Frank Fotland er en ny blogger med en interessant bakgrunn. Ta deg tid til å lese hans korte, men innholdsrike presentasjon av seg selv.
Frank Fotland har blant annet vært misjonær på Taiwan, og gjør seg disse betraktningene i en artikkel:
Det var over 70 kirkesamfunn på øya, like mange som der var misjonsorganisasjoner som jobbet der. ... I hver forsamling var det gjennomsnittlig sånn mellom 10 til 20 stykker. ... Det var 7 baptistiske kirkesamfunn og 7 lutherske osv. Det virket som om det var vanskelig for noen av disse kirkesamfunnene til å samarbeide.
Og:
Det andre som jeg mener var en hindring for evangeliet, var at det var misjonæren som bestemte. Han eller hun satt med økonomien og dermed makta. Nye misjonærer som nettopp var ferdig med språkskolen ble satt til lederstillinger i kirken mens en taiwanesisk pastor, som kanskje hadde vært en kristen lenge før misjonæren var født, ikke hadde mye han skulle ha sagt. Mye av det samme så jeg i sykehusarbeidet som misjonen drev i forhold til de taiwanesiske legene.
Det er ingen ting sensasjonelt i disse avsløringene. Slik har det vært i all misjonsvirksomhet over hele verden, og er et resultat av tradisjonelle, ikke-bibelske verdier. Hver misjonsorganisasjon har sitt revir. I misjonssammenheng har det ofte blitt ekstra ille, for der har maktgrunnlaget ikke bare vært organisasjonsmessig plassering, men også penger og rase.
Det sensasjonelle ligger i kontrasten mot det som skjer i Kina. Misjonsorganisasjonene ble som kjent kastet ut av Kina, og mange av dem etablerte seg i stedet på Taiwan, hvor de fortsatte virksomheten preget av tradisjonelle verdier.
Vi kristne har overhodet ikke forstått det bibelske ikke-hierarki-budskapet. Heller ikke slik det framkommer i misjonsbefalingen: Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler!
Jeg tenker at aksen i denne setningen ligger mellom ordene jeg og disipler. Jesus har all makt, derfor gjør vi folk til hans disipler, ikke våre egne.
I stedet har vi tilranet oss makt over andre kristne som misjonærer, pastorer, prester, biskoper, apostler, og så videre, og gjort våre egne disipler.
Tar vi makten fra Jesus, gjør vi de kristne og menighetene svake. Sterke ledere gir svake menigheter (apropos Tore Lendes innlegg med overskriften PINGLER, PYSER OG FISKEPUDDINGER).
De forholdene Frank Fotland beskriver er som sagt godt kjent, men lite debattert. Den kristne pressen, som er en del av "systemet" og maktstrukturene, formidler ingen form for kritikk eller alternativ tankegang. Alle synes å være "pingler, pyser og fiskepuddinger".
Derfor er det symptomatisk at det må nye media til utenfor de etablerte maktstrukturene for å få en åpen og fordomsfri debatt om grunnleggende forhold knyttet til menighet og misjon.
De religiøse makthaverne finner seg ikke til rette med de nye mediene som for eksempel blogging. På samme måte som den romerske infrastrukturen tilrettela for evangeliets framgang og trykkekunsten kom beleilig i forbindelse med reformasjonen, spiller internett i dag en viktig rolle i den ikke-hierarkiske, urkristne fornyelse som nå går over kristenheten.
Frank Fotland er velkommen som blogger!
Innlegg
1 kommentarer:
Det er gledelig med Frank "på samtalelaget" For snart 40 år siden tror jeg å huske at jeg hadde Frank som elev i 10 klasse - (eller var det din bror Geir?) og jeg underviste i kristendom. Temaet det året var det jeg som valgte - og vi studerte Skrefsrud - noe jeg ikke tror var noe særlig - og skulle gjerne gjort det opp igjen.
Og så har vi vel ha en slags kontakt noen få ganger årene imellom.??
Vi er god gjeng som opplever at "gamle" kontakter finner sammen igjen. Vi finner enheten og frelses- og livsglede. Noe av hensikten er å være en fornyet gruppe som kan være "backing" for en ny generasjon.
Dette er trivelig. Det skaper helhet og sammenheng
Legg inn en kommentar