes holdning til organisasjonen. For mange vil følelsen av å bli brukt bli påtrengende, og etterhvert vil man trekke seg unna.
Dette er en klassisk utvikling for alle kirker og kirkesamfunn som går over fra å være primært vennesamfunn eller fellesskap, og til å bli virksomhet, eller virksomhetskirker. Mennesker blir middelet for å nå ulike mål. Menneskene er ikke lenger målet i seg selv. Dette er tror jeg svært mange tradisjonelle kirker idag sliter med - og kanskje aller mest karismatiske kirker som forventer et stort engasjement fra sine medlemmer.
Jesus sa: Jeg er den gode hyrde som gir mitt liv for sauene. For den gode hyrde er ikke sauene et middel for å holde virksomheten igang. Sauene er selve målet
.Technorati Tags: fellesskap, foretakskirke, Smiths Venner
Innlegg
11 kommentarer:
Bra skrevet! Jeg tror også at det kommer et oppbrudd i vennesamfunnet. Vennene vil merke at det å "arbeide på sin frelse" ikke nødvendigvis betyr at en skal bygge et nytt "Salt Lake City." Millioner på millioner stappes inn i bygninger og annet som en dag vil forgå. Når man tenker på den enorme skjevfordelingen i verden hadde det vel vært bedre å brukt de innsamlede midlene på misjon/nødhjelp til troende i andre fattige land?
"Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler!" Matt 6.19-20
Men hva hvis du tar feil, og det ikke stagnerer? Hva hvis det ikke blir oppbrudd. Hva hvis vennesamfunnet blir enda sterkere? Hva er forklaringen da? Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg. Det kunne jo være at lederne har en strategi for å utvikle og satse på misjon. Manglende misjonsvirksomhet har tidligere vært et ankepunkt mot Smiths Venner. Nå prøver de å bygge et økonomisk fundament for en verdensomspennende misjonssatning. Hvis det lykkes, hva skal vi si da? Blir det honnør, eller finner vi på noen andre ting å bemærke..?
Hei kjære Are
Jeg kommer selv fra Menigheten i Sandefjord. Jeg er født og oppvokst i menigheten og har vært aktiv stor sett hel mitt liv bortsett fra noen år i min ungdom der jeg var "ute". Det jeg kan si om de investeringene som blir gjort er at hvis noen av dere hadde vært på brunstad og sett hvordan forholdene var før vi begynte å bygge dette så hadde dere sett at det var rett og slettt nødvendig å gjøre noe meddet . nå har vi et flott lokale og fasiliteter som er helt suverene, vi trives kjempe fint , det er klart det koster penger men er det noe som er gratis i livet ?? andre bruker penger på forkjellg hobbyer men vi bruker penger for noe vi tror på , kan si at det er idealistiskt men vi føler at det gir oss noe som kanskje andre føler med football , idrett eller motorsykling , det er jo fint at mennesker engasjerer seg særlig unge og barn alle vet at sammfunnet utvikler seg ikke alltisd i riktig rettning og at det er lett å havne på feil spor, jeg føler at vi har et trygt sted for barn og ungdomm noe som er svært viktig eller ?? men jeg kan skjønne at folk reagerer med skepsis når de hører at vi jobber timesvis og gir penger i det uendelige men det handler vel om overbevisning. Jeg respektere andre tro og håper folk flest finner sin rettning om de tro på Gud eller ikke . Det handler om seg selv og trives med det sammfunnet man velger å bli ! håper dere blir littklokkere av det ! Lykke til til alle sammen
Hei Are!
Jeg vil anbefale deg å ta turen på et møte i Smiths venner en gang, for å se og høre litt om hva som foregår i menigheten! Personlig har jeg faktisk opplevd det motsatte av det scenarioet du skisserer her, nemlig at menighetens fokus har blitt rettet i stadig større grad over på nettopp "det indre liv" og "det personlige livet med Kristus". Jeg kan bare si for min egen del at jeg er veldig takknemlig for den utviklingen vi har sett i Smiths venner de siste årene, og for meg personlig har det faktisk bidratt til både å forstå og oppleve herligheten ved evangeliet om Jesus Kristus!
