Er da Kristus blitt delt?

Pave Pius X
Foto: Are Karlsen

Paulus spør retorisk om Kristus er blitt delt, og avviser alle begrunnelser for splittelse kristne i mellom. Ha avviser også at Peter står i en særstilling, og river dermed vekk begrunnelsen for det katolske hierarkiet, her representert ved pave Pius X slik han blir presentert i katolske kirker.

Det er et faktum at kristenheten er splittet i mange kirkesamfunn og organisasjoner. Det sies at det på protestantisk side er over 33.000 forskjellige kirkesamfunn.

Også i Bibelen finner vi kirkesamfunn. Paulus: "For noen av Kloes folk har fortalt meg, søsken, at det er stridigheter blant dere. Jeg sikter til dette at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», mens andre sier «til Apollos», «til Kefas» eller «til Kristus». Er da Kristus blitt delt?" (1 Kor 1:10-17)

Jeg synes det er interessant å se hvordan Paulus drøfter denne situasjonen. Var det læremessige forskjeller fraksjonene i mellom? Ja, jeg velger å tro det.

Men Paulus adresserer ikke de læremessige forskjellene når han kritiserer korinterne. Han påpeker ikke hvem som har rett eller tar feil teologisk. De ordvalg Paulus gjør viser at han legger uenigheten på et holdningsmessig og ikke på et saklig plan. De kristne er stridbare og kranglevorne. Det er korinternes sinnelag han setter fingeren på: Stridigheter, splid og uenighet. Det er årsaken til splittelsen, og ikke læremessige nyanser fraksjonene i mellom, selv om jeg velger å tro at de også kunne være til stede.

Paulus synes altså å avvise at det fantes saklige grunner til splittelsene.

Derfor går han rett til sakens kjerne med et retorisk spørsmål: Er da Kristus delt?

Nei, alle kristne vet at Kristus ikke er delt. Kristi kropp er én. Dermed blir Paulus´ budskap dette: Dersom Kristus er én, så lev da i overensstemmelse med dette faktum!

Kristen enhet er altså ikke noe som er opp til oss kristne å etablere. Kristen enhet er tvertimot et faktum vi må forholde oss til. Alle kristne er ett, fordi vi alle er lemmer på samme kropp.

Paulus argument er altså at som kristne er vi kalt til å leve i overensstemmelse med det faktum at Kristi kropp ikke er delt.

Men bortsett fra at årsaken til splittelse ligger i vår falne natur, refererer Paulus også til noe som kunne ha vært en årsak til splittelse: Nemlig om han hadde opptrådt som en leder og bundet mennesker til seg selv. Ett av kirkesamfunnene i Korint påstod jo at de holdt seg nettopp til Paulus. Men Paulus tar ikke i mot denne smigeren: "Jeg er glad jeg ikke har døpt noen av dere".

Paulus holdt en lav profil i sin tjeneste:
- Han hadde ingen makt over de kristne, de kunne fritt velge seg lærere og ledere, hvilket de stundom til hans fortvilelse også gjorde.
- Han livnærte seg gjennom sitt håndtverk og ivaretok dermed en uavhengighet i forhold til de han var satt til å veilede.
- Han unngikk å binde mennesker til seg gjennom handlinger som dåp.
- Paulus var i likhet med sin Herre og Mester, bare en tjener.

Paulus bygget altså ikke noe splittende hierarki under seg. Ikke bare det, han avviser også at Peter eller Kefas som han også ble kalt, står i en særstilling i forhold til ham selv og Apollos. Dermed river Paulus vekk begrunnelsen for det katolske hierarkiet og dets såkalte apostoliske suksesjon. (Som vi har påvist tidligere, er det ikke mulig å verken påvise eller forsvare hierarkiet som prinsipp ut fra Det nye testamente.)

Dermed gjenstår dette: Alle kristne er lemmer på Kristi kropp. Kristus er ikke delt. Lev da i overensstemmelse med dette faktum!

Er da Kristus blitt delt?

Dagens foto: Hoggestabben

Hoggestabben
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Hoggestabben

Lokal produksjon

Vestfold Matfestival
Foto: Are Karlsen

Vestfold Matfestival er en arena hvor lokal småskalaproduksjon av matvarer vises fram.

