søndag, mai 20, 2007

Vil Oddvar Johansen ha husmenigheter til Norge?

Er tidligere redaktør av Korsets Seier, Pinsebevegelsens organ, Oddvar Johansen, så begeistret for de kinesiske husmenighetene, at han vil ha dem til Norge?

Siste utgave av KS, UKE 20, inneholder en fire-siders reportasje fra de kinesiske husmenighetene. I egenskap av feltsekretær for Asia-misjonen, fikk Oddvar besøke den kinesiske husmenighetsbevegelsen for å forberede en norsk støtteaksjon til etablering av 30 bibelskoler for kinesiske evangelister. I en av artiklene beskriver Oddvar sitt møte med evangelisten Mirjam, 20 år og analfabet, som allerede hadde grunnlagt 100 menigheter.

Hadde jeg kunnet, ville jeg tatt henne med til Norge for å inspirere oss til menighetsplanting, utbryter Oddvar i sin artikkel.

Vet Oddvar at det finnes 20-30 husmenigheter i Norge, og at tallet øker?

Antallet norske husmenigheter kommer til å eksplodere, etterhvert som det går opp for folk at enhver kristen har full frihet og full autorisasjon fra Herren selv til å starte husmenighet. Men det hadde kanskje gått raskere om Oddvar og andre predikanter hadde begynt å forkynne dette frihetens evangelium. Set my people free!

Eller mener man at norske kristne er av en så dårlig kvalitet at de ikke er i stand til å fungere i husmenigheter? I Iran må en kristen være forberedt på å starte husmenighet etter å ha vært kristen i 3 måneder. I Norge er man ennå ikke moden etter 30 år som kristen og hørt 1500 prekener.

Jeg ønsker husmenighetsevangelister fra Kina, India, Pakistan, Iran, USA og Tyskland velkommen til Norge. Og jeg tror de kommer!

Men vi har allerede sett noen eksempler på at det er ikke alltid dette med import fungerer. Lær et nytt ord: Kontekstualisering. Ragnhild Schancke har nylig vært i Pakistan og sett at nesten 100.000 pakistanere ble kristne i løpet av fire hete kampanje-dager. Årsaken var blant annet den norske evangelisten Bjørnar Heimstads evne til å kontekstualisere evangeliet inn i en muslimsk kultur.

Hvordan kan vi kontekstualisere evangeliet inn i den norske kulturen?

Da kommunistene overtok makten i Kina, ble de vestlige misjonærene kastet ut. I løpet av flere hundre års misjon, var det noen få tusen kristne i Kina. I de seksti påfølgende årene, har antallet kristne i Kina øket til over 100 millioner, skal vi tro de siste beregningene.

En av de store inspiratorene bak denne framgangen er kinesernes egen teolog, Watchman Nee, og hans lære om menighetens natur og oppbygging, - eklessiologi som det heter på det teologiske fagspråket. Resultatet ble et organisk nettverk av husmenigheter, kontekstualisert inn i den kinesiske virkeligheten. Denne bibelske formen for menigheter har siden blitt eksportert til en rekke land, for eksempel India og Iran.

Vi må gjerne importere husmenighetsevangelister fra hele verden. Og ikke minst la oss inspirere av dem. Men uansett må evangeliet kontekstualiseres inn i vår egen virkelighet. Kineserne måtte gjøre jobben selv. Kanskje vi også må gjøre det?

Jeg tror at selv i rike Norge må kontekstualiseringen av evangeliet starte med de fattige. Som overalt ellers i verden. Og som Jesus sa det.

Jesu "forslag": Forkynn evangeliet for fattige! I vår husmenighet inkluderer vi narkomane i fellesskapet. Her på bloggen har det i det siste vært ført en samtale om gjeldsofrenes situasjon. Det finnes mange i Norge som har behov for å føle evangeliet på kroppen.

Så enkelt tror jeg det er. For enkelt? Eller for smått?


Share/Save/Bookmark

13 kommentarer:

Turid Sunde sa...

