søndag, oktober 30, 2005

Pinsevekkelsen 100 år: Hva nå, pinsevenn?

Idag hadde jeg gleden av å være på gudstjeneste igjen. Pastor Einar Nymoen tok med seg pinsemenigheten i Sandefjord på en markering av at det er 100 år siden pinsevekkelsen brøt fram, først i USA og siden over hele verden.

Einar tok oss med på et interessant historisk tilbakeblikk, med instruktiv bruk av visuelle hjelpemidler i form av bilder, oversikter og sitater på storskjerm og forklarte blant annet at pinsevekkelsen idag består av 3 hovedstrømmer: 1. Den klassiske, 2. karismatiske protestanter og 3. karismatiske katolikker.

I parentes bemerket, jeg savnet at han nevnte det man internasjonalt kaller neo-pentecostals, på norsk trosbevegelsen. Det må vel idag være en av hovedstrømmene? Den er spesielt sterk i Sør-Amerika og er veldig ekspansiv i den tredje verden.

Hva er status når det gjelder pinsevekkelsen i Norge? Pinsevekkelsen er idag et godtatt medlem i familien av såkalte evangeliske trossamfunn. Men idag sliter pinsevekkelsen med å leve opp til sin arv og sine røtter. Identitetskrise.

Identitetskrisen gjelder ikke bare bevegelsen som helhet, men er like sterk på det individuelle plan. Idag sitter gjennomsnittspinsevennen i benkeradene som alle andre kirkegjengere, og går deretter hjem til hus, TV, bil og hytte og lever et liv som nordmenn flest. Har åndsdåpen og tungetalen mistet sin betydning? Uten tvil.

Hva gikk galt? Jeg tror det som gikk galt var at åndserfaringene kun var på det individuelle nivå. De kollektive erfaringene av den Hellige Ånd ble ikke vektlagt.

Hva mener jeg med kollektive erfaringer av Ånden? Jeg er på leit, og er ikke kommet lenger enn dette: Kollektive erfaringer av Ånden handler om hvordan menigheten når den er samlet opplever seg som Jesu kropp, hvor hvert lem har sin tjenestegave. Det handler om hvordan man relaterer til hverandre. Det handler om opplevelse av fellesskap, inkludering og praktisk kjærlighet og omsorg

Framtiden for Jesu menighet i Norge og Europa er å vektlegge de kollektive Åndserfaringene, slik som Paulus beskriver dem i sine instrukser til menighetene.

I Einar Nymoens inspirerende oversikt over pinsebevegelsens bakgrunn og historie, var det ytterligere en strøm jeg savnet, - sikkert fordi det av ulike grunner ikke kan forsvare en plass i en kortfattet oversikt, nemlig Jesus-bevegelsen.

Jesus-bevegelsen vokste fram uavhengig av alle kirkesamfunn, og la vekt på nettopp det jeg idag etterlyser, den kollektive erfaringen av Ånden. Mange tror at Jesus-bevegelsen forsvant etter 8-10 år, men den lever fortsatt - i den internasjonale husmenighetsbevegelsen.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

2 kommentarer:

Kjell Sørsdal sa...

Pinsevenner: Venn av det som skjedde på pinsefestens dag:

Apg.: Kapittel 2: 1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. 2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt. 3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem. 4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.

Altså om vi vil; Pinsevenner: venner av Den Hellige Ånd. Jesu Ånd; altså venn av Jesus.

Joh. 15: 15 Jeg kaller eder ikke lenger tjenere; for tjeneren vet ikke hvad hans herre gjør; men eder har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Fader, har jeg kunngjort eder. 16 I har ikke utvalgt mig, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt, frukt som varer, forat Faderen skal gi eder alt det I beder ham om i mitt navn. 17 Dette byder jeg eder at I skal elske hverandre.

Så vi kan like godt kalle oss alle ”Elsket av Jesus og elsket av hverandre” et eller annet. Eller for eksempel ”Fruktbærende vintre”; hva vet jeg? Spiller det noen rolle hva vi heter eller hvor ”gamle” vi er? Hva med den såkalte ”Haugerørsla”? Kanskje de var ”Elsket av Jesus og elsket av hverandre”? Tro det! (Sikker på det!) Så når vi går tilbake så var kanskje de venner av det som skjedde på pinsefestens dag! Altså pinsevenner. Halleluja. Jeg tror til og med den første menighet og Jesu første disipler var venner av pinsefestens dag. Ja jeg tror Jesus selv er venn av pinsefestens dag slik at grunnleggeren av pinsevennene er fra evighet til evighet. Så bra å tenke på; det har alltid eksistert pinsevenner.

admin sa...

Hei Are,

Du skriver: "Hva mener jeg med kollektive erfaringer av Ånden? Jeg er på leit, og er ikke kommet lenger enn dette: Kollektive erfaringer av Ånden handler om hvordan menigheten når den er samlet opplever seg som Jesu kropp, hvor hvert lem har sin tjenestegave. Det handler om hvordan man relaterer til hverandre. Det handler om opplevelse av fellesskap, inkludering og praktisk kjærlighet og omsorg."

Helt enig. Det er hva vi er veldig opptatt av i vår forkynnelse.

Pinsevekkelsen er ingen organisasjon, men en opplevelse og et daglig liv. Men, jeg tror vi er på vei dit hen at den Hellige Ånd vil virke mer fullkomment iblant oss slik som i den første kristne menighet. Det er hva vi streber etter, å komme opp på det nivået som Paulus talte om.

Gud velsigne deg.