søndag, september 11, 2005

Fra Jesusbevegelsen til husmenigheter

Har du hørt om Jesus-bevegelsen? På slutten av 60-tallet ble mange hippier kristne. Hippie-bevegelsen representerte et politisk og kulturelt brudd med det etablerte samfunnet. Når de ble kristne, tok de med seg hippie-kulturen inn i kristendommen. Jeg husker bildene i Time Magazine av hippier som ble døpt på strendene i California. Jesusbevegelsen hadde sitt eget symbolspråk. “One Way” var et slagord, med tilhørende grafiske symboler, f. eks. en hånd med en finger i været.

Jesusbevegelsen spredte seg også til Europa. Kristne ungdomsmiljøer ble influert. Ungdomsvirksomheten ut fra Aril Edvardsens “Sarons Dal” var en eksponent for Jesusbevegelsen i Norge.

Selv hadde jeg gleden av å være med Per Kapstad den gang han var engasjert i Sarons Dal, til Tyskland og fikk møte Jesusbevegelsen der i form av bl. a. Tee-stuben, te-stuer. Evangeliseringsiveren var stor og formspråket var typisk hippie. Det var radikalt og offensivt.

De mest radikale miljøene av Jesusbevegelsen flippet fullstendig ut, bl. a. i sekten Children of God som skled ut i lederdyrkelse og libertinisme. Jesusbevegelsen ellers ble på tatt hånd om av de etablerte menighetene, selv om det i mange sammenhenger var spenninger mellom radikale ungdomsledere og det etablerte lederskapet.

Jesusbevegelsen førte med seg en iver og et engasjement hos store deler av datidens kristne ungdommer. Å se hvordan evangeliet kunne nå ut til samtiden, ta i bruk et språk som ble forstått og til dels sette sitt preg på ungdomskulturen, ga håp om at evangeliet på nytt kunne bli en samfunnsfaktor.

Dette engasjementet ble kanalisert gjennom de etablerte menighetene. Men det skjedde med de engang radikale ungdomslederne, som det har skjedd med 68-er generasjonen generelt. De er blitt en del av etablissementet.

Men Jesusbevegelsen er ikke bare en parentes i kirkehistorien. Den la igjen et frø hos mange av oss som ble berørt. Lengselen etter å oppleve den kraft og den frihet som preget de første kristne. Vi ønsker å oppleve det opprinnelige menighetslivet, som er en del av folks hverdag, som kan prege naboskap og der det er viktig å lytte til hva Gud har gitt den enkelte.

Husmenighet logo
Logo for vår husmenighet
Design: Oddbjørg Karlsen
Og nå er vi som engang var “Jesus-hippier“ blitt 50+. Barna er på vei ut av hjemmet og noen av oss opplever et ønske om å reetablere oss. Mulighetene ligger åpne. Lengselen etter det radikale Jesus-livet og - felleskapet har ligget latent og frustrasjonen over utviklingen i foretakskirkene gjør at mange ser svaret i husmenigheter.

Jesusbevegelsen fra 70-tallet er altså blitt den internasjonale husmenighetsbevegelsen på 2000-tallet. Husmenighetene finnes nå over hele verden, ikke som et improvisorium, men som en realisering av hva Bibelen lærer om menighetsliv.

Kilder:
Min egen troshistorie
Remembering... the Jesus Movement
Jesus People Milwaukee, 1971
House church - Wikipedia, the free encyclopedia

Technorati Tags: , /


Share/Save/Bookmark

0 kommentarer: