Tidligere hadde jeg et elektronisk verktøy som kanskje kunne erstatte notisblokka, nemlig en PDA av typen Palm. Men fant ut at i de situasjoner jeg fant det naturlig å bruke den, så hadde jeg også min Macintosh PowerBook for hånden. Grunnen til at jeg ikke nevner Mac-en, er at jeg ikke ikler meg den. Den må jeg bære i hånden eller i en veske eller ryggsekk. Hvilket jeg også svært ofte gjør.
Jeg har i lenger tid trodd at behovet for papir som personlig verktøy var ikke-eksisterende. Men siden jeg nå stadig gjør notater i samtaler med folk i forbindelse med min jobb i Næringsavisen, har jeg innsett at jeg kommer ikke utenom notisblokken. Ingen ting slår effektiviteten i å fiske notisblokken opp av innerlommen, og lynraskt gjøre et par notater.
Det er noe tidløst elegant over en notisblokk. Også Columbo brukte en slik, faktisk. Og så kjørte han rundt i franske bilvrak, akkurat som jeg. Jeg liker Columbo. Rufsete, men smart.
Det gjelder å velge både de rette forbilder og de rette verktøy. Eller kanskje det handler om å velge de som passer inn i ens eget selvbilde, slik det er for øyeblikket?
Technorati Tags: personal tool
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar