Det er bråk i Filadelfia (Vennesla).
Fædrelandsvennen har gitt konflikten bred dekning:
Konflikten er som så mange andre steder koblet til lederskapproblematikk.
Jeg er så heldig å få tilsendt tidskriftet Lederskap. Tidskriftet er knyttet til Lederskolen i Filadelfia (Oslo). Hovedlærer er Scott Wilson fra Australia. I første utgave 2007 sier han dette:
- Demokrati betyr lik stemme og lik innflytelse. Jeg kan ikke se at menighetsdemokratiet er bibelsk.
På forsiden blir Wilson presentert som Problemløseren. Enten menighetsdemokrati er bibelsk eller ikke, så betyr et lederskap med slike holdninger til demokrati, problemer i norsk organisasjonskultur.
Han sier videre: Her kommer folk ut fra veggene og stemmer eller kritiserer spørsmål de ikke har noe med.
Det hører med til historien at pastor Gunnar Jeppestøl avskaffet menighetsdemokratiet for noen år siden til fordel for en pastorstyrt menighet. Hele trosbevegelsen har en tilsvarende ledelsesstruktur, men har vært nødt å gjøre tilpasninger til norsk kultur i kjølvannet av opprøret i Levende Ord (Bergen).
I samme nummer av Lederskap kunne jeg også lese hva undervisningsleder på Lederskolen, Øyvind Haugland sier om pastorens viktigste oppgaver, blant annet dette:
- Pastoren må bære ansvaret for for både stab og frivillige medarbeidere. I praksis er de jo der for å virkeliggjøre pastorens visjon for menigheten. (Uthevet av meg).
Dette er etter min mening milevidt fra Bibelens undervisning om menighetsfellesskapet.
Pinsebevegelsens organ Korsets Seier omtaler også krisen i Vennesla, og skriver fortrøstningsfullt at et samlet lederskap står bak Jeppestøl. Joda, men i dette tilfelle er det et lederskap som er utpekt av pastoren selv, og dermed vil jeg tro menigheten opplever at det har en svekket legitimitet.
Det blir klarere og klarere for meg hvor stor avstand det er mellom dagens foretakskirker og de bibelske idealer.
Innlegg
8 kommentarer:
Jeg får frysninger på ryggen. Kjenner så godt igjen symptomene fra Levende Ord.
Er litt rart å se en slik konflikt fra utsiden. Den ser så meningsløs ut, og jeg ser lettere hvor isolert og nærsynt man kan bli i et slikt miljø.
Hvor mange ganger må vi se pastorstyrte, one-shepherd eller apostoliske menigheter gå til grunne i maktkamper før man innser at dette er destruktive organisasjonsmodeller?
Antagelig like lenge som det finnes maktpersoner som bruker menighetslivet som arena.
Ivar
Hei igjen Are!
Jeg overrasket?? Alle ting kan gå i knas, men de ansvarlige maktpersonene er ofte lite interessert i finne årsaken(e).
Droppet latinen på gymnaset, men plukket med meg:
Sic transit gloria mundi
(Slik forgår verdens herlighet)
Den religiøse verden er intet unntak her...
Bent
SIC TRANSIT GLORIA MUNDI
den var perfekt Bent. Jeg møter så mange disullusjonerte og trette mennesker - og jeg har måttet snakke om hva min holdning er, også til mine barn - voksne barn nå. Jeg vil ikke at de skal miste troen og bli forvirret av slike ting - de har erfart en den menighet de til noen grad vokste opp i går i oppløsning - og de har sett andre ting.
Noe som dette forklarer jeg:
"La dere ikke forvirre, dette dere ser av splittelse og oppløsning er kanskje i stor grad bare verdens herlighet som går i oppløsning - det er ikke menigheten - bare de menneskelige stilaser - det er bygget av tre, halm og strå - og det brenner opp. Det er byggverk på sand. Men Jesus sier at helvetes porter skal ikke overvinne menigheten som er bygget på klippen - Kristus. Vi har vår beskyttelse i vår lydighet til Kristus og ikke vår trygghet i menneskelige institusjoner og foreninger - det takker jeg Gud for - og det holder selv innfor dødens port - hvor jeg bokstavelig talt har vært... og erfart."
Det gir oss bare enda mer inspirasjon til å holde fast ved menighetens hode - og ydmykt underordne oss hverandre - gi hverandre ære.
Vel talt Tore!
