lørdag, mai 05, 2007

Dagens foto: Verona


Share/Save/Bookmark

4 kommentarer:

Bent sa...

Are og Ivar:

Går det an å etteranmelde en foto- kommentar til dere her under temaet 'Verona', en kommentar som strengt tatt hører hjemme under 'Såtid'(det har begynt å spire hvis dere legger fra dere objektivene og titter litt rundt)?

Saken er den at jeg er fotografens sønn og liker ikke linser... Der i mot bringer fotopraten, dere i mellom, minner tilbake. Gode minner fra en barndom fylt av fremkallingsvæske, blendertider og håndholdte lysmålere og blitzlamper. Og selvsagt denne dybdeskarpheten da. Min far dro det til slutt så langt at han kun fotograferte gjennom elektronmikroskop. Der møtte han veggen; oppløsning har en grense.

I dag er far dement, men ikke verre enn at han kjenner igjen Nikon-logoen i søvne. Kanskje kommer jeg til å lese høyt for ham det du Are diskuterer med Ivar, det som foto angår. Kanskje vil kommentaren komme:
- Ingen tar fagbrev lenger. Alt er bare elektronikk!

Ha en fin helg!

:-) Bent

Ivar Kvistum sa...

Hei, Bent

Ja, da er det jo beklagelig at både Are og jeg er forlagt i fiendens leir, hos Canon.

Jeg er enig i at Nikon-logoen er vakrere, og den bringer mange vakre minner til meg også.

Da jeg begynte som journalist i lokalavis hjemme på Gjøvik, var det Nikon som gjaldt. Det var i Oppland Arbeiderblad som konkurrerte mot borgerlige Samhold, hvor en ikke ukjent Bjørn Olav Hansen var hjertelig til stede som god konkurrent og kollega.

Samhold og Bjørn Olav var satt opp med Canon. Dette var før autofokusens tid. Canonfolket hadde F-1, A-1 og etter hvert T90. Nikonistene skjøt med F3 og FE2 og FM2.

Senere skiftet jeg beite til Romerikes Blad (tidligere Akershus Arbeiderblad). Et tiår der i gården førte til at jeg omsider konverterte til Canonismen.

Men i bunn og grunn er jeg økumenisk anlagt - med et snev av gammeltroende sekterisme i bakgrunnn: Kommer det til sjeldne, analoge anledninger, holder jeg en knapp på Contax og Carl Zeiss.

Det siste burde få fotografer av den gamle skolen til å nikke gjenkjennende.

Det er rart, dette med kameraer. Jeg er overhodet ingen stor fotograf; ferdighetene begrenser seg til noenlunde brukbar reportasjefotografering i embeds medfør - og noen private snapshots av kone og barn. Men det hindrer meg ikke i å nære en fascinasjon for alle gjenstandene som hører med.

For meg er kameraer - og særlig objektivene - den eneste formen for teknologi med appellerende EGENVERDI ut over anvendelsen. Jeg synes simpelthen at dette er vakre og beundringsverdig konstruerte gjenstander - i seg selv.

Noen har det slik med skytevåpen også, men kameraer er mye mer fredelig, sympatisk og ufarlig.

Ivar

Ivar Kvistum sa...

Ja, og så har jeg lyst til å si at jeg beundrer Ares blikk og bilder. Til alle dere som kanskje ikke er trent i å lese og vurdere fotografiske uttrykk: Han er kjempeflink!

Ivar

Bent sa...

Takk Ivar, for at du spinner videre på fototråden!

Sekterisne på fotografisk er en uskyldig nerdeaktivitet som beskytter mot verre ting. Men jeg må likevel minne om Hjalmar Ekdal, den bevisst uvitende fotografen i Vildanden. Fotohistorien har sine skrekkabinetter.

Driver og rydder i skap og skatoll og finner små fotografiske klenodier som den teknologiske utviklingen ubarmhjertig har forlatt i grøftekantene. Særlig ser en gammel lysmåler skremmende uaktuell ut. Men design-messig minner den om noe rundt og hot som dagens Nokia sier at de har designet. Plagiat?

Enig i at Are er flink, kanskje mer enn det. Hvis han leser dette får han bare rødme...

Hva med en 'klassetur' til Preus i Horten?

Bent