Bispevigsling
Foto: Kurt Torger Pedersen
Hans Majestet Kong Harald, biskop Helga
Haugland Byfuglien og Finn Wagle på
kirketrappen etter vigslingsgudstjenesten.
Ikke mange minutter etter at dette bildet ble tatt, kunne statsråd Trond Giske ifølge Vårt Land triumfere:
Kirkestatsråd Trond Giske tar den kirkelige oppslutningen om Helga Haugland Byfugliens bispekandidatur som et tegn på en holdningsendring i homofilisaken:
– Ditt tillitsvotum fra kirken gjør at ditt syn på homofili ikke lenger er et testspørsmål i kirken, sa Giske i sin hilsen ved kirkekaffen etter bispevigselen.
Jeg antar at de kirkelige prelater i sine glitrende pontifikaler duket seg et lite øyeblikk idet dette triumferende slag fra ministeren rammet deres nakker, men det var bare for øyeblikket. Raskt kunne man rette ryggen og konstatere at man nå hadde keiserens gunst.
I sin preken tidligere på dagen, sammenlignet den nye biskopen seg med døperen Johannes som var en Herrens veirydder. Hun pekte også på Jesus, som var den som gjorde alt anderledes. Han snudde opp ned på det meste, sa hun.
Ser ikke vi kristne hvordan vi snur tilbake det Jesus snudde opp ned? Når vi kristne higer etter plassene øverst ved bordet og soler oss i glansen av maktsymbolene, så snur vi opp ned på de verdier våre forbilder i Bibelen stod for. Veirydderen Johannes fikk ikke en klapp på hodet for å ha gjort sitt budskap spiselig ved kongens hoff. Hans hode ble bokstavelig servert på et sølvfat ved det samme hoffet, fordi han var totalt uspiselig så lenge han var i live.
I vår egen lille andedam Pinsebevegelsen går trenden i samme retning. Ifølge samme utgave av Vårt Land, uttaler redaktør Oddvar Johansen i Korsets Seier:
"Vi ønsker ikke å vandre rundt i bakgata, men ha vår adresse i Storgata. Derfor sier vi ja til pinsebevegelsens deltakelse i sammenslåingen av Norges Kristne Råd og Norges Frikirkeråd".
Deltakelse i diverse råd er helt greit for meg, dersom det kan kombineres med en bevissthet om at Pinsebevegelsen egentlig hører hjemme i bakgata. At Pinsebevegelsens ledere kan ha et reelt fokus på "Jesus sine små" som lever nettopp der, og ikke være primært opptatt med å springe rundt med sine dokumentmapper i flest mulig rådsmøter.
Jesus oppholdt seg i liten grad i Storgata. Han vandret rundt utenfor storbyen, stort sett omgitt av de fattige og forkomne. Det var ingen Jesus kritiserte så hardt som de religiøse makthaverne. Jeg tror ikke det ville ha hjulpet å sette merkelappen "kristen" på dem.
Sannsynligvis tvert imot.
Technorati Tags: kirken, Pinsebevegelsen
Innlegg
2 kommentarer:
Det er et tegn i tiden det at man gjerne lemper litt på sin egen religion for å gjøre den mer spiselig for andre.
Spørsmålet om homofili er et eksempel. Synet på skilsmisser er et annet.
Men når det gjelder pinsemenigheten generelt, og Filadelfia spesielt, så har jeg inntrykk av at man sammen med en del andre karismatiske menigheter er forholdsvis "Bibel-tro".
Det er så absolutt et tegn i tiden at mange vil gjøre seg "lik denne verden" for ikke å støte noen. Jeg mener man gjør en stor bjørnetjeneste dersom man viker tilbake for Mesterens ord om bl.a. å "ta opp sitt kors og følge Ham".
Vi må heller ikke bli så populære at vi taler det "som klør dem i øret".
Jeg tror mange av den "kristne hop" i dag kun er navnekristne og lever i et bedrag.
Vi som har en levende tro på Jeus ord, vi har et stort ansvar for å advare de som ikke tror på en omvendelse, men bare støtter seg til "jeg har jo barnetroen da.." eller at "jo, da jeg tror da på Gud.."
Jeg vil gjerne være en slik røst, men jeg ber Gud bevare meg fra å hevde at jeg har den hele og fulle sannheten. Den er det bare Jesus hom har.
Legg inn en kommentar