Du taler til Gud fra dypet av ditt hjerte, og du har en uforklarlig følelse av at han hører deg og at ditt anliggende vil få konsekvenser for livet ditt.
Å samtale med Gud er generelt ingen enkel øvelse. Hvordan høre Guds stemme? Jeg har aldri hørt Guds stemme gjennom mitt fysiske øre. - Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menigheten, sa Jesus.
Første opplevelse var i førskole-alderen, rundt 1960, og kan således ikke rubriseres som medarbeidersamtale. Men det var en eksistensiell samtale som alltid har fulgt meg. Det skjedde på Unneberg utenfor Sandefjord, i hagen utenfor kolonialforretningen som min far drev. Jeg er ikke klar for å si hva jeg opplevde Herren talte om, men det går en tråd derfra og til verdier jeg står for idag.
Andre gang var for 12 år siden. Jeg var i villrede om hva Herren ville med livet mitt. Jeg satte meg i bilen og bare kjørte og snakket med Herren. Da jeg kom til avkjørselen til Kragerø, følte jeg at vi hadde kommet til en felles forståelse. Ikke lenge etter sendte Gud en familie i min vei, som skulle snu livet mitt på hodet. Å betjene mennesker i en vanskelig livssituasjon, ble min prioritet - en prioritet jeg opplevde jeg delte med Herren selv.
For seks år siden kom neste samtale. "Herre, er det mulig å kunne tjene deg i fellesskap med andre?" var mitt budskap til Herren. "Jeg orker ikke lenger dette alene". "Vandre med meg", sa Herren. Tre dager deretter kom Egil Svartdahl og spurte om jeg ville jobbe sammen med han og hans medarbeidere i Filadelfia, Oslo. Det forandret igjen livet mitt. Uten at jeg forlot oppdraget gitt i forrige samtale.
Nå på søndag hadde jeg siste samtale. Jeg har i noen år nå utøvet kritikk mot de gjeldende strukturer og verdier i våre kristne menigheter. Samtidig som jeg forsøker å leve i nye strukturer og verdier slik jeg ser dem ut fra Bibelen og som jeg kaller "husmenighet". Jeg har noen få venner som deler mine synspunkter, men jeg er rimelig alene om å forsøke å leve dette ut i Norge. Nå sist søndag var jeg på vei til Drammen fengsel, for å besøke et medlem i min husmenighet. Vi er fire medlemmer i husmenigheten vår, min kone, to narkomane som sitter i fengsel og meg selv. "Herre, dersom det jeg ser ut fra ditt ord når det gjelder husmenighet og verdier knyttet til den, er rett, hvordan kan det da ha seg at jeg er alene om å leve i det? Hvis dette er rett, da må du snart sanksjonere det jeg driver med med din kraft". Jeg opplevde at Herren hørte min bønn, og at dette var et vendepunkt. Det som deretter skjedde var at jeg ikke kom inn i Drammen fengsel for å besøke min venn. Datasystemet var nede og jeg hadde ikke med meg besøkelsesgodkjennelsen. Nokså forvirret og desillusjonert reiste jeg hjem - etter å ha tatt noen bilder i Drammen - blant andre det du ser i denne posten.
Senere på ettermiddagen skjedde det. Herren sendte på nytt et menneske til meg. Denne gang en narkoman - selvfølgelig. Det er ikke første gang en narkoman kommer på døra mi, selv om det er ikke ofte det skjer uanmeldt. Jeg var spent på hva han hadde på hjerte, var det noe han ville ha av meg som det ofte er? For noen måneder siden hadde han vært med på møte i husmenigheten vår, og det han ville var å bygge videre på den kontakten. Dessuten skulle han snart i fengsel, og lurte på om hun som var med i husmenigheten fortsatt satt i Drammen fengsel. Jeg må innrømme at jeg hadde bestemt meg for å følge han opp - men det hadde rent ut i sanden. Nå sendte Herren han til meg. Jeg opplevde at dette var Herrens måte å følge opp vår samtale tidligere på dagen.
Vi samtalte om at han var velkommen inn i vårt kristne fellesskap og han uttrykte takknemlighet for det. Før han gikk hadde vi avtalt å treffes mandag om en uke. Da skal vi spise sammen, planlegge hans innsettelse i fengslet og at jeg skulle kjøre han dit. Da han gikk svevde jeg på skyer. Adrenalinnivået var høyt og humøret var på topp. Det var som om jeg hadde hatt besøk av en Herrens engel.
Det er spennende å vandre med Herren!
Technorati Tags: co-worker conversation
Innlegg
1 kommentarer:
Uten å ta det med ”fanger skal få frihet” ordrett siden du ”setter dem inn” (he he): Luk. 4,11 - 18 Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri.
Legg inn en kommentar