Ikke er det for enkelt og ikke er det for smått. Evangeliet er helt enormt. Det er bare vi som ikke har forstått det. Og jeg skjønner at det er det som du mener, Are.
Jeg var på en bedrøvelig forestilling i går. Flott nok, og masse gode, fine, snille, bra, oppgående til de grader, osv. Men så trist. Det var humanetisk konfirmasjon.
Masse flotte ord og tanker fra velmenende mennesker. De ønsker ungdommene alt godt for livet. Men så tomt det var, og med en slik endelig slutt på livet som de forkynner. Og en slik fraskrivelse av all religion som de mener seg å ha. Selvom det var utrolig religiøst alt sammen.

Min tanke da jeg satt der i fullpakket sal var:" Du verden for en god jobb de har gjort de som vil avkristne Norge. Og du verden for en elendig jobb vi har gjort, vi som sitter inne med sannheten om livet, Gud og evigheta". Det var en utrolig flau smak å sitte med. Og jeg hadde ingen å skylde på. Hva gjør jeg? Hva har jeg gjort?
I det hele tatt, hva er det vi holder på med?
Hørte nylig - husker ikke hvem - som snakket om dette med motstanden mot megakirkene. Det pussige var at den motstanden var så og si, helt lik motstanden mot husmenigheter. Noe av den - i begge leire.
Det er usikkerheta på lærespørsmål, mangel av struktur, hvem passer på osv. Det er jo ikke lett å finne ut hvor aalle hører hjemme i en megasammenheng heller. Som i en del husmenigheter. Jeg var lenge med i et lite fellesskap der det faktisk tok enormt lan tid før jeg visste bakgrunnen til de som var med. Og vi var veldig få. Det var bare ikke et tema.
Vi hadde Jesus, Den Hellige Ånd og Bibelen.
En ting til som ble nevnt, var at i en megakirke blir det ikke brukt masse tid og energi på å diskutere " Rett lære". Det er noe av grunnen til at folk vil heller være der, fordi at bokstaven ikke har slått i hjel livet.
Da blir en sittende igjen med et enkelt, levende og fattelig evangelium som folk kan ha glede av og skjønne.
Kanskje det er noe av grunnen til at så mange konfirmerer seg humanetisk? De orker ikke alle regler og all selvgodheta vår. De orker ikke å nå opp til " vårt" nivå.
De trenger et liv.

anny sa...

Turid, så bra sagt, og jeg er heldig som er i "menighet" med deg:-)

Ivar Kvistum sa...

Hei, Are

Om kontekstualisering:

Slik jeg ser det, er ikke hovedpoenget at evangeliet om Jesus kontekstualiseres inn i den muslimske KULTUREN. Nei, evangeliet kontekstualiseres inn i den muslimske RELIGIONEN.

Og de hundretusen går dermed ikke fra å være muslimer til å bli kristne, men til å bli Jesus-troende muslimer.

Det er her sprengstoffet ligger.

Ivar

Torgeir Onsrud (alias tonsrud) sa...

Ja det mener jeg også er avgjørende: vi åpner ikke himmeldøren på vidt gap for muslimer før vi erkjenner at det er å bli Jesustroende som er poenget, ikke å bli "kristen". Vi har erkjent det lenge for jødenes vedkommende (ingen krever at de skal kalle seg kristne, men heller messianske, Jesustroende osv samtidig med at de fortsetter å være jøder) nå må turen være kommet til muslimene også!

Tore Lende sa...

Du ønsker deg ikke en liten ting, Oddvar Johansen. Dette krever en total revolusjon av de gamle verdier - det krever en visjon som blir en altoppslukkende livslidenskap.

Jeg husker Gene Edwards ble intervjuet av Benny Hinn på TV for et par år sikden - og Benny og hans kone lyttet forundret - ivrig og intenst - med tårer i øynene. og Benny spurt:

"Tell me how this can become part of my life?"

Gene svarte: "Go and sell everything you have and give it to the poor."

Og det betydde mer enn å selge jordisk gods og rikdom.

Tore Lende sa...

INGEN KOMMENTAR!
Da kommer jeg med en selv - 3 uker på "enecelle" i Danmark har satt sine spor - jeg har fått god tid til å tenke, lese og be.

Jeg har lest Paulus sine brever fra The Message- oversettelsen. Og jeg har vært deprimert, fortvilet: Mitt liver holder ikke mål! Jeg er ikke der jeg burde være med Herren eller med mine søsken i troen.