Utviklingen i menigheten i dag er jo helt suveren, som dere sier. Og svært mange medlemmer ofrer mye tid og penger på dette. Men hvorfor gjør de det? Er det mulig at de er hjerevasket til å tro at de MÅ gjøre det? La oss huske på at dette er en av de ytterst får menighetene som har oppstått i Norge. De har en sann og en sunn lære, noe som enhver som oppsøker deres litteratur eller møter kan se. Jeg kjenner selv mange i menigheten, og de er ikke av den "hjernevaskede" typer. Det er smarte mennesker som har funnet sitt kall. Det er mennsker som virkelig kan skryte av å ha funnet meningen med livet. De er tvers igjennom lykkelige mennesker. Hvorfor er det så rart at det går så godt med de, med Brunstad og alt sammen? Det er ikke rart i det hele tatt, det er nemlig noe som kalles Guds Velsignelse. Og den brer seg mer og mer over vennene, fordi de har funnet sannheten. Dette er noe vanlige mennesker ikke kan oppfatte, enten de vil eller ikke. Dette er noe bare en med oppøvede sanser se, en som står i virkelig kontakt med Gud! Derfor vil Smiths Venner alltid bli sett rart på av utenforstående, men velsignelsen, gleden og lykkeligheten blir vanskelig å holde sjult, når den bare vokser og vokser.
Veldig bra innlegg. Et tidligere medlem av Smiths venner har skrevet noen innlegg om menigheten: Smiths venner og kommunikasjon
Mer om Smiths venner
Det er nesten som om man ikke tror det. Judas forråderen sa det samme, kan ikke pengene brukes til de fattige. Nei, de skal misjoneres for. Vi samler ikke på skatter, men mennesker som vil bli disipler og da trenger de å høre alt det som Kristus befaler oss og lære dem å holde det. Hva har dette med bygninger å gjøre. Vi bygger ikke på bygninger, vi gleder oss til å forlate denne skuta. Les jammerdal: Men hvorfor skal vi bo i telt og utslitte og leide bedehus. Det er ikke noe for oss og våre barn. Alt gods og gull hører Herren til og han er ikke snau, men han deler ikke ut til latsabber.
Dette ble skrevet her for over 3 år siden:
"Men hva hvis du tar feil, og det ikke stagnerer? Hva hvis det ikke blir oppbrudd. Hva hvis vennesamfunnet blir enda sterkere? Hva er forklaringen da? Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg. Det kunne jo være at lederne har en strategi for å utvikle og satse på misjon. Manglende misjonsvirksomhet har tidligere vært et ankepunkt mot Smiths Venner. Nå prøver de å bygge et økonomisk fundament for en verdensomspennende misjonssatning. Hvis det lykkes, hva skal vi si da? Blir det honnør, eller finner vi på noen andre ting å bemærke..?"
ER DET NOEN DET UTE SOM KAN SI HVODAN DET ER GÅTT SÅ LANGT?
Jeg synes den forrige kommentaren ("Det er nesten som om man ikke tror det. Judas forråderen sa det samme ...") illustrerer mitt poeng. Jeg har utdypet det i denne posten.
Hei, selv om dette blogginnlegget stiller kritisk søkelys på mitt eget trossamfunn, finner jeg temaet svært aktuelt.
Generelt er jeg enig i at det kan være vanskelig å finne ut om stor oppslutning om slike bevegelsers mål skyldes en selvdrevet trang hos medlemmene til å bidra til fellesskapet eller om innsatsen er manipulert frem. I mange trosamfunn vil man nok oppleve å ha begge deler, dvs. en andel av forsamlingen som med oppriktig begeistring bidrar, mens andre i samme bevegelse følger et mønster for derved å tro at man vil oppnå aksept i forsamlingen. At dette også foregår blant Smiths Venner er opplagt, men ansvarlige ledere kan ikke gå inn å etterprøve det enkelte medlems motiv for å delta i arbeidet, her skal et klart formidlet budskap rettlede den enkelte til å bidra utifra et villig hjerte, ikke av tvang eller utsikter til egen vinning.
Det unike med Smiths Venner (eller Brunstad Christian Church som det offisielt heter) er at dette er et internasjonal trossamfunn representert i alle verdensdeler som har sin opprinnelse i Norge. Derfor er deres globale senter også i Norge. I lokal sammenheng kan det virke gigantisk, men i global sammenheng er det ikke så unikt.
Hei Are!
Nå er det gått 7 år, og det ser ikke ut til at din spådom om stagnasjon slår til... Tvert i mot ser det ut til å være en økt interesse for Smiths Venners budskap verden over.
Er det slik at du fastholder dine antakelser ut fra et prinsipp, eller er du mottakelig for endring av dine synspunkter? Jeg spør bare for å lære deg som kristen skribent bedre å kjenne.
Legg inn en kommentar