Å gape over for mye er menneskelig. I tillegg til den nye bloggen Lev Billig! har jeg begynt på en blogg som heter Lokal produksjon. Et intetsigende navn kanskje. Bakgrunnen er som følger. Jeg har alltid vært interessert i næringsliv og næringslivsstoff. I min mangslungne karriere har jeg også i en kort periode arbeidet i en regional næringslivsavis. Der kom jeg borti interessante temaer som lokal produksjon, som en motvekt til globaliseringen.

Globaliseringen fører med seg at råvarer, ferdige produkter og søppel transporteres jorda rundt alt etter hvor det er billigst å prosessere. Er det mulig å bryte denne verdensordningen ved hjelp av lokal produksjon?

Hensikten med bloggen Lokal produksjon er å samle stoff om denne utviklingen, og også bidra med forbrukerinformasjon om lokal produksjon i Norge.

Jeg bare nevner dette for mine lesere, selv om bloggen Lokal produksjon såvidt er kommet i gang.

Lokal produksjon

Dagens foto: Hageporten

Hageporten
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Hageporten

Lev Billig!

Min nye blogg: Lev billig!

Jeg har i flere år drømt om å lage en blogg med temaet Lev Billig! Selv om jeg er mer anlagt som livsnyter enn asket, er jeg fascinert av smarte måter å leve billig på. Ikke nødvendigvis bare ut fra et egoistisk motiv om å få mest mulig igjen for pengene, men også ut fra et kristent forvalterpespektiv. "Gudsfrykt med nøysomhet" er et ideal som det er verdt å holde fram.

Men jeg har også irritert meg over at hver gang jeg har bruk for det, så er det tidkrevende å søke seg fram til de ressurser på nettet som gir god info om de rimeligste tilbudene og billigste produktene. Derfor er mye av hensikten med bloggen også å samle linker til nyttige ressurser og verktøy.

Jeg har derfor begynt på en blogg om dette temaet. Den bærer preg av å være uferdig, og vil vel alltid være det. Formen er kjappe referanser og systematisk grupperte linker, og lite betraktninger og analyser.

Ta en titt på bloggen Lev Billig! og gi meg gjerne en tilbakemelding.

Lev Billig!

Dagens foto: Tidens tann

Tidens tann
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Tidens tann

Husmenighetsbevegelsen og Wolfgang Simson - igjen

Wolfgang Simson med tolk
Foto: Are Karlsen

Jeg hadde gleden av å tillate dette bildet av Wolfgang Simson brukt i dr. theol. Arne Helge Teigens artikkel i Fast Grunn, men er fortsatt ikke fornøyd med den posisjonen Teigen tildeler Wolfgang Simson i husmenighetsbevegelsen.

Forrige gang dr. theol. Arne Helge Teigen skrev om Wolfgang Simson og husmenighetsbevegelsen oppfordret jeg i posten Tendensiøst om husmenighetsbevegelsen i DagenMagazinet: "Gjør et nytt forsøk". Det har Arne Helge Teigen nå gjort, denne gang i tidsskriftet Fast Grunn, som er organ for Misjonssambandet.

Men til tross for at Teigen i en hyggelig epostutveksling med meg i etterkant av forrige artikkel skrev følgende: Joda, jeg er innforstått med at man ikke kan sette likhetstegn mellom Simson og husmenighetsbevegelsen (dersom den er en bevegelse da). Det var ellers ikke intensjonen med min artikkel. Jeg var klar over faren med at artikkelen jeg skrev kan oppfattes slik, og ser at jeg kanskje burde presisert dette tydeligere i innledningen, så forsterker han i den oppdaterte artikkelen Simsons posisjon i husmeninghetsbevegelsen: Simson er den nye husmenighetsbevegelsens ubestridte leder, slår han nå fast.

Denne påstanden bygger han på hva "pressen" skrev etter husmenighetskonferansen i Bergen i 2006. Informasjon om denne konferansen og hva "pressen" skrev hadde Teigen ikke med i sin opprinnelige artikkel, det er informasjon jeg antar han fant i linkene jeg hadde med i min kritiske bloggpost, hviket jeg finner en smule ironisk.

