Det er en lang vei fra Turnhallen til Knutby. Det er 97 år mellom den gråtende, nyåndsdøpte pastor Barratt i Turnhallen i 1906 til den manipuler- ende pinsepastoren og drapsmannen Fossmo i Knutby i 2003.
Kombinasjonen av overnaturlige nådegaver og et lokalt hierarki uten ytre tilsyn, viste seg å være dødelig. Men den største faren med menighetshierarki er at det dreper det åndelige livet i menigheten, fordi hierarki strider mot Guds Ånd. Kirkehistorien er full av eksempler på dette.
Pinsebevegelsen er kanskje det sterkeste beviset på sammenhengen mellom religiøst hierarki og åndelig fattigdom. Kontrasten mellom Barratts visjoner og tilstanden i pinsebevegelsen idag er illustrerende.
Til tross for at pastor Barratt brakte med seg visjonen om urkristendommens kraft og vitalitet, er pinsebevegelsen idag en dverg i det norske samfunnet med menigheter som stort sett opplever stagnasjon eller tilbakegang. Hvor ble det av kraften? Hvor ble det av veksten? Hvor ble det av vitaliteten?
Istedet for menigheter som består av frie, sterke, åndsfylte medlemmer som tjener hverandre og samfunnet rundt oss, har vi fått menigheter der hovedaktiviteten er å sitte i benkerader og lytte til såkalte karismatiske høvdinger med evne til å massere fram gode kollekter, assistert av moteriktige sangere og musikere. Idealet blant våre pastorer er "de store gutta" som personlig eier menighetene og bygger dynastier med sine familiemedlemmer og nærmeste venner.
Pinsebevegelsen i Norge kjemper fortsatt med sine idéer om flat struktur nasjonalt. Knutby viser hvor galt det går med et hierarki som kun når opp til pastoren, slik vi etterhvert har fått det i pinsebevegelsen. Den som bare har hierarki under seg, og ikke over seg, blir en pave. Med hundrevis av småpaver rundt omkring i landet, sier det seg selv at det før eller siden vil gå riktig galt.
Bygger man først hierarki lokalt, må man fullføre med hierarki helt til topps nasjonalt, eventuelt internasjonalt.
Men det løser ikke det grunnleggende behovet: Levende menigheter fylt og ledet av Den Hellige Ånd. Man må velge. Man kan ikke ha både hierarki og Åndens ledelse. Man kan ikke tjene to herrer, Gud og Mammon. Man vil enten elske den ene og hate den andre, eller hate den ene og elske den andre.
Som kristne er vi kalt til å ha Kristus som Herre. Kristus kaller oss til frihet. Frihet til å tjene. Vi er ikke fri til å tjene dersom vi sitter bundet i benkeradene og venter på at et religiøst system skal kalle oss til en oppgave.
Noen spør meg: Are, hvorfor er du så fokusert på dette temaet? Årsaken til engasjementet i disse spørsmålene er å finne i min bakgrunn fra Jesusvekkelsen i ungdommen, en teologisk utdannelse som ga meg verktøy til bibelforståelse og et oppriktig ønske om å se framgang for Jesu menighet. Denne bloggen er blant annet bearbeiding av 40 år med innsats og observasjoner av utvikling og tendenser i våre menigheter.
Men dette er likevel ikke mitt fokus. Betraktningene her er kun et bakteppe. Det jeg er fokusert på akkurat nå er Thom. Han har permisjon fra fengselet på fredag. Jeg gleder meg til å tilbringe dagen sammen med han. Be sammen med meg om at Herren må bevare han og fylle han med sin Ånd.
Technorati Tags: Barratt, Fossmo, hierarki, Knutby, menighet
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar