lørdag, mai 05, 2007

Just do it!

Misjonæren Guy Muse i Ecuador er med i et team som har etablert over 100 husmenigheter. Han har en blogg (selvfølgelig) som er preget av masse erfaring.

I går samlet han disse i en post med 8 punkter:

1 Bruk det du har for hånden. Jesus gjør mirakler av det som er lite.

2 Ny-omvendte må kontaktes innen 48 timer og døpes så snart som mulig.

3 Materiellet man bruker i samlingene betyr lite i forhold til engasjement og utholdenhet.

4 Just do it. Ikke vent til alt er på plass.

5 Be høstens Herre om å sende arbeidere. Og akseptér de han sender. Det er ikke alltid de dyktigste eller mest ressursterke som holder ut. Ofte er det de som du i utgangspunktet ikke har stor tro på, som viser seg som de beste medarbeidere.

6 Ikke tenk at du må be mennesker om lov eller autoritet. Det er Jesus som har all autoritet og han har gitt alle troende i oppdrag å gjøre disipler.

7 Jesus har autorisert alle kristne til å gjøre alt: Døpe, arrangere nattverd, gi sjelesorg, lære, be for syke, etablere menigheter.

8 Keep it simple, stupid. Jo enklere opplegg, jo mer levedyktig vil det være. Ambisiøse planer feiler oftere. Enkelhet kjennetegner en bibelsk menighet.

Dette var et kort utdrag. Les mer her:

Church planting lessons learned along the way


Share/Save/Bookmark

1 kommentarer:

Anonym sa...

Hei, jeg er nå i Danmark på 3 ukers komplimentær kreftbehandling - mye kunne vært sagt om det. Jeg får i alle fall god tid til meditere og undre meg - til å be. Det er en nådetid. Jeg reiste her nokså rystet over en kjempe menighetssplittelse i en av de største frimenigheter i Rogaland.

Hvorfor er jeg så rystet?
Er dette en splittelse av Menigheten? Eller er det en rystelse av noe annet - et menneskelig byggverk?

Hvorfor har vi Jesu etterfølgere organisert oss i små miniinstitusjoner - som også får tilskudd av staten - når vi organiserer oss som en "juridisk person"? Og oftest med det målet å vokse og bli store - beviset på suksess?

Og bryter noen ut fra dette - så kalles det ofte splittelse...det verste som kan skje.

Ja, det er fælt viss får tro og vår kilde er i slike menneskelige stukturer.

Og folk gråter og er fortvilet - det trodde på menigheten - de trodde på pastoren.

Hvorfor ikke se enklere på det - slik du beskrev i din forrige blog - "Just do it"

"Keep it simple and stupid"

Hvorfor ikke se på dette som skjer som en ny muligheter til nye gruppedannelser - nye måter å leve ut Guds rike på. Hvorfor ikke prise Gud for at det det som kanskje var menneskelig og jordisik rystes?

Hvorfor ikke forsøke å lære og se noe nytt?

Forstå Herrens veier?

Jeg vil oppmuntre dem som føler seg forvirret, rystet, frustrert:
Ta et hver tilsynelatende nederlag som en ny mulighet, en mulighet til å tenke nytt, gjøre nye ting -
Hvor har du din livs kilde?
Hvem er din Herre?
Hvem er det du skal stå til ansvar for?

Hør Ham?

Hør ham i all menneskelig støy.

Følg Ham! Begynn å drømme! Begynn å se muligheter! Takk Ham for alt!