Når Teigen hvenviser til "pressen" er det mye som tyder på at det dreier seg om én eneste artikkel i avisen Dagen, en publikasjon som dessuten står Teigen nokså nær. Artikkelen i Dagen hevder feilaktig blant annet at Simson leder "et nettverk av husmenigheter i 60 nasjoner, med 170.000 menigheter".

Å snakke om at husmenighetsbevegelsen er ett nettverk med én leder, er like meningsløst som å snakke om den karismatiske bevegelsen som ett nettverk med én leder.

På nytt legger Teigen også stor vekt på Simsons idéer om den fjerde industrielle revolusjon, en visjon som har fått sin egen nettportal, starfishportal.net. Dette er idéer som få innen husmenighetsbevegelsen forstår og enda færre finner relevant, noe som understrekes av det faktum at portalen har totalt hatt ca. 3000 treff. Ganske magert dersom dette skulle være sentrale idéer for en bevegelse med 170.000 menigheter, spør du meg.

Videre fortsetter Teigen å insistere på at Simson har et nettverk i Norge. På Simsons egen nettside redegjør han for hvem han samarbeider med i hvilke land, og der er Norge overhode ikke nevnt.

Husmenighetsbevegelsen er ikke en organisasjon som er drevet av en leder, den er en bevegelse som er drevet av idéer - bibelske idéer.

Men nå er ikke Arne Helge Teigen og jeg så uenige som det kan synes som, heller ikke om husmenigheter, for han skriver også dette: Man samler seg i kristne hjem og i mindre grupper. I og for seg er ikke det negativt. En slik arbeidsform er gammel og velprøvd, og kan være et godt supplement til bestående kristent arbeid mange steder.

Husmenighetsbevegelsen og Wolfgang Simson - igjen

Familie-affærer 3

May Lene
Foto: Are Karlsen

May Lene fotografert i universitetskatedralen til University of Surrey i Guildford utenfor London.

En av døtrene våre, May Lene, avslutter neste år en doktorgrad i psykologi. Emnet handler om erfaringer med barns religiøsitet i terapeutiske situasjoner, og i den forbindelse er hun blitt invitert til å holde et 90 minutters foredrag på en verdenskongress for barneterapeuter i Marokko neste år.

Den engelske ordlyden for hennes tema på kongressen er "A qualitative exploration of play and child therapists' experiences of spirituality in their therapeutic encounters with children".

Evalueringspanelet for innsendte forslag til temaer sier: The panel congratulates you upon an innovative proposal of fundamental importance.

May Lene startet sine studier i Kampala, Uganda, etter å ha tjenestegjort i ett år for Strømmestiftelsen i Nord-Uganda. Der opplevde hun blant annet, mens hun var gjest hos et amerikansk misjonærpar i julehelgen, å være vitne til at den mannlige misjonæren ble skutt og drept under et ran i sitt eget hjem. Men det skremte ikke May Lene fra å fortsette sitt arbeid i Uganda.

Etter ett års studier i Kampala bosatte hun seg i London og fortsatte sine studier ved Open University, samtidig som hun arbeidet som personlig assistent for en multihandikappet organisasjonsleder, hvilket innebar å ledsage ham i alle situasjoner, både yrkesmessig og privat, også som sjåfør.

Etter et par år i Edinburgh har hun de siste to årene vært bosatt i universitetsbyen Guildford rett utenfor London, sammen med sin Jengo Stevens fra Sierra Leone.

Pappa ønsker May Lene lykke til med forskning og foredrag!

Familie-affærer 3

Samtalen som forandrer verden

Nye skudd
Foto: Are Karlsen

"Skriften alene!" sa reformatorene. Vekkelsesfolket istemte og sa: "Fram til urkristendommen!" Dagens kristne ledere, derimot, lokker kristenfolket med oldkirkens sprukne brønner, og sier at Skriften ikke er nok, vi behøver også tradisjonen, mens de smiler brydd av reformatorenes kompromissløshet.

Hva er det dagens kristne ledere vet som reformatorene ikke visste? Hvordan kan det ha seg at ledere som Peter Haldorf kommer trekkende med det samme tankegodset som reformatorene avviste, uten å møte motstand?

"Oldkirken led av de samme sykdommer som dagens kristenhet", sier dr. theol. Per Axel Sverker.

