tirsdag, september 25, 2007

Tegn på liv

Det er lite som gleder meg så mye, som når jeg ser framgang for husmenigheter. Da må jeg skrive.

Dag Selander er en svensk blogger som har vært synlig som kommentator på Byggemennes- ker og denne bloggen. Dag forsøker nå å dra i gang en svensk-norsk dialog rundt dette med misjonelle menigheter (eng. missional, et noe fremmed begrep på norsk kanskje, stammer fra den såkalte Emergent Movement) og husmenigheter.

Dag fikk en overraskende klar kommentar fra Daniel Astgård, som vanligvis skriver på bloggen Tro & Tänk:

Jag tror husförsamlingen är avgörande, men helst skulle jag vilja se husförsamlingar som autonoma celler, självstyrande och med fullt mandat att förvalta evangelium och sakramenten, och att dessa kunde samverka runt större samlingar, utbildning, etc. Så länge husförsamling betyder bönegrupp tror jag inte att den kommer att bli avgörande.

Jeg har lenge vært på utkikk etter klare signaler fra flere enn Dag Selander i Sverige, og her kommer de. Hvor stort det svenske husmenighetsmiljøet er, er ikke godt å si. Men jeg har store forventninger til Sverige av følgende årsaker:

Jeg tror det er ingen land hvor det har blitt undervist så grundig om husmenigheter som i Sverige. Sverige har etter min mening verdens fremste husmenighetsteolog, nemlig Per-Axel Sverker. Han har gitt en grundig undervisning til tusenvis av mennesker om husmenighet i et bibelsk perspektiv, men også kirkehistorie og etikk med vinklinger som legger grunnlag for en sunn utvikling mot husmenigheter.

Dette tror jeg kommer til å bære mye frukt.

La oss be for Jesu menighet i Norge og Sverige, at vi må oppleve at den skyter stadig friske skudd!


Share/Save/Bookmark

8 kommentarer:

Dag Selander sa...

Tack för nabosupport.
Se: Kommentarerna om husmenigheten, inte minst Victor Sunnlidens uppsats från Cellkyrkan.nu

Are Karlsen sa...

Jeg har oppdatert linkene i posten.

Tore Lende sa...

Vi har hatt kontakt med Sverige siden 70-tallet . Og våre svenske brødre og søstre har alltid utmerket seg med grundige studier, men ofte med en viss treghet i få ting gjort. Håkan Sunnliden som er ( var?) prest i den svenske kirken har utmerket seg med utmerket undervisning. Jeg har vært på to seminarer med han. Du vil inspirereres av å lese dette referatet

www.lende.no/celle

Jeg tror de kom inn på et blindspor da de forsøkte seg med Ralph W Neighour/ William Beckhams modell med "to vinger". Og selve samlingene ble litt for strukturerte. Kunne si mye om det. Nettverkskirken i Oslo forsøkte å gjennomføre det - men jeg tror jeg kan si de har mislyktes med det? Også min venn Victor Andersen i Haugesund . Og mine venner i Gjøvik. Nettverkskirken utviklet et spesielt studiemateriale: "Ditt nye liv"

Victor skrev en "hovedoppgave" som avslutning på sitt 3 årige studium i Sarons Dal. www.lende.no/menigheten.

Jeg tror denne oppgaven er blitt lest av svært, svært mange.

Og i flere år når vi søkte på Sarons Dal/Troens Bevis så kom den artikkelen opp som en av de første på søkemotorene. Jeg moret meg over det.

Håkan Sunnliden er en fantastisk bibellærer etter min mening.

Tore Lende sa...

Jeg har lyst til å ta med litt om Halldorf sin refleksjon angående tradisjon og oppbrudd. Gilbrandt var litt sår over noen av Are's kommentarer. Halldorf sine kommentarer er jeg nødvendigvis ikke helt mine - men jeg mener det kan være visdom å hente spredte sitater fra ca. side 45 og rundt det "Åndens folk":

TRADISJON OG FORNYELSE
Side 41

Hverdagen har vendt tilbake til Jerusalem. Peter og Johannes går som vanlig til tempelet ved tiden for ettermiddagsbønnen. Det var ingen tunger av ild. Og ingen himmelsk lyd eller andre manifestasjoner. Ingen nysgjerrige blikk fulgte dem. Pinsens henførelse er historie.

Mye var det samme – men noe nytt hadde likevel begynt. Det er tid som tyder på at apostlene la vekt på kontinuitet og ikke oppbrudd.

Pinsedagen var ikke noe brudd med tradisjonen. Ikke et øyeblikk tenkte de på at de skulle forlate den tradisjonen de tilhørte. Det nye var en forlengelse av det gamle.

Den kristne livsutfoldelse krever en profetisk ånd, men den trenger også en tradisjon å stå på.
Tradisjonen er inkarnasjonen av Skriften i den hellige tradisjonen – det er Åndens livgivende strøm i historien. Tradisjonen er garantien for en tro som bevarer forbindelsen med røttene. Den gjør faren forselvhevdelse mindre.