Det som slår meg er den utrolige enhetstenkningen de hadde - dette frydefulle samholdet - hvor Paulus bryter ut i voldsomme gledesutbrudd "hver gang jeg tenker på dere!" Og det fører til himmelsk takksigelse.

Og jeg må spørre meg selv: Hvem er det som får meg til å bryte ut i lovsang og jubel...? I tillegghar de en praktsik og reell medlevelse i smerten? Det er likelighet, det er fordeling av goder.

Det er en kommunitetserfaring kollektivopplevelse - og en fellesskapslidenskap som jeg tror moderne in menighetsliv er i seg selv en fornektelse av - det er motsetninger som neppe kan forenes?

Samtidig som jeg har hatt denne nøden og fortvilelse - så er det noe i meg som reiser seg i tro - løven - som ønsker å se de knuste drømmer virkeliggjort.

Og jeg roper: "Herre, min Konge og min Gud, la din vilje skje, la din ånd falle over meg - over oss - form oss og dann oss - slik at dit rike kommer frem - sprudler frem som en bekk levende vann som vil fylle og bade alle de tørstende...Herre kom!"

Are Karlsen sa...

Takk Turid!

"Skaff deg et liv" står vel litt i stil med "Doffen har daua".

Det enkle er ofte det beste. Akkurat som med fotokunst. Fotograferingens første bud: Skjær bort alt som tar bort oppmerksomheten fra hovedmotivet.

Are Karlsen sa...

Ivar, du har rett. Det er jeg som blander begrepene.

Torgeir, du trekker opp interessante perspektiver.

Turid Sunde sa...

God pinse, og all godhet fra vår gode Gud til alle mine søstre og brødre her inne!!

Fortalte min gode søster og veninne Anny her en dag, hva jeg i si tid lærte av mine lærere ved Bibelskolen i Stafeldtsgate. Hva ordet salig, betyr. Missunnelsesverdig lykkelig hmmmmmm. Det skulle jo ikke skremme noen vekk, det. Noe jeg ikke har fått helt tak i kanskje?

Anonym sa...

Ivar:

De fleste Norske kristne utdanningsinstitutisjoner snakker i dag om "inkarnasjonal misjon".

Altså at man finner budskapets inngangsport i den aktuelle kulturen, snarere enn å bringe en ny kultur inn.

Akkurat som Paulus gjorde:

"Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. 23 For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: 'For en ukjent Gud'. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere."

Han var jøde, for jøde, og greker for greker.

Jeg tror altså at mye misjon feilaktig har blitt stemplet som kulturimperialistisk selv om man selvsagt også har mange grelle eksempler på det.

I dag er man ihvertfall veldig opptatt av å bevare kulturen, og å overføre så lite som mulig av egen kultur.

Når det gjelder det du konkret tar opp er jo ikke det noe som er begrenset til Heimstad.

Aril Edvardsen har samme tankegang, og har skrevet en bok om det som heter "bridges to the kingdom".

Ivar Kvistum sa...

Hallo, anonyme

Ja, jeg ser jo at de fleste moderne misjonærer og evangelister er villig til å kontekstualisere inn i nærmeste enhver kultur med ett viktig unntak: Den vestlige, liberale og postmoderne som jeg selv tilhører. Denne kulturtradisjonen må man avskrive seg hvis man skal være "sann" kristen.

Ut over det synes jeg det først blir spennende når man kontekstualiserer inn i religionen. Hvordan kan evangeliet forkynnes inn i buddhismen, slik at evangeliet blir en del av buddhismen?

Ivar

Anonym sa...

Ivar:

Det skjer mye på det området for tiden på F. eks MF og SALT.

Den ledende tankegangen er i dag å tenke "inkarnasjonell misjon" også på hjemmefronten.

Da ikke bare for det vestlige samfunnet, men med hensyn til de diverse subkulturer, aldre etc.

F. eks prøver vel emergent-bevegelsen egentlig bare å overføre den misjonale tankegangen til vårt samfunn.

Ivar Kvistum sa...

Jepp, emergent-bevegelsen er spennende. Hvis du er den jeg tror du er: Kan du ikke skrive noe mer om bevegelsen på bloggen din? For eksempel: Hvem representerer emergen-bevegelsen i Norge? Jeg vet om flere somkan være interessert.

ivar