Nå tror ikke jeg at reformasjonen var noen teologisk endestasjon, - men jeg er overbevist om at vi må bygge videre på dens innsikter.

Det er mye som taler for at dagens kristne ledere ikke forstår vesentlige deler av Skriften, og særlig ikke det som handler om urkirken. Er det derfor man vender seg til oldkirken, som det er lettere å identifisere seg med?

La meg begrunne:

Det er et avsnitt i Apostlenes Gjerninger som viser at Paulus og de første kristne opererte i et annet paradigme enn dagens vestlige kristenhet - et paradigme med andre verdier og mål:

... siden holdt han hver dag samtaler i Tyrannus-skolen. Dette fortsatte han med i to år, slik at alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, jøder så vel som grekere. Ap.gj. 19:9,10.

Paulus var opptatt av én ting: Å i alle tilfelle frelse noen. (1. Kor. 9:22). Hans prioriteringer, verdier og metoder var styrt av dette målet. Hvorfor valgte han da samtalen som metode, og ikke prekener og møteaksjoner?

Kan det være at prekener og gudstjenester ikke er så egnet til å formidle evangeliet som vi later til å tro? Evangeliet handler om Han som steg ned. Er det derfor det ikke funker med formidlere som stiger opp - på prekestoler? For den som skal formidle evangeliet må vel arbeide i overenstemmelse med verdiene til det budskapet som skal formidles?

Derfor samtalte Paulus. I samtalen kunne han møte samtalepartnerens livssituasjon, kunnskaper og motforestillinger. Dersom samtalepartneren tok i mot budskapet og ble en troende, ville han enkelt kunne "imitere" Paulus, og føre samtalen videre i sitt eget sosiale nettverk. Resultatet var at evangeliet i løpet av to år spredte seg fra mann til mann i hele Lille-Asia.

Dagens menigheter er i stor grad en arena for monologer. Men mennesker ønsker ikke å være passive tilhørere til lange monologer. De fleste er vant til å være aktive og delaktige i kunnskapsinnhentningen, og tar som en selvfølge muligheten til å kritisk undersøke og stille spørsmål ved det som formidles. Hvilket også er en verdi som Paulus holder fram for de kristne: ... prøv alt, hold fast på det gode. Tess. 5:21

Hvorfor synes prekener fortsatt å være så viktige? Prekenen er en institusjon som hører til et helt annet paradigme enn det Paulus og de første kristne levde i, nemlig det hierarkiske paradigmet. Prekenens faktiske virkning, uansett gode intensjoner, er opprettholdelse av hierarkiets makt over kirken, ikke formidling av evangeliet og dets verdier. Et faktum som understrekes av at tradisjonelle kirkesamfunn i den vestlige verden mister 54.000 medlemmer hver eneste dag.

Ved å velge samtalen som formidlingsform, involverer man samtalepartneren i formidlingen. Samtalen er en naturlig del av det organiske, ikke-hierarkiske fellesskapet som vi finner i Det Nye Testamente. Men i vår tid blir samtalen en trussel mot det hierarkiske paradigmet. For i samtalen blir hierarkiet utydelig. Prekestolen derimot, gjør hierarkiet og makten tydelig.

Er vi på vei inn i en tidsalder hvor de gamle, hierarkiske strukturene blir erstattet av ikke-hierarkiske, organiske fellesskap preget av samtale og likeverdig interaktivitet? I så fall vil vi gjennom det komme nærmere de verdier som preget urkristendommen, enn dagens hierarkiske kristenhet.

Denne utviklingen gir oss mulighet til å bygge videre på reformasjonens innsikter om det allmenne prestedømmet, og lengselen tilbake til urkirkens ikke-hierarkiske og organiske fellesskap.

Jeg på min side tror at kirken, ikke Kirken, allerede er inne i en slik revolusjon.

Samtalen er i gang. Den vil forandre verden.

God pinse!

Samtalen som forandrer verden

The US vs John Lennon

Den dokumentariske filmen "John Lennon mot USA" som gikk i helgen, vakte nostalgien i meg. Jeg gikk glipp av John Lennon i min ungdom - han var tilsynelatende utenfor den sfære hvor jeg hentet impulser. Bare tilsynelatende, fordi ved å se filmen forstår jeg at selv om jeg levde i en kristen ghetto, var jeg også barn av min tid.

