Misjonæren Guy Muse i Ecuador er med i et team som har etablert over 100 husmenigheter. Han har en blogg (selvfølgelig) som er preget av masse erfaring.
I går samlet han disse i en post med 8 punkter:
1 Bruk det du har for hånden. Jesus gjør mirakler av det som er lite.
2 Ny-omvendte må kontaktes innen 48 timer og døpes så snart som mulig.
3 Materiellet man bruker i samlingene betyr lite i forhold til engasjement og utholdenhet.
4 Just do it. Ikke vent til alt er på plass.
5 Be høstens Herre om å sende arbeidere. Og akseptér de han sender. Det er ikke alltid de dyktigste eller mest ressursterke som holder ut. Ofte er det de som du i utgangspunktet ikke har stor tro på, som viser seg som de beste medarbeidere.
6 Ikke tenk at du må be mennesker om lov eller autoritet. Det er Jesus som har all autoritet og han har gitt alle troende i oppdrag å gjøre disipler.
7 Jesus har autorisert alle kristne til å gjøre alt: Døpe, arrangere nattverd, gi sjelesorg, lære, be for syke, etablere menigheter.
8 Keep it simple, stupid. Jo enklere opplegg, jo mer levedyktig vil det være. Ambisiøse planer feiler oftere. Enkelhet kjennetegner en bibelsk menighet.
Dette var et kort utdrag. Les mer her:
Church planting lessons learned along the way
1 kommentarer:
Hei, jeg er nå i Danmark på 3 ukers komplimentær kreftbehandling - mye kunne vært sagt om det. Jeg får i alle fall god tid til meditere og undre meg - til å be. Det er en nådetid. Jeg reiste her nokså rystet over en kjempe menighetssplittelse i en av de største frimenigheter i Rogaland.
Hvorfor er jeg så rystet?
Er dette en splittelse av Menigheten? Eller er det en rystelse av noe annet - et menneskelig byggverk?
Hvorfor har vi Jesu etterfølgere organisert oss i små miniinstitusjoner - som også får tilskudd av staten - når vi organiserer oss som en "juridisk person"? Og oftest med det målet å vokse og bli store - beviset på suksess?
Og bryter noen ut fra dette - så kalles det ofte splittelse...det verste som kan skje.
Ja, det er fælt viss får tro og vår kilde er i slike menneskelige stukturer.
Og folk gråter og er fortvilet - det trodde på menigheten - de trodde på pastoren.
Hvorfor ikke se enklere på det - slik du beskrev i din forrige blog - "Just do it"
"Keep it simple and stupid"
Hvorfor ikke se på dette som skjer som en ny muligheter til nye gruppedannelser - nye måter å leve ut Guds rike på. Hvorfor ikke prise Gud for at det det som kanskje var menneskelig og jordisik rystes?
Hvorfor ikke forsøke å lære og se noe nytt?
Forstå Herrens veier?
Jeg vil oppmuntre dem som føler seg forvirret, rystet, frustrert:
Ta et hver tilsynelatende nederlag som en ny mulighet, en mulighet til å tenke nytt, gjøre nye ting -
Hvor har du din livs kilde?
Hvem er din Herre?
Hvem er det du skal stå til ansvar for?
Hør Ham?
Hør ham i all menneskelig støy.
Følg Ham! Begynn å drømme! Begynn å se muligheter! Takk Ham for alt!
Legg inn en kommentar