onsdag, april 05, 2006

Hierarkiene finner hverandre

08-0001-1B
Arnfinn Haram
Foto: Katolsk Informasjons-
tjeneste (Oslo)

Munken Arnfinn Haram kaller den katolske kirke et apostolisk nettverk og taler i Magazinet varmt for en tilnærming mellom karismatikere og den katolske kirke, oppmuntret av vennlige signaler fra blant andre Ulf Ekman.

Kristenheten har i hundrevis av år levd i skyggen av hierarkiene. Det er lite som til de grader har mørklagt og gjort det vanskelig for mennesker å se kjernesannhetene i evangeliet.

En effekt ved hierarkiene er at mennesker plasserer seg i Guds sted. Enten det er paver, såkalte apostler eller pastorer, blir de i realiteten en mellommann mellom Gud og mennesker. De troende lyder mennesker i stedet for å relatere til Den Hellige Ånd.

Magazinet av 1. april har et stort oppslag om tilnærminger mellom trosbevegelsen og den katolske kirke. Tidligere har Ulf Ekman uttalt seg positivt om de historiske kirkenes hierarkier og om den apostoliske suksesjon (ja, du leste riktig!) som han og andre av hans medpastorer i Uppsala står under.

I nevnte utgave av Magazinet er det den norske munken Arnfinn Haram som blir intervjuet om de endringer han ser innen både den karismatiske bevegelsen i retning av større forståelse for kirkefedrene og den katolske kirkes tradisjoner og de bevegelser mot større åndelig radikalitet som skjer innen den katolske kirke, også med tanke på karismatiske ytringer. Haram mener han ser en tilnærming, oppmuntret av vennlige signaler fra Ulf Ekman og andre.

Ironisk nok omtaler han den katolske kirke som et apostolisk nettverk: Den katolske kirke er egentlig et stort apostolisk nettverk som strekker seg tilbake til oldkirken og de første apostlene, sier Arnfinn Haram. Det er kanskje bare jeg som er opptatt av dette, men det betyr at vi har fire apostoliske nettverk i Norge, de tre i Bergen pluss den katolske kirke.

Norsk vekkelseskristendom later som om temaet ikke eksisterer. Ordet "hierarki" nevnes aldri, selv om fenomenet er høyst reelt. Magazinet og Ulf Ekmann er de eneste i Norge som våger å snakke åpent om sitt positive forhold til hierarki. Ulf Ekmann sier at "hierarki er Guds redskap".

Dette kommer til å bli et av de mest aktuelle temaene i kristenheten i framtiden. Blir det et stridstema, blir det en bred oppvåkning eller blir det begge deler?

Tore Lende sier i en kommentar: For min del opplever jeg at det som skrives her (på denne bloggen, min anm.) som selvransakelse - som en søken etter svar - høyttenkning ... Når vi nå opplever at Herren trolig kaller oss til oppbrudd på nytt for å innta nytt land, må vi snakke om erfaringer og bibelske prinsipper som kan hjelpe oss til å unngå tidligere feil.

Det betyr at det er noen av oss som er så formastelige at vi våger å advare mot hierarkiets farer, vi våger å definere "nye" verdier og vi våger å peke ut en ny kurs for kristne fellesskap. Vi tar lærdom av teologi, kirkehistorie og våre egne og andres efaringer. Det betyr også at dette er en oppgave vi ikke kan overlate til pastorer og andre geistlige. Vi ber om å være ledet av Den Hellige Ånd.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

3 kommentarer:

Anonym sa...

ALTERNATIVET TIL HIRARKI ER VEL IKKE DEMOKRATI?

Med uendelige diskusjoner og avstemniner.

Et demokrati utvikler seg ofte til et flertallsdikatur. Og det skaper ofte mange konflikter.

Når det gjelder husmenigher er dette mer organisk. Enhver finner sin naturlige plass, og folk får autoritet i henhold til sine gaver.

Avstemninger kan forekomme - det kan også loddkastning - men flokken kommer frem til omforente løsninger - konsensus.

Ikke så sjelden vil løsningen være:

"Du tar ansvaret for dette - og gjør som du vil. Vi er baktropp, støttefunksjon - Guds nåde er sterk i deg på dette."

Are Karlsen sa...

Jeg er veldig tilhenger av demokrati. Men støtter deg og Sjur i konsensus-prinsippet, det Sjur kaller elskekrati.

Avstemninger bør høre til unntaket.

Flertallsdiktatur er en fare. I avstemninger er det fare for at sentrale verdier blir overkjørt.

Geir sa...

Den tilnærming som den evangeliske kirke i de senere år har med den katolske kirke, er en snikende "verkebyll" som vi bør se opp for. Vi må ikke la oss lure av slike tilsynelatende pene sammenslutninger. Dette må det ropes et varsko om!
Vi som forfekter Bibelens ord må ikke bøye unna fordi vi "ikke må støte noen". Nei vi må "stå på barrikadene" og rope ut Guds mektige ord.
Hvis vi gjør det av et rent hjerte og med en ren hensikt, så vil Den Hellige Ånd overbevise mennesker som står på valg.