fredag, juli 28, 2006

Geir Lie gir oss historien om Watchman Nee

Det arbeidet Geir Lie gjør med å kartlegge den karismatiske kristendommens historie, er av uvurderlig betydning, etter min mening. Svært ofte blir vi ellers presentert for glansbilder. Å få fram historiske fakta, opplever jeg som nødvendig for at vi skal kunne lære av historien og finne vei for framtiden.

Bibelens beretninger er realistiske og sanne. Dens helter framstilles med både sterke og svake sider. Vår tids helter må også tåle sannhetens lys. Få av dem vil tape vår respekt av den grunn. Et sant bilde vil imidlertid gi oss en dypere lærdom.

Geir Lies tidsskrift Refleks inneholder i sitt siste nummer en rekke interessante artikler. Jeg har blant andre lest Fra Watchman Nee til Witness Lee.

Geir Lie går igjennom Watchman Nees troshistorie og viser at han har røtter fra den engelske vekkelsesbevegelsen Plymoutbrødrene, som også på mange måter har påvirket norsk vekkelseskristendom.

Watchman Nee grunnla en internasjonal menighetsdannende bevegelse. Hans undervisning om menigheten har utøvd stor innflytelse på den kinesiske husmenighetsbevegelsen. Watchman Nee ble imidlertid fengslet straks etter kommunistenes maktovertagelse i Kina på slutten av 1940-tallet og ble løslatt kort tid før sin død på 1970-tallet. Hans medarbeider Witness Lee overtok ledelsen av bevegelsen fra sin eksiltilværelse på Taiwan. Splittelser og stridigheter førte Witness Lee til USA, hvor bevegelsen endte i den verste sekterisme og er i dag en ubetydelig størrelse.

Geir Lies historieskrivning viser at karismatisk kristendoms akilleshæl er lederskap. Et radikalt skifte i lære og tenkning på dette området er høyst påkrevet.

Jeg anbefaler alle interesserte å abonnere på Geir Lies tidskrift om karismatisk kristendom, Refleks.

Geir er også generøs nok til å legge sine artikler åpent på nettet i form av pdf-dokumenter. Disse finner du her:

Artikler av Geir Lie

Artikkelen om Watchman Nee finner du her:

Fra Watchman Nee til Witness Lee.

Tidsskriftet Refleks og forlagets bøker kan bestilles her:

Refleks.


Share/Save/Bookmark

8 kommentarer:

Tore Lende sa...

Ja, jeg tror at vi som Jesu etterfølgere bør ha en åpen holdning til kritisk forkning, gravende journalister og selvkritikk. Om vi er i sannhet, så tåler det sannhetens lys og vil oftest forsterke lyset.
"Transcperency" er et godt engelsk ord for det som bør være vår grunnholdning.

Samtidig må vi være oppmerksom på at løgn og falske rykter kan ødelegge et menneske.

Vår menighet og ikke minst jeg ble på 70-80-tallet utsatt for utrolig mange falske anklager og rykter. Bl.a. gikk ryktene over hele landet, spredd av pinsevennenes predikankonferanse, at vi var en homomenighet- landets første sådanne. Dessuten var gruppesex og andre utskeielser vanlig.

Det fantes ikke en fjær av sannhet for disse ryktene. Det var faktisk røk uten ild.

Vi forsvarte oss egentlig ikke - og ærlig talt jeg tror ikke jeg hatt en times bekymring? Men det var en belastning for andre av oss. Det må vi respektere.

Og vi skal også være de vergesløses forsvarere.


PS
Aril Edvardsen er et godt eksempel på en som har latt forskere og forfattere få fritt innsyn og spillerom i alt han har gjort og driver med.

Are Karlsen sa...

Pinsebevegelsens åndelige utvikling fra starten og fram til idag må være et veldig interessant studium. Særlig de rådende holdninger på 70 og 80-tallet.

Det underlige i dag er at en åpen holdning til ulike menighetsordninger kjøres parallellt med en mye strammere organisatorisk strukturering av hele bevegelsen.

I kampen mot Nordquelles menighetssyn, skrev Barratt dette i 1925:

“Men de løse forhold som råder blant en masse frie kristne, vil aldri skape og bære en dyp åndelig revolusjon fram til seier. Det er de tett sammensluttede tropper, med ett mål, én tanke, én felles plan, som når fram. De andre vil forsvinne i den store massen. De spredes når deres leder forsvinner. Slutt deg til en helt ut bibelsk menighet.”

