Mens vi venter på Herren

Nabolaget
Foto: Are Karlsen

Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle. For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt, dere som kjenner vår Herre Jesus Kristus. Men den som mangler dette, er nærsynt, ja, blind, og har glemt at han er blitt renset for sine tidligere synder. Første Peters brev 1 vers 5-9.

I vår lille, skrøpelige husmenighet venter vi på Herren. Vi venter på at den Hellige Ånd skal gjøre sin gjerning i våre liv. Vi er tre narkomane i tillegg til min kone og jeg. Vi er en menighet som er full av uinfridde lengsler og behov.

Akkurat nå har vi ikke rare samlingene. To av oss er i fengsel. Den siste kommer ut i juni. Det ser vi fram til. I mellomtiden holder vi kontakt på telefon, besøk i fengselet og forsøker å bidra til å legge til rette for en bedre tilværelse etter fengselet.

Men våre forventninger er til Herren. Vi vet hva vi venter på. Vi venter på kraft i fra det høye. Vi venter på Herrens herlighet. Vi venter på seier.

Men mens vi venter er vi ikke uvirksomme. Vi har våre samlinger på ulike måter. Vi leser Guds ord. Vi samtaler om vår situasjon. Vi støtter hverandre. Vi drømmer om en bedre framtid.

Men vi venter i Ånden, ved tro, på den rettferdigheten som er vårt håp. For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet. Galaterbrevet 5 vers 5

Technorati Tags: husmenighet, narkomane

Mens vi venter på Herren