Er tidligere redaktør av Korsets Seier, Pinsebevegelsens organ, Oddvar Johansen, så begeistret for de kinesiske husmenighetene, at han vil ha dem til Norge?
Siste utgave av KS, UKE 20, inneholder en fire-siders reportasje fra de kinesiske husmenighetene. I egenskap av feltsekretær for Asia-misjonen, fikk Oddvar besøke den kinesiske husmenighetsbevegelsen for å forberede en norsk støtteaksjon til etablering av 30 bibelskoler for kinesiske evangelister. I en av artiklene beskriver Oddvar sitt møte med evangelisten Mirjam, 20 år og analfabet, som allerede hadde grunnlagt 100 menigheter.
Hadde jeg kunnet, ville jeg tatt henne med til Norge for å inspirere oss til menighetsplanting, utbryter Oddvar i sin artikkel.
Vet Oddvar at det finnes 20-30 husmenigheter i Norge, og at tallet øker?
Antallet norske husmenigheter kommer til å eksplodere, etterhvert som det går opp for folk at enhver kristen har full frihet og full autorisasjon fra Herren selv til å starte husmenighet. Men det hadde kanskje gått raskere om Oddvar og andre predikanter hadde begynt å forkynne dette frihetens evangelium. Set my people free!
Eller mener man at norske kristne er av en så dårlig kvalitet at de ikke er i stand til å fungere i husmenigheter? I Iran må en kristen være forberedt på å starte husmenighet etter å ha vært kristen i 3 måneder. I Norge er man ennå ikke moden etter 30 år som kristen og hørt 1500 prekener.
Jeg ønsker husmenighetsevangelister fra Kina, India, Pakistan, Iran, USA og Tyskland velkommen til Norge. Og jeg tror de kommer!
Men vi har allerede sett noen eksempler på at det er ikke alltid dette med import fungerer. Lær et nytt ord: Kontekstualisering. Ragnhild Schancke har nylig vært i Pakistan og sett at nesten 100.000 pakistanere ble kristne i løpet av fire hete kampanje-dager. Årsaken var blant annet den norske evangelisten Bjørnar Heimstads evne til å kontekstualisere evangeliet inn i en muslimsk kultur.
Hvordan kan vi kontekstualisere evangeliet inn i den norske kulturen?
Da kommunistene overtok makten i Kina, ble de vestlige misjonærene kastet ut. I løpet av flere hundre års misjon, var det noen få tusen kristne i Kina. I de seksti påfølgende årene, har antallet kristne i Kina øket til over 100 millioner, skal vi tro de siste beregningene.
En av de store inspiratorene bak denne framgangen er kinesernes egen teolog, Watchman Nee, og hans lære om menighetens natur og oppbygging, - eklessiologi som det heter på det teologiske fagspråket. Resultatet ble et organisk nettverk av husmenigheter, kontekstualisert inn i den kinesiske virkeligheten. Denne bibelske formen for menigheter har siden blitt eksportert til en rekke land, for eksempel India og Iran.
Vi må gjerne importere husmenighetsevangelister fra hele verden. Og ikke minst la oss inspirere av dem. Men uansett må evangeliet kontekstualiseres inn i vår egen virkelighet. Kineserne måtte gjøre jobben selv. Kanskje vi også må gjøre det?
Jeg tror at selv i rike Norge må kontekstualiseringen av evangeliet starte med de fattige. Som overalt ellers i verden. Og som Jesus sa det.
Jesu "forslag": Forkynn evangeliet for fattige! I vår husmenighet inkluderer vi narkomane i fellesskapet. Her på bloggen har det i det siste vært ført en samtale om gjeldsofrenes situasjon. Det finnes mange i Norge som har behov for å føle evangeliet på kroppen.
Så enkelt tror jeg det er. For enkelt? Eller for smått?
Vil Oddvar Johansen ha husmenigheter til Norge?
Innlegg