Hm. Er det denne visjonen Pinsebevegelsen idag fullfører? Det er i så fall ikke noe større høyde over denne visjonen enn en hvilken som helst verdslig organisasjonsbygger.

Det er en visjon med innebygget stagnasjon.

Tore Lende sa...

Norquelle
Det interessant at du nevner Norquelle. Men kjennskap til han er perifer - jeg kjenner han helst gjennom min venn, nå avdøde, Anton Eik. Ifølge han avvek også Frie Venner fra Norquelle.

En del av sangene i Frie Venners sanbok Schibboleth reflekter mange av de opprinnnelige herlige åpenbaringer i sannheter.

Kanskje vi som som modernitetens "frie venner" burde ta disse skatter i bruk?

Geir Lie sa...

Takk for hyggelig reklame, Are.

I tillegg til Watchman Nee artikkelen, ble det også publisert en artikkel om Poul Madsens Kristent Fællesskab-bevegelse i Danmark, også denne tildels inspirert av Nees menighetsforståelse. Denne kan leses på http://www.refleks-publishing.com/Files/Poul%20Madsen.pdf.

Og i neste nummer av tidsskriftet kommer en artikkel om Gene Edwards og hans menighetsforståelse (også Edwards er påvirket av Nee) og en artikkel om den britiske husmenighetsbevegelsen.

Ja, Are - jeg tror du har rett: akilleshælen hva karismatisk kristendom angår er nok lederskap. Jeg tror vi har mye å lære av Nee og hans etterfølgere. Samtidig håper jeg vi unngår en del av de feilene som har oppstått i kjølvannet av flere av disse gruppene.

Tore Lende sa...

En annen feil som kan ødelegge oss, er vår tro på å forandre verden ved å gjøre verden til et slags demokratisk teokrati. Watchman Nee var klar på dette området og skriver om det i boken: "Elsk ikke verden" Den ga Sarons Dal ut i begynnelsen av 70-tallet. Tror den fikke forholdsvis liten oppmerksomhet. Nå reises dette spørsmålet på ny med stor sttyrke i USA og debatten må komme her også. Her er en artikkel i Nyw York Times
http://www.nytimes.com/2006/07/30/us/30pastor.html?ex=1154836800&en=66046c9d043af045&ei=5070&emc=eta1

Fra der kan du klikke deg inn på Gregory Boyds taler - bl.a. talen "Taking America Back for God" som fikk 1000 av den 5000 store forsamlingen til å forlate menigheten.

Are Karlsen sa...

Dette er nok en interessant strømning.

I den samme artikkelen som Tore viser til kan man lese at Boyd har en bok ute:

"And Mr. Boyd has a new book out, “The Myth of a Christian Nation: How the Quest for Political Power Is Destroying the Church,” which is based on his sermons."

Jeg opplever at det er en linje fra denne tankegangen til min kritikk av foretakskirken.

Ellers er denne artikkelen i New York Time helt fantastisk. Den viser hvor mye mer betydningsfull Kirken er i det amerikanske samfunnet enn i det europeiske.

Are Karlsen sa...

Apropos Nordquelle og Frie Venner: Geir Lie har arbeid for mange år framover.

Toe Lende sa...

Are skriver:
"Jeg opplever at det er en linje fra denne tankegangen til min kritikk av foretakskirken."

Ja, her er det så absolutt mange interessante linjer. Det er fundamentale spørsmål om kirkens natur og vesen som stilles.

Det handler også om hvordan evangeliet gjøres relevant og gis legitimitet i en sekulær verden - det handler om hva det egentlig er å være en disippel - en Jesu etterfølger.

Jeg tror pastor Gregory Boyd ville følt seg som fisken i vannet ved å følge diskusjonene vi har her - selv om han er pastor i en megakirke?

Jeg tror han ville jublet over den lille "kriminelle" menigheten hvor Are er med. Han ville trolig sagt,
"This is it, go for it"!??

Tiden som kommer:
Jeg tror at våre tanker vil vinne gjenklag og få respons fra mange etablerte hold - vi holder neppe på med ekstreme og livsfjerne filosofier? Jeg tror vi nærmer oss evangeliets kjerne? Og lengslene er levende hos mange i den etablerte kikren som "venter på Israels forløsning". En dag vil jubelen bryte løs.


PS
Jeg kom i dag ikke inn på Boyd sine taler - håper det er forbigående fenomen? Kanskje kapasiteten er sprengt etter artikkelen i NYT?