Pinsedagen var en profetisk hendelse i den hellige historien. Uten profeter visner kirken. Vi må be om at de sendes i vær vei, og vi kjenner dem igjen ved at de dukker opp på måter vi ikke venter. Profetens oppgave er ikke å kaste ut det gamle og bygge og noe nytt. Deres gave til oss er besinnelse, at vi innser hva vi har, og at vi bevarer åpenheten til Ånden som ingen kan ha kontroll over.

Tradisjonen er Åndens livgivende strøm i historien. Tradisjonen er garantien for en tro som bevarer forbindelsen med sine røtter. Faren for selvhevdelse blir mindre, vi var ikke først, vi er ikke best. Foreningen av gammelt og nytt skjenker dybde til troen.

Det åndelige hovmodet er av de verste truslene mot enhver åndelig fornyelse. Atskillige lovende fornyelsesforsøk i kirkens historie har på grunn av sviktende modenhet sluttet i sektbygning med selvgodhet, avstandtagen og isolering som ettrmæle.

s.45
Hva var det som gjorde at Jesusbevegelsen ikke endte i sekterisme?

Avgjørende var synet på verden. I en sekt er hovedhorisonten individets/egen frelse. Det gjelder å ”bli frelst” og ”å frelse”. Det gjelder mer hva en er fra enn hva en er frelst til..

Det sin skiller den kristne menigheten fra en sekt en dens horisont. Den omfatter hele skapningen.

Ved sitt buskap om Guds rike er den kristne menigheten ikke til for seg selv – den er til for alt det skapte. Det er ikke en åndelig enklave på fiendtlig område som skal opprettes ,

Den kristne radikalismen ligger i den kristne troens universalisme – i dens kosmiske visjon.

Jørgen Vestergaard sa...

Hej

Jeg tror der følger stor velsignelse med ved at åbne sit hjem for kristne brødre og søstre. Vi har selv holdt utallige møder i vort hjem og kommer muligvis til det igen i en ikke fjern fremtid.

Alligevel synes jeg at det virker fremmed når du bruger begreber som "husmenigheds-teolog" osv. Mener du virkelig der findes en teologi der er spec. for husmenigheder?

Venlig hilsen
Jørgen Vestergaard
vestpost(at)gmail.com

sjur jansen sa...

Jørgen

Mitt syn: Nei, det finnes ikke en teologi som er riktig for husmenigheter og en annen teologi som er riktig for tradisjonelle menigheter. Objektivt sett finnes det kun én sann teologi som bør gjelde for alle kristne. Vi må fortsette å drøfte hva vi tror en slik teologi egentlig går ut på.

Ordet husmenighet er bare et samlebegrep som forsøker å si mye på en gang. Jeg har ennå ikke hørt om noen som mener det er en bibelsk plikt å holde samlinger i hjemmene. Ordet husmenighet forsøker å si at det er snakk om å legge tyngdepunktet i enkle små samlinger der alle kan komme med innslag uten rangorden og det er lett å se hverandre og bygge hverandre.

Alle teologer med merkelapp, for eksempel husmenighetsteolog, tror at de selv har funnet den rette teologien som bør være felles for alle kristne. Så bruker man merkelappen for kjapt å vise hva de står for.

RUDIE sa...

Når jeg tenker på husmenighet så tenker jeg kontroll, og av den grunn skulle jeg aldri ha satt min i en liten husmenighet.
Nei, jeg holder meg til store menigheter hvor lederen har litt større oppgaver enn å kontrollere meg. Paven er en bra leder syns jeg. Passe langt borte, og så får han sysle med sitt, mens jeg sysler med mitt.
Nei takk til menneskekontroll.
Guds fred!

sjur jansen sa...

Rudie

Hvis du ser på verdilisten Are har på forsiden av bloggen, så ser du at han er for ikke-hierarkiske samlinger og han er for romslighet osv. Han er altså helt i mot menneskekontroll. Og han er i mot lederskap.

Din sammenligning med paven ser ut til at du forutsetter at det må være et lederskap i kristne sammenhenger. Gjør du det? I tilfelle hvorfor?

I ikke-hierarkiske hussamlinger er det ikke lederskap. Alle stiller likt. Selvsagt er folk forskjellige, én er mer interessert i omsorg enn de andre og en annen er mer interessert i teologi, men det er en annen sak.

Det er altså snakk om et helt annet konsept enn tradisjonelle husgrupper eller bibelgrupper som har lederskap.

Konseptet er slik: Du, som er i mot menneskekontroll, inviterer noen kristne venner til middag. Så snakker dere om uka som har gått eller hva som helst. Så drøfter dere kanskje et teologisk spørsmål, ber sammen, og oppmuntrer hverandre. Ingen har plikt til å komme med innlegg. Eventuell sjelesorg holdes unna, det hører hjemme andre steder. Så bytter man på hvem som inviterer til middag.

Vi som er for ikke-hierarkiske kristne samlinger er like mye mot menneskekontroll som du. Derfor kan du sammenligne med at det er du selv som inviterer til en vennesamling. Du skal ikke holde preken eller noe slikt.