Gjennom denne filmen kan jeg på nytt oppleve en del av den stemning og atmosfære som preget også mye av den kristne ungdomskulturen, spesielt Jesusvekkelsen.

Var Jesusvekkelsen bare et dårlig plagiat av den sekulære kulturen? Nei, kjernen i Jesusvekkelsen var genuin. Alle vekkelser har brukt sin tids språk og kulturelle uttrykk. Det er ikke noe nytt. På sin side var ungdomsopprøret og 68-generasjonen også barn av sin tid.

Selv om ungdomsopprøret med sin venstreradikale kulturliberalisme la grunnlaget for dagens etablissement, i likhet med at Jesusvekkelsens radikale i dag bemanner de religiøse hierarkiene, ga både det og Jesusvekkelsen oss verdier vel verdt å ta vare på: Å ikke blindt underkaste seg autoriteter, å sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter, å overse strukturene, å gå nye veier. Ikke minst lærte vi oss noe om det enkle fellesskapet.

Filmen er vel verdt å se! Også så mye bra musikk - musikk med et budskap som ble oppfattet som en trussel mot the United States of America.

The US vs John Lennon

Mot til forandring

Plog
Foto: Are Karlsen

Jeg lar meg fascinere av Reformasjonen og viljen til drastiske forandringer i kirkelige ordninger. Vi kjenner alle lutherdommen, mens den presbyterianske delen av reformasjonen er ikke så godt kjent i vår del av verden.

Mens lutherdommen beholdt en kirkelig struktur som i praksis var ganske lik det katolske hierarkiet, selv om det teologiske fundamentet var anderledes, gikk den presbyterianske reformasjonen i Skottland mye lenger. Allerede den gang tok man konsekvensen av at et hierarki basert på de bibelske begrepene episkopos (tilsynsmann eller biskop), presbyteros (eldste eller prest) og diakonos (tjener eller diakon), ikke har en bibelsk begrunnelse.

Det var en kjent sak for presbyterne at begrepene episkopos og presbyteros ble brukt om hverandre i Bibelen, slik også flere kirkefedre slår fast, blant andre Hieronymus, teolog og bibeloversetter (347-420): "Eldste er identisk med biskop", i likhet med Chrysostomus (349-407) og Theodor (393-457).

Derfor ble de presbyterianske menighetene ledet av eldste (gresk presbyteros), bestående av både legfolk og teologer. Det som slår meg er den sterke viljen til forandring. Kirken var inntil da styrt av paven i Rom. Av alle nasjonale kirker virker det for meg som det var kirken i Skottland som var villig til å gjøre det mest radikale oppbruddet fra den katolske kirkeordningen, ved å innføre lokale valg av eldste som erstattet det katolske hierarkiet basert på biskoper ordinert av paven i Roma.

Befolkningens engasjement i kirken og kirkens innflytelse og betydning for samfunnet, gjorde at kirkelige reformer i praksis ble samfunnsreformer, som blant annet kunne resultere i blodige opprør. Den presbyterianske reformasjonen ble ledet av John Knox (1510–1572), en skotsk teolog og politiker, som var inspirert av John Calvin (1509–1564), en av Luthers (1483–1546) rivaler. Calvins reformasjon var mer radikal enn Luthers når det gjaldt kirkeordning. Luther holdt som kjent fast ved biskoper som til og med ble utnevnt av keisere og konger, noe som fortsatt praktiseres i dagens norske statskirke.

Reformatorene var i sin bibeltroskap villig til å rive opp de kirkelige strukturene. Vil den samme viljen på nytt kunne gjøre seg gjeldende i kirken? Ikke for forsøke å gjenta reformasjonen, men for å bygge videre på dens innsikter?

Ny innsikt om Bibelens ikke-hierarkiske verdier, og den sterke tilbakegangen tradisjonelle menigheter opplever i den vestlige verden, har på ny aktualisert behovet for en dyptgripende reformasjon.

Finnes det mot til forandring?

Mot til forandring

Husmenigheten: Ut av skapet

Husmenighet
Foto: Are Karlsen

"Husmenigheten har hjulpet meg til å komme ut av skapet som kristen", sa en av de nyere deltagerne etter en samling her om kvelden.