Håper det suser av gårde nede hos deg i Humlegården (et fantastisk navn på en institusjon - bare dansker kunne ha funnet på det!) Ønsker deg lykke til og god bedring.
Setter stor pris på blyanten din på mange måter. Men vet du hva som har rørt meg mest av det du har skrevet?
Uten tvil beretningen fra 60-årsdagen din der du fortalte om han som ga deg et nr av Fantomet (han med (u)lydene eller var det noe annet upassende?)
I en tid som denne passer et gammelt jungelordtak:
"Når Fantomet spør, svarer man!"
Dessverre er han for tiden utsolgt og fraværende i Vennesla. Vårt Land får gjøre nytten.
Bent
Maktallianser og maktmisbruk.
Jeg siterer fra Vårt Land - anmeldelse av Joel Halldorfs bok om Lewi Pethrus:
"Et paradoks er det at den enorme vekten de svenske pinsevennene la på prinsippet om den enkelte menighets selvstendighet og motviljen mot å skape en organisasjon, nettopp åpnet for de sterke personligheters styre. Der det ikke finnes anerkjente veier for demokratiske løsninger av konflikter og stridsspørsmål, blir det de uformelle veiene som man må søke seg fram på. Da blir bekjentskaper, alliansebygging, intriger og personlig maktkamp desto viktigere. Da blir isolering og utstøting av meningsmotstandere en måte å vinne fram på. Dette dokumenterer Halldorfs bok til fulle."
Dette er saker og ting vi må passe oss - og svaret på det er nok heller ikke demokrati - flertallsdiktatur e.l? Hva svaret, eller løsningen på det kan være - kan vi gruble litt over.
Vi har nok sett at også husmenigheter har utviklet seg til tyrannier og despotier. Frelse er blant annet å satt fri fra vår tilbøyelighet til å kontrollere og tyrannisere hverandre - tror jeg.
Frelse er også å bli satt fri fra den psykiske, fysiske og struktuelle vold/ondskap og urettferdighet i denne verden. (For å studere denne ondskap anbefales Zygmont Baumans "Moderniteten og Holocaust"
Eller "Human Agency: "Understanding Collective Evil" av Arne Johan Vetlesen
Frelse handler om praktisk frihet, likhet og brorskap.
Jeg kan ikke se annet enn at den organiserte kristenhet er blitt en del av denne verden. Og den er blitt en del av verdens undertrykkelse og urettferdighet. Ja, Kirkens Nødhjelp og mange organisjoner gjør et prisverdig arbeid.
La oss se nærmere på våre egne sammenhenger ---- finnes det noen usynlige som går til grunne?
Unntakene synes for meg å være en del Menonitter, Anapabtister, Amish og en betydelig del av husmenighetene. Bjørn Olav har skrevet en del av Menonittene på sin blogg.
De tar også freds- og ikke-volds budskapet ofte på alvor. Da f.eks. Israel rykket inn i Palestina var det mange amerikanske menonitter som var der som levende skjold mot tanksen.
Tenk om dette var bildet som festet seg i den muslimske verden over hva kristendom er! Da ville verden trolig vært annerledes?
Det vakte oppsikt I USA da de amishe skolebarna ble myrdet - foreldrene forlangte ikke hevn - men viste kjærlighet mot moderne.
Vi ser i dag at det ofte er de kristne rundt om i verden som er det sterkeste pådrivere for hevnens evangelium - dødsstraff, krig mot ondsakpen, og "død over terrosistene". Jeg undrer meg noen ganger - når vi en gang skal frem for Guds domstol - hvem som var terroister?
Jeg er medlem i Filadelfia Vennesla. Synes det er underlig at dere som virker så oppegående på mange måter, rått sluker informasjonen som kommer fra blekka Fædrelandsvennen. Har dere noensinne tenkt på at det kanskje er "opprørerne" i menigheten som er ute etter makt? Tror dere det er uten grunn at de fleste av disse har vært i et utall menigheter tidligere uten å finne seg til rette??? De ønsker selv makt, og kan ikke akseptere at Gud setter tjenestegaver i mangiheten, derav også hyrde...Eller har dere ikke fått med dere konklusjonen fra granskingsutvalget(som fevennen selvsagt droppet å trykke)der de ENSTEMMIG renvasket Jeppestøl for alle anklager om maktmisbruk og autoritær lederstil? Han ble tvert imot beskyldt for å være for LITE til å ta avgjørelser og bestemme....
Legg inn en kommentar