fredag, februar 08, 2008

Grethe "Frels Meg" Evensen

Jeg har hørt mye om Grethe "Frels Meg" Evensen i det siste. Hun ble kalt Grethe "Frels Meg" blant Larviks løse fugler på grunn av sin iver etter å vinne dem for Jesus og for sin store omsorg for dem. Grethe "Frels Meg" brukte hjemmet sitt som et omsorgssenter. Mange rusmisbrukere og kriminelle fikk besøk av henne i fengselet og en seng og mat hos henne når de kom ut. Hun hadde selv opplevd en radikal omvendelse , men mye gikk i stykker i hennes eget liv og hun følte seg ikke velkommen i et vanlig menighetsliv. Hun ble skilt og fikk MS og døde allerede 55 år gammel.

Grethe "Frels Meg" var mamma til Lillian som er med i husmenigheten vår. Lillian opplever nå sin mor som en stor inspirasjon i sitt eget liv. Lillian brenner også etter å vinne mennesker for Jesus, spesielt de som har det vanskeligst. Da hun fikk kjennskap til husmenigheten vår gjennom Vidar, min tidligere medarbeider i Timeout (Oslo), så var hun ikke i tvil om hvor hun hørte hjemme.

Grethe "Frels Meg" er også tante til Vidar. Bildet til venstre ble tatt under samlingen vår sist tirsdag. Da fortalte Vidar blant annet om hvordan tante Grethe "Frels Meg" etter sin død var den store inspirasjonen for ham til å gå inn i fengselsarbeid i Oslo, ut fra Timeout.

Petter i husmenigheten vår har også levende minner om Grethe "Frels Meg"´s omsorg, og kunne fortelle Lillian om tilfeller da han overnattet hjemme hos dem, noe Lillian, som er mye yngre, ikke husker.

Når jeg tenker på Grethe "Frels Meg", så kommer disse ordene for meg: Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til lærere, og noen til hyrder.

Jeg tenker også på alle historiene jeg har hørt om hvordan mennesker kommer til tro. Det er sjelden jeg i den sammenhengen hører at prester eller pastorer eller andre kirkelige ansatte har spilt en stor rolle. Ofte er det en slektning, en bestemor, en kjæreste og så videre.

Det har fått meg til å tenke over hva Jesu menighet egentlig er. For min del tror jeg ikke Jesu´ menighet har så mye med de institusjonene vi kaller menighet å gjøre. I Jesu´ menighet er Jesus Herre. Der er han suveren til å sette inn de tjenestegavene han ønsker. I Jesu´ menighet foregår det ikke gudstjenester bare søndag kl. 11. Nei, gudstjenesten i Jesu menighet foregår til alle døgnets tider alle dager i uken. Samlingene er spontane under de troendes omgang i hverdagen, og Guds Ord formidles i et enkelt språk og i gode gjerninger som beveger hjertene og gir inntrykk og minner som setter spor for livet. Det er ingen ting som er så effektivt som når evangeliet formidles, ikke bare i ord, men i både ord og handling.

Grethe "Frels Meg" er en flott representant for Jesu´ menighet. Uten tittel og uten posisjon i en religiøs institusjon, tjente hun i Jesu´ navn, og istandsatte og inspirererte andre til å gå inn i tjeneste. Akkurat slik Paulus lærer oss at det foregår i Jesu´ menighet.

Jeg tror ikke medlemsprotokollene nødvendigvis sier mye om hvor mange som er med i Jesu´menighet. Og heller ikke visittkortene sier mye om hvem han har gitt til ulike tjenester. Jesu´ menighet er heldigvis mye større og mer mangfoldig enn den som rommes innenfor kirkenes fire vegger.

Kanskje vi behøver å få åpnet øynene og se Jesu´ menighet i en ny dimensjon?


Share/Save/Bookmark

8 kommentarer:

Ruben sa...

UTROLIG inspirerende å lese! Jepp :)

Are Karlsen sa...

Hyggelig, Ruben! Gud velsigne deg!

Eskil sa...

Inspirerende om Grethe!

Jeg tror ett problem er at folk ikke leser noen vers til, når de leser det verset du siterer fra Efeserne 4.

De fleste tenker at en evangelist er en som leder mange mennesker til Jesus. Men det står faktisk at hans/hennes viktigste oppgave er å utruste alle oss andre til å utføre vår tjeneste. En måte å utruste andre på er selvfølgelig å vise "hvordan det gjøres" i praksis. Men å utruste noen betyr jo mer enn som så.

Derfor tror jeg at en menighet som har en velfungerende evangelisttjeneste i sin midte, er en menighet hvor alle medlemmer er opptatt av å lede sin venner, kollegaer og slektninger til Jesus

Tore Lende sa...

"Ikke be for meg, snakk med meg"

Dagen Magazinet hadde i går en artikkel med behovet i menigheten for at folk ble sett, snakket med - følte seg medregnet, respektert. Og det var sikkert det Grethe var god til, hun tok seg tid til å snakke med folk, være sammen med dem osv.

Ellers vil jeg også understreke dette som Eskil sier. Verset i Efesene er kanskje ikke så firkantet og matematisk som vi er lært opp til å tro.

Vi skal alle utrustes. Og en evanglist er kanskje ikke en predikant som er god til å holde fengende vekkelsestaler? Dette er noe få kan kopiere. Vi må gjøre noe, være noe som er så pass alminnelig at alle involveres.

Anonym sa...

Har du lest "Pagan Christianity"?

http://www.ptmin.org/pagan.htm

Tore Lende sa...

Det så ut til å være en svært leseverdig bok av Georg Barna og Frank Viola - den må jeg skaffe meg.


“ There is perhaps nothing worse than reaching the top of the l adder
and discovering that you’re on the wrong wall.”
—JOSEPH CAMPBELL,

Are Karlsen sa...

Takk for fin kommentar, Eskil, om den dobbelte virkning av tjenesten, - tjene selv og lede andre inn i tjeneste.

Are Karlsen sa...

Anonym,

Nei, jeg har ennå ikke lest Pagan Christianity. Men jeg har fått med meg litt av debatten rundt boken på amerikanske blogger.

Jeg gjør kanskje en post om den. Kjenner godt til forfatteren, Frank Viola. Var på en konferanse med han i Tyskland i fjor. Tror det blir en ny konferanse i sommer.

Det skal bli spennende å se hvordan reaksjonene blir i Skandinavia. Foreløpig virker det som om den debatten boka skaper er et rent amerikansk fenomen. I Skandinavia er det helt dødt. Foreløpig.