Yess! Det er akkurat hva jeg håper å høre. Vi vet at det i følge meningsmålinger finnes minst seks ganger fler kristne i vårt land, enn de som er aktive i menigheter. Å sitte taus i benkeradene, er ikke en naturlig - og heller ikke en bibelsk - fostring av kristne. I Bibelen er normen at det kristne fellesskapet er en samtale der alle deltar med de gaver man har fått. Passive kristne "livner til" når de inviteres inn i et fellesskap som preges av vanlige kristne og ikke av profesjonelle prester eller pastorer. Fordi de der finner rollemodeller de kan identifisere seg med og "imitere".

Mange norske kristne må hjelpes ut av skapet!

Husmenigheten: Ut av skapet

Lillian og Tommys bryllup

Lillian og Tommys bryllup
Foto: Are Karlsen

Lillian og Tommy, som begge tilhører vår husmenighet, giftet seg sist fredag. Begge kommer fra en tøff bakgrunn, og har vært kristne i noe over ett år. Jeg benyttet muligheten til å ta noen bilder fra min plass ved bordet. I sommer ble Lillian døpt på ei strand utenfor Sandefjord. Du kan se bilder her.

Lillian og Tommys bryllup

Tendensiøst om husmenighetsbevegelsen i DagenMagazinet

Arne Helge
Teigen
Foto: Arne
Helge Teigen

Dr. theol. Arne Helge Teigen har skrevet en artikkel om husmenighetsbevegelsen i DagenMagazinet. Eller var det det han skrev om?

Den kristne avisen DagenMagazinet har 16. april en artikkel av dr. theol. Arne Helge Teigen med tittelen Husmenighetsbevegelsen. Den handler ene og alene om Wolfgang Simson og spesielt om et par av hans sære standpunkter.

Jeg er enig i den delen av kritikken som rettes mot det Wolfgang Simson sier om "den fjerde industrielle revolusjon" og hans vektlegging på apostel- og profettjenesten. Det siste punktet er imidlertid nokså vanlig tankegods i karismatiske kretser, bortsett fra at Wolgang Simson ikke setter disse tjenestene i en hierarkisk sammenheng. Så her er han etter min mening sunnere enn dagens pinsekarismatikere.

Wolfgang Simsons lære om "den fjerde industrielle revolusjon" har ikke fått fotfeste i husmenighetsbevegelsen, den oppleves vel kort og godt ikke som relevant. Disse standpunktene har derfor svært lite med fenomenet husmenigheter å gjøre. Så det at artikkelen da har fått tittelen Husmenighetsbevegelsen synes jeg burde få en korreksjon.

Jeg møtte Wolfgang Simson for første gang under en husmenighetskonferanse som ble arrangert av Oase-bevegelsen, Krist-Kirken og Kristent Fellesskap i Bergen våren 2006 (se DagenMagazinets reportasjer her og her). Personlig har jeg ikke hatt kontakt med ham siden. Jeg deltok på en husmenighetskonferanse i Tyskland, hvor han er fra, året etter, og der var han verken til stede eller nevnt.

Til tross for at hans bok Hjem som forandrer verden har fått en stor utbredelse og hans 15 teser har vært effektive i å føre ut budskapet om husmenigheter, har Wolfgang Simson som person hatt liten betydning for husmenighetsbevegelsen i den vestlige verden, inklusive Norge. Hans arbeide har hovedsakelig vært i India, hvor han også fant sin kone. Videre kjenner jeg til at han er inspirator bak IBRA Radios (Pinsebevegelsen) satsning på husmenigheter i araberverdenen.

Artikkelen hevder også at Wolfgang Simson har et nettverk i Norge med en egen nettside. Nettsiden er ikke oppdatert siden 2007, og inneholder stort sett uaktuelt stoff som er enda eldre. Det er ikke noe som tyder på at Wolfgang Simson har vært formelt knyttet til denne nettsiden eller at det finnes noe nettverk knyttet til ham i Norge eller noe annet land.

Hva husmenighetsbevegelsen dreier seg om er små, enkle fellesskap troende imellom som et genuint uttrykk for Kristi menighet. Få ønsker å "underlegge" seg apostler og profeter, og ingen jeg kjenner er opptatt av "den fjerde industrielle revolusjon". Husmenighetsbevegelsen er pr. definisjon ingen ensartet størrelse, fordi den vektlegger en organisk struktur uten organisatorisk lederskap.

