De som kjenner meg vet at jeg snakker varmt om potensialet i husmenigheter, og at jeg samtidig presenterer en analyse som forklarer hvorfor etablerte menigheter (foretakskirker) har et dårlig potensiale. Og at et nøkkelmoment i min analyse er lederskaps-hierarkiet.
Mange av mine gode venner deler min analyse, men ikke min konklusjon. Min konklusjon er kort sagt husmenighet.
Så spørs det: Er jeg en idealist eller en romantiker? En realist eller dagdrømmer?
Jeg skal innrømme at jeg er litt av alle deler.
Men jeg har en ingrediens til: 40 års erfaring med menighetsliv. Men alas - selv erfaring ser ikke ut til å hjelpe, mange av de som jeg er uening med har enda lenger erfaring.
Da gjenstår det for meg bare å gjøre meg mine egne erfaringer med husmenighetsliv. Foreløpig må jeg innrømme at erfaringene er begrensede.
Artikkelen Reflections on the Modern House Church Movement er utdrag fra boken So You Want to Start a House Church? First-Century Styled Church Planting For Today og er egnet til å fjerne mange urealistiske forventninger til husmenighetsliv. Forfatteren Frank Viola har mye kunnskap om husmenighetsbølger i USA i forbindelse med Jesus-bevegelsen og siste bølge på 90-tallet og fram til idag. Tonen i artikkelen er nokså desillusjonert, men erfaringer og advarsler er absