Neida, for meg er det ikke fantasy, men det hadde vært en utrolig bra fantasy-historie. Den bryter med det meste. Gud ble født av en ugift, ung jente, i en kultur hvor æresbegrepene gjorde akkurat det vanskelig å godta. (Vi har jo lært en del om æresbegreper i det siste, i vårt nærmøte av tredje grad med fremmede kulturer).
Og så om ikke det var nok, han ble født i en stall. Ingen kongelige forholdsregler, ingen nyhetsbulletiner ... Jo, nyhetsbulletin var det sannelig: Det var engler som kunngjorde begivenheten.
Men kunngjøringen skjedde ikke på slottet i hovedstaden. Det var ingen journalister til stede. Det var noen gjetere (hva er det for noe?) som fikk kunngjøringen.
Og nyheten spredte seg. Om en Gude-konge som var født. Kongen i hovedstaden ble redd og sjalu. Rivalen måtte drepes. Mor, forlovede og barn klarte å flykte. For å være sikker drepte kongen alle småbarn i samme byen.
Gud ble snekker! Av alle ting! Ikke prins, men snekker! Og så begynte det å gnistre. Mennesker ble mirakuløst helbredet. Stormen stilnet på øyeblikket. En nistekurv med mat rakk til mange tusen.
Og mange ble sinte. Stort sett alle med makt og alle med penger ble sinte på det han sa. Men ingen kunne peke på en eneste ond handling fra hans side. Likevel drepte de han, - på bestialsk vis etter mye tortur. Og gravla han i en gravhule.
Men han dukket opp igjen etter noen dager. Graven de la han i, var beviselig tom. Hans tilhengere fortalte helt i ekstase at de hadde møtt han.
Gud var sterkere enn døden! De gode kreftene er sterkere enn de onde! Det gode skal seire til slutt. Den som holder ut inntil enden skal bli frelst!
Det er ikke fantasy - det skjedde i de dager da Kvirinius var landshøvding i Syria.
Technorati Tags: gud, jul, stall
Innlegg
2 kommentarer:
Godt nytt år. Et flott og interessant resymé av evangeliet. Det er virkelig forunderlig, ja et paradoks, at Gud selv, kongenes Konge, hærskarenes Gud, valgte å la seg føde i en stall, når han oppfylte profetiene, om at Han Selv skulle komme til jorden. Det er Gud som skjuler seg og åpenbarer seg i det ringe.
De ulike profetene hadde forutsagt flere detaljer om Messias sitt komme; Juda stamme, Davids ætt, Betlehem, og at selve tegnet var en jomfru som ble fruktsommelig og fødte en sønn. De skriftlærde, ja også folk flest ventet på Messias og hadde en oppfatning om hvordan dette skulle bli. Men når Gud selv kom, var det så annerledes, at de gikk glipp av det. Det var bare en håndfull som identifiserte Guds gave. Det er nesten ufattelig at prestene ikke en gang tok seg bryet å sjekke etter, når vismennene kom og spurte hvor kongebarnet var, som nå var født.
Disiplene identifiserte hvem Jesus var, de var med under hele tjenesten Hans, så miraklene, hørte forkynnelsen. Ja, Jesus la endog ut for dem i enerom hva lignelsene betydde. De hadde mye mer åpenbaring om hva som skjedde i deres samtid, enn de religiøse lederne. Men når Jesus fortalte om sin forestående lidelse, død og oppstandelse, klarte de ikke å følge med. Jesus gav dem mange detaljer, men likevel, når det skjedde, så ble disiplene sørgmodige, for det passet ikke sammen med dere oppfatning om hva Messias skulle gjøre, nemlig opprette et fredsrike (bli kvitt romerne). Deres forutinntatte meninger hindret dem i å se Guds Ord bli oppfylt rett foran øynene deres. De hadde ikke engang noen forventning om en oppstandelse, og ville ikke tro det Maria og Emmausvandrerne kom og fortalte, at de hadde møtt den oppstandene Herren. Endog på Oljeberget, rett før Herrens himmelfart, når Han ba dem vente i Jerusalem på kraften fra det høye, lurte de på om det var da Han skulle gjenreise riket for Israel….?
Til tross for sin dessillusjon, så var det noe i dem, som ikke ville gi opp eller fornekte, det samlet seg 120 på den Øvre Sal. Jeg er sikker på at de hadde mye å samtale om, men deres øyne var rettet med det som var lovt, ikke det som hadde skjedd. Så på Pinsefestens dag, kunne Peter peke på profetiene å si; dette er det som er talt av profeten Joel…, da så han tingene i en større sammenheng. Når Gud beveger seg, er det om å gjøre å ha et åpent sinn og ”henge med i svingene”.
Men likevel, noen år seinere, en ettermiddag, får Peter et syn om å slakte og ete alle slags urene dyr. Peter identifiserer at det kommer fra Herren, men nekter å spise noe urent. Men han skjønner at Gud er i bevegelse igjen, når sendebudene fra Kornelius kommer og spør etter han. Jesus hadde ikke sagt så mye om det, og det var en meget stor endring for disiplene at også hedningene skulle få en plass i Guds rike. Det var mange som ikke kunne akseptere dette, og noen prøvde seg på et kompromiss, ved at hedningene måtte la seg omskjære. Deres forutinntatt holdninger sto i veien for å følge Gudsåpenbaringen. Men Paulus var klar; ”om jeg selv eller en engel fra himmelen forkynner et annet evangelium, han være forbannet”.
Guds gaver er alltid pakket inn. Jesus var Gud Selv, pakket inn i menneskelig kjød. De fleste gikk glipp av gaven på grunn av innpakningen. Også selve Jesu fødsel var pakket inn. For å flytte Josef og Maria fra Nasaret og til Betlehem (det var der Messias skulle fødes), ble det satt i gang en folketelling i hele romerriket. Stallen var en innpakning som de fleste ikke kunne gjenkjenne, bortsett fra hyrdene. Guds gaver er pakket inn og Gud skjuler seg og åpenbarer seg i det ringe.
Takk, Jan! En flott oppsummering av evangeliet.
Og en fin presentasjon av Jesus som sann Gud og sant menneske.
Legg inn en kommentar