Mitt råd til DagenMagazinet er: Gjør et nytt forsøk!

Tendensiøst om husmenighetsbevegelsen i DagenMagazinet

Dagens foto: Lege

Lege
Foto: Are Karlsen

Jeg arbeider i Wenaas112, og mitt arbeid består i å utvikle og markedsføre uniformer og utrykningsklær til ambulanse, hjelpekorps, sanitet og leger. Dette bildet tok jeg under en øvelse i Lofoten tidligere i vinter.

Dagens foto: Lege

- Slik har dere ikke lært Kristus å kjenne!

Påske på Blefjell
Foto: Are Karlsen

... de har kastet seg ut i utsvevelser, gir seg hen til all slags umoral og jager etter penger. Men slik har dere ikke lært Kristus å kjenne! Ef. 4:20.

Slik har dere ikke lært Kristus å kjenne, har vært en setning jeg i denne sammenhengen ikke riktig har forstått. Hva så?, liksom. Selvfølgelig har vi ikke lært Kristus å kjenne som en som driver med umoral. Så hvorfor blande Kristus inn i denne sammenhengen?

Nå ser jeg at dette er en av nøklene til å forstå Paulus. Jeg skal prøve å forklare.

Vi kontrasterer som regel synd opp mot budene. Men Paulus kontrasterer de kristnes synd opp mot Kristus. Likeså er Paulus formaninger til de kristne ikke forankret i loven, men i Kristus. (Fil 2:5; Ef. 5:25)

Fordi loven er avskaffet for oss kristne (Ef. 2:15), i stedet har vi fått Kristus som vår nye målestokk. Loven, sier Paulus, var et skyggebilde av Kristus, men nå har vi ikke lenger bare skyggebildet å forholde oss til, vi har selve kroppen, som er Jesus. (Kol 2:16,17)

Derfor behøver ikke den kristne å forholde seg til den gammeltestamentlige loven, - han skal i stedet lære Kristus å kjenne. Og følge Ham. Betyr det en lavere standard? (Mt. 5:27,28)

Nei, det betyr en anderledes standard, en standard i en ny dimensjon.

Fordi Kristi Ånd bor i oss. (1 Kor. 6:12-20)

Det er oppstått en enhet mellom oss og Kristus som har forvandlet våre liv. Vi er født på nytt og vi lever som nye mennesker et nytt liv.

Derfor når vi synder vil Ånden si: - Slik har dere ikke lært Kristus å kjenne!

Paulus sier et annet sted: - Lev et liv som er verdig det kallet dere har fått! Hvilket kall? Kallet til å følge Kristus! (Ef. 4:1)

Paulus var fortvilet over kristne som holdt seg til loven, - i stedet malte han Kristus for deres øyne. (Gal. 3:1)

Paulus: - Jeg ville ikke vite noe annet blant dere enn Kristus og ham korsfestet! (1. Kor. 2:2)

Slik vi har lært Kristus å kjenne.

God påske!

- Slik har dere ikke lært Kristus å kjenne!

Dagens foto: May Lene

May Lene
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: May Lene

Visjonen

Organisasjonskart for Bibelens
menigheter
Ill.: Are Karlsen

Mange foretakskirker legger store ressurser ned i å utarbeide et visjonsdokument. Idéen kommer fra næringslivet, og hensikten er å gi foretakene og deres ansatte verdigrunnlag, identitet og konkurransekraft.

Jeg er skeptisk til det menighetssynet som ligger bak en slik tenkning. Har ikke Jesus Kristus, som er menighetens Herre, gitt alle menigheter felles verdier, felles identitet og den samme kraften?

Så hvordan vil et visjonsdokument basert på bibelske verdier, og dermed globalt gyldig, se ut? Jeg har gjort et forsøk:

Visjon:	Forkynn evangeliet
Strategi:	- for fattige
Målplan:

	Ansvarlig:	Du og jeg
	Når:	Til enhver tid
	Hvor:	I våre hjem

Et visjonsarbeide bør etter min mening starte med å definere verdier. Og så bør det være en sammenheng mellom verdier og visjon. Siden jeg med Jesus som forbilde har satt opp Forkynn evangeliet for fattige, som fremste verdi for en menighet (se høyrespalten), så må jo dette også reflekteres i visjon og strategi.

