Jeg ble litt glad da jeg så at det finner sted samtaler mellom Levende Ord og Pinsebevegelsen. At kristne finner sammen - uansett på hvilken arena - synes jeg i seg selv er positivt.
Det vil sikkert komme kritiske røster, særlig fra den eldre garde, men kanskje også fra de som ønsker å plassere Pinsebevegelsen tydelig innenfor rammen av den klassiske pinsevekkelsen.
Det som bekymrer meg, er antageligvis noe jeg er helt alene om: Suksesjonen. Jeg er bekymret for den apostoliske suksesjonen.
Det er ingen spøk fra min side. Dette er saken:
Båndene mellom Enevald Flåten og Ulf Ekman er sterke. Ulf Ekman har i de årene han har vært i Jerusalem fått øynene opp for de historiske kirkenes betydning. Han ser deres struktur, orden og effektivitet. Ulf Ekman sier: "Hierarki er Guds redskap".
Og Ulf Ekman snakker positivt om den apostoliske suksesjonen, som er hjørnesteinen i det katolske hierarki. For den ikke informerte leser, kan jeg kort forklare at den apostoliske suksesjonen går ut på at det er en ubrutt linje av biskoppelige håndspåleggelser ved presteordinasjon helt tilbake til apostelen Peter.
Ikke alle kirker står under den apostoliske suksesjon. Ikke den norske statskirken. Under reformasjonen ble denne suksesjonen brutt. De katolske biskopene ville ikke velsigne de lutherske. Bortsett fra den svenske lutherske kirken. Den katolske biskopen i Sverige ble tvunget til å velsigne den svenske lutherske erkebiskopen.
Ulf Ekman er ordinert prest i den svenske kirken, og i Magazinet av 15. januar 2005 i et stort intervju, understreker han betydningen av at han og fire andre pastorer i Uppsala står under den apostoliske suksesjonen. (Jeg fatter ikke at ikke dette har vakt oppsikt).
Stikkordet for mitt vedkommende er hierarki. Både Ulf Ekman og Enevald Flåten bygger sine menigheter med et klart hierarki, med pastoren som eneveldig menighetssjef.
I vedtektene for en typisk "Levende Ord"-menighet kan man lese følgende:
"Menighetsrådet er mennesker som pastoren selv knytter til seg. ... Pastor har vetorett."
Dette er fjernt fra Pinsebevegelsens røtter, men desverre ikke fjernt fra praksis i mange pinsemenigheter idag. Det prestelige hierarkiet har sneket seg inn, uten at noen har ropt varsko.
I Pinsebevegelsens røtter ligger vennesamfunnet, det almenne presteskapet og den demokratiske foreningen. Disse verdiene kom med bedehusvekkelsen på 1800-tallet, innledet ved Haugianer-vekkelsen. Og stod i skarp opposisjon til det geistlige hierarkiet, noe Hans Nielsen Hauge måtte ta konsekvensen av på sin egen kropp - han fikk ødelagt sin helse i fengselet fordi han samlet folk til åndelige fellesskap uten autorisasjon.
Ulf Ekman snakker ikke bare varmt om det religiøse hierarkiet, han snakker også nedsettende om vekkelseskristendommen og dens verdier i en artikkel for ikke lenge siden i Magazinet med overskriften "Hvor ble det av eklessiologien?" (Eklessiologi = læren om kirken).
Hvorfor er hierarki så farlig? Hovedårsaken er at det etter min og manges mening strider mot sentrale bibelske verdier, som for eksempel det almenne prestedømme. I Pinsebevegelsen idag snakker vi pent om det almenne prestedømme, men det er lenge siden det ble gitt konkret innhold.
En av de alvorlige konsekvensene er at i det religiøse hierarkiet blir mennesker et middel, mens Jesus lærte oss at mennesket er målet. "Jeg er den gode hyrde som gir mitt liv for fårene". Ingen hyrde av denne verden gir sitt liv for fårene. For hyrder av denne verden er fårene et middel. I det religiøse hierarkiet er mennesker ikke annet enn et tannhjul i det religiøse produksjonsapparatet. I våre foretakskirker.
Det hierarkiske presteskapet er grunnen til at våre menigheter blir utarmet, det vil si tomme for folk. Folk som har vært kristne i årtier går rundt og sier "det er ikke bruk for meg lenger". Pastoren sier: "Gamle kristne må da være modne nok til å gå inn i en oppgave."
Vi er ikke kalt til oppgaver. Jesus kaller oss til et liv. Ikke et liv i benkeradene - et ekte liv. Et født-på-nytt-liv. I frihet.
Paulus lærer noe som er umulig å praktisere i dagens menigheter: "Hvordan er det når dere kommer sammen? Da har noen en lære, en annen en salme, ...". Ingen pastor her. Alle deltar på lik linje. En absurd tanke i dagens kirkevirkelighet. Men slik var livet i de nytestamentlige husmenighetene.
Vi har en frihet å kjempe for. En frihet å gjenerobre. Våre pastorer bryr seg ikke. De liker hierarkiet. De liker Ulf Ekman. Og de vil ønske hans disippel Enevald Flåten hjertelig velkommen med et verdisett som er fremmed for de verdier som ligger i våre røtter.
Technorati Tags: apostolic succession, hierarchy
7 kommentarer:
Hei Are! Veldig fin blogg du har her. Bruken av bilder og forskjellige farger på teksten gir et veldig bra og gankse profft inntrykk.
Bare to ting:
- "blog" er det engelske ordet for blogg. Siden du skriver på norsk så syns jeg du bør bruke det norske ordet.
