onsdag, september 20, 2006

Ånden og institusjonene

Den kristne verden er full av institusjoner. I virkeligheten er hver eneste tradisjonelle menighet en institusjon. I USA kalles de også for Institutional Church, mer enn Corporate Church (foretakskirke).

I den bibelske verden finnes ikke mange institusjoner. Noen vil kanskje tenke at det er fordi den bibelske verden er primitiv i forhold til vår, - og det er sikkert rett på noen måter.

Jeg mener vi i Bibelen kan finne motstand spesielt mot én type institusjon - den som plasserer seg mellom enkeltmennesket og Gud.

Forestillinger om institusjoner er ikke så tydelige i Bibelen. Men de bibelske verdiene - dersom de etterleves - vil hindre framveksten av denne typen religiøse institusjoner.

Jesus utelukker for eksempel at hans disipler skal plassere seg i religiøse posisjoner mellom enkeltmennesket og Gud når han sier: Men dere skal ikke la noen kalle dere 'rabbi', for én er deres mester, og dere er alle søsken. Og dere skal ikke kalle noen her på jorden 'far', for én er deres Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere 'lærere', for én er deres lærer: Kristus. Den største blant dere skal være deres tjener. Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt. Evangeliet etter Matteus kapittel 23 vers 8-12

En nøkkelidé i Bibelen er alle menneskers direkte adgang til Gud. Allerede i gammeltestamentlig tid ble det profetert En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker ... Selv over treller og trellkvinner vil jeg utøse min Ånd i de dager. Profeten Joel kapittel 1.

I det Gamle Testamente var det bare dommerne og profetene som fikk Ånden. Gjennom dommerne ønsket Gud å styre sitt folk. Herren sa ikke ved hær og ikke ved makt, men ved min Ånd. Men vi kjenner historien - Israel ville istedet ha en konge som styrte med makt.

Også bibelhistorien viser hvordan makt korrumperer og stenger Ånden ute - selv den mest "åndelige" av kongene, kong David, brukte sin makt til å eliminere soldaten Urias for å få hans kone Batseba.

Kongsmakten ble i praksis en institusjon som plasserte seg mellom Gud og folket og erstattet den Åndsinspirerte dommeren.

I dette perspektivet blir våre hierarkiske, institusjonelle kirker stående som motpoler mot bibelske verdier. Kirkene er ikke veldig opptatt av hvordan Åndens fylde i den enkelte troende skal få betydning i praksis. Dette synes å være utenfor kirkenes interreseområde, og overlates til den enkelte troende. Med dette viser kirkene hvor liten vekt de legger på dette nøkkeltemaet i Bibelen.

Likeså er Kirkene blinde for Jesu´ undervisning om religiøse posisjoner. Istedet samler kirkene sine religiøse posisjoner i høye hierarkier.

Er det mulig å kombinere makt og Ånd?


Share/Save/Bookmark

8 kommentarer:

Anny Svenstad sa...

Enda flere nye teorier!

Ruben sa...

Kongebra at du for oss til å tenke over ting! Jeg tror det er sunt å stille spørmsål ved etablerte lærer og tanker. Det gjør oss mer bevisst på hva vi tror og mener selv. Er forsåvidt veldig enig med det du skriver her.

Turid Sunde sa...

Kan nok ikke kombinere makt og Ånd. Ikke ved makt...
Er ikke Gud vårt forbilde når det gjelder ydmykhet? Kan ikke kombinere makt og ydmykhet. Ikke i den forståelse makt blir bruk mellom mennesker.
Meg er gitt ALL MAKT var det en som sa. Da er det vel ikke mye igjen til oss andre?
Ingen kan redde verden med menneskelig makt, men du verden som den kan missbrukes. Da kan en kalle det hva en vil- det hjelper så lite.

Kanskje på tide å legge ned alle "sluttede selskaper" av kristne, og komme seg inn i en "knestående hær". Da er det ikke praktisk med hverken kapper eller hatter eller noen som helst slags religiøse utstyr.

Håkon Sigland sa...

Uten å svare på ditt spørsmål om ånd og makt, vil jeg komme med følgende oppfølgingsspørsmål: Er det nødvendigvis noe motsetningsforhold mellom Ånd og struktur? Og fører struktur uvegerlig til maktutøvelse?

Tenker spesielt på Jesu uttrykk "Ny vin i nye skinnsekker" - alt liv trenger en form, forsøk du å bære et glass vann uten glasset å ha det i... Dersom imidlertid struktur fører til (usunn) maktutøvelse, og denne utøvelsen er advart mot i Jesu ord, har vi alle et problem. Aner ikke hvordan det kan løses...

Turid Sunde sa...

Håkon,

Bare lurer på en ting når jeg leser innlegget ditt. Hva er sunn maktutøvelse mennesker i mellom?

Bent Risnes sa...

Are,
du spør: Er det mulig å kombinere makt og Ånd? Jeg ønsker å svare med et motspørsmål: Er det mulig å kombinere avmakt og Ånd? Neppe.

Ånden trenger hender og føtter. Uten vilje til god maktutøvelse, som tjener for Ånd, visner tjenersinnet mitt, og jeg tør ikke og vil ikke risikere noe. Frykten for at det hele vil ende opp i tåpelig selvstrev samt fravær av etterlengtet anerkjennelse, gjør meg til en lydig hund under fryktens og avmaktens lammende makt. Jeg makter ikke å være en tjener. Det koster for mye: livet mitt.

Men er det ikke akkurat det Jesus prøver å fortelle oss at det vil koste? Vilje til makt i denne konteksten betyr, etter min forstand, vilje til å gi livet sitt. Hva det innebærer, får være en foreløpig hemmelighet. Selvutslettelse er det imidlertid ikke.

Håkon,
Du har noen interessante tanker rundt nødvendigheten av (avgrensende) former:

… alt liv trenger en form, forsøk du å bære et glass vann uten glasset å ha det i …

Naturen har imidlertid greid dette kunststykket: vann oppbevart som (kondensert) vanndamp i skyer!

:-)

Sjur Jansen sa...

Greit nok at man trenger struktur og form for å bære vann. Men neste dag skal menigheten skjære brød. Ikke-hierarkiske husmenigheter kan omstille seg mye raskere enn tradisjonelle menigheter.

Jeg skriver litt om struktur her:

http://byggemennesker.no/strukturordet.html

Sjur Jansen sa...

Når Jesus sier vi ikke skal kalle noen til far, bør man samtidig lese de tekstene der Jesus bruker ordene mor, søsken osv.

Mitt inntrykk er at Jesus mener at mellommenneskelig omsorg er bra, men vi skal ikke ha en menneskelig åndelig autoritet over oss. Den plassen skal bare Gud ha.

Les mer her:

http://byggemennesker.no/ikkefar.html