Likeså bør det være en sammenheng mellom verdier og organisasjonskart. Har du noen gang sett organisasjonskartet for en menighet? Jeg vet at mange menigheter kvier seg for å offentliggjøre sitt organisasjonskart, både fordi det kan utløse en maktkamp og fordi det avslører en hierarkisk struktur. Organisasjonskartet kan være avslørende for menighetens sanne karakter.

Hva det vil si "å forkynne evangeliet for fattige", hører med til implementeringen av strategien og kan være utgangspunkt for interessante samtaler.

Bibelen lærer oss at det kristne fellesskapet skal ha prioritet på de fattige og de svake og at alle skal underordne seg hverandre. Hvordan skal dette reflekteres i organisasjonskartet?

Bibelens løsning er at alle løftes opp på samme nivå. Gud gjør ikke forskjell på folk, verken på jøde eller greker, mann eller kvinne, fattig eller rik. Dette reflekteres i det bibelske organisasjonskartet ved at alle på lik linje ledes av Den Hellige Ånd. Dette har fått navnet Det allmenne prestedømmet.

Derfor vil vi ikke lenger bygge menigheter på verdslig vis, - som hierarkiske institusjoner. Vi bygger menigheter som vennesamfunn. Som ledes av Den Hellige Ånd og av menighetens konsensus. Slik de første kristne gjorde: Den Hellige Ånd og vi har besluttet ....

Når det gjelder forholdet menigheter i mellom, så er min holdning at det ivaretas kun på det personlige plan. Hvem som helst kan opprette relasjoner med hvem som helst, men ingen representerer i kraft av posisjon andre enn seg selv.

Hvorfor er det så viktig å gjøre som de første kristne? Gjorde ikke de mye feil og var ikke kirken underutviklet? Mitt svar på det, er at vi ser på de første kristne som autorative på samme måte som vi ser på kanon (samlingen av de nytestamentlige skriftene) som autorativ: Nærhet til Kristus i relasjon og tid, gjør at de første kristnes praksis må stå som modell for kristne til alle tider.

Back to basic!

Visjonen

Dagens foto: Bjørnsand (Lofoten) 2

Bjørnsand (Lofoten) 2
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Bjørnsand (Lofoten) 2

Husmenigheten: Delaktiggjøring

Husmenighet
Foto: Are Karlsen

Den husmenigheten jeg for tiden er med i, består hovedsakelig av LAR-klienter (legmiddelassistert rehabilitering). Vi samtaler, leser fortløpende fra Bibelen og ber sammen. De fleste har ingen tradisjonell kirkelig bakgrunn.

For tiden leser vi fra Apostlenes Gjerninger. Fordelen med å lese fortløpende fra Bibelen (det er selvfølgelig også anledning til å dele andre skriftsteder) er at forkynnelsen ikke bare består av favoritttemaer.

Da vi startet å lese fra Apostlenes Gjerninger, var jeg litt i tvil om vi var "modne" for det. Ville noen føle at dette ble for sterk kost, at forskjellen mellom det som skjedde den gang og den virkeligheten vi står i, blir for stor?

Reaksjonene så langt er det stikk motsatte. For de fleste er dette fullstendig nytt stoff, og de reagerer med fascinasjon. - Dette er som en spenningsroman, sa én. En annen kommentar fra én som har 25 fengselsopphold bak seg: - Det er rart, men jeg opplever at vi er en del av det vi leser om. Og: - Tenk hvor mye det har betydd for mennesker opp gjennom historien å lese dette.

Det er utrolig morsomt å se den begeistringen Guds Ord skaper. Mitt inntrykk er at dette gjør noe med oss alle.

Jeg opplever at det handler om delaktiggjøring, og ikke fremmedgjøring som jeg fryktet. Når deltakerne i husmenigheten gir uttrykk for at de identifiserer seg med og føler seg delaktig i hva som foregikk i Apostlenes Gjerninger, da opplever jeg at vi er inne i en spennende prosess.

Husmenigheten: Delaktiggjøring