- Siden du skriver på norsk vil det være best å bruke norske Technorati Tags. Grunnen er det at når noen søker etter blogger med engelske tags, så er det aller størst sansynlighet for at de ikke kan lese norsk. Selvsagt er det norske folk som søker etter blogger med engelske tagger, men jeg vil tro at norske folk da også vil søke etter blogger med norske tagger. Spesielt hvis de er ute etter norske blogger.
Når du bruker engelske tagger vil mange få opp resultater fra deg som de ikke kan bruke, fordi de ikke forstår språket, samtidig som de som ser etter norske blogger ikke vil finne deg. Derfor vil det være best både for deg, og for bloggosfæren generelt om du begynner å bruke norske taggs.
Ellers så er jeg enig i at en slik voldsom sentral "allmektig" lederskikkelse i menigheter (eller hvor som helst for den saks skyld) er skummelt. Bra du tar det opp!
Veldig interesant at de gutta er opptatt av appostolisk suksesjon, det hadde jeg aldri gjettet.
Takk for ros!
Staving av engelske uttrykk på norsk - jeg har nok ikke fulgt helt med, men er disse reglene så entydige?
Tags, ja, kanskje jeg må begynne å bruke begge deler? Enig i at det er problematisk at de som søker på engelske tags, får opp norsk treff. På den annen side, jeg tror mange nordmenn er interessert i å se hva de skriver om på engelsk om et søkebegrep. Så jeg er litt i villrede. Er det noen diskusjon om dette jeg kan henge meg på?
Are det er et aktuelt tema du tar opp.
Den autoritære ledelses-struktur, som samler makt på en hånd, ender i personfokusering og etterhvert i avgudsdyrkelse.
Det enkelte medlem slutter å tenke selv, og reduserer sin oppfattning av seg selv og sin egen mulighet til vekst. Og så er man på vei inn i sekterisme.
Ordene "på fruktene skal treet kjennes", og "den som vil være stor, skal være den annens tjener" er nyttige for å vurdere hva som skjer.
Svenske Knutby står for oss som en advarsel for hvordan det kan gå. A-magasinet har denne helgen en reportasje derfra.
Forøvrig kan jeg vise til et norsk fenomen i hovedstaden, midt iblant oss har en "trosmenighet" med en autoritær person-fokusering utviklet en maktmisbrukende sekterisme:
http://www.freethelamb.com
-nettsiden er en alternativ informasjonskanal til Oslo Gospel Center, tidligere kalt Guds Lam Kirke.
Hei Are
Interessant artikkel.Jeg er enig i din vurdering av den apostoliske suksesjonen.Jeg må innrømme at jeg ikke en gang har fått med meg at Ulf Ekman hevder dette. Kan skyldes at jeg ikke abonnerer på de rette bladene for å får med meg siste nytt innen kristenheten.(kanskje jeg bør begynne med det, eller kanskje ikke). Når det gjelder påstanden om at hiarki ikke er endel av Pinsebevegelsens verdigrunnlag så vil jeg si meg uenig i det.Pinsebevegelsen har alltid vært preget av sterke personeligheter som
har vært ett utrykk for hiarki, enten det har vært formelt eller ikke. Det betyr ikke at jeg tror det er en sunn form for lederskap eller tjenerskap som du ville sagt det Are.Samtidig er Bibelen full av tydelige tjenere/ledere både i det Gamle og det Nye testamentet. Når det gjelder om Envald Flåten og Levende Ord skal bli medlemmer i Pinsebevegelsen så må det avgjørende være hva som tjener Guds rike best, noe jeg ikke har den fulle oversikt over...
Thor Einar! Takk!
Det er mulig jeg overdriver Ulf Ekmans personlige innflytelse, også på Enevald Flåten, men jeg tror det han står for er del av en trend/utvikling.
Jeg tror ikke det går an å organisere seg eller ikke-organisere seg vekk fra problemer på dette området. Selv Paulus har noen interessante avsnitt som indikerer at han slet med dette. Uformelle strukturer er absolutt ingen garanti for at det råder sunne forhold. Det som er avgjørende er hvilke holdninger og hvilken etikk som er rådende i et fellesskap. Og hva gjør man for å fremme de rette holdninger? Her blir det snakk om bevisstgjøring, være tydelig og være åpen - vandre i lyset. "Noen har snakket sammen" blir fort usunt.
At sterke tjenestegaver innenfor visse områder får en stor innflytelse er naturlig, jfr. Paulus og vekkelseshistorien. Vi skal ikke være redde for personer som er tydelige, våger å stå for noe og markerer seg. Vi bør tvert imot ha god plass for slike.
Når det gjelder Pinsebevegelsens verdigrunnlag, så kan det godt hende at jeg idealiserer litt - i allefall i forhold til hva som faktisk har skjedd de siste 100 år. Men jeg forsøker å fange det som engang var idealene.
Men, ja - høvding-syndromet har vi hatt litt for mye av. Men det får vi ta en annen gang ...
Ellers når det gjelder lederskap/hierarki liker jeg denne artikkelen:
http://sojourner.typepad.com/house_church_blog/2004/03/house_church_ba_2.html
Legg ned Levende ord og Pinsebevegelsen! Å tro at dere blir mindre fundementalistiske av denn grunn, er jo å tro på julenissen. Om man snakker om islamske fundemenatalister eller kristne fundementalister så er de i prinsippet like, bare den forskjell at kristne fundementalister avstår fra vold. Men hvem vet om de ikke hadde gjort det dersom dere befant dere i en slik samfunnsistuasjon. F.eks. korstogene, var jo ikke noe annet enn et uttrykk for fundementalisme.
Mathias,
Det hadde vært interessant å vite hva du legger i begrepet fundamentalisme?
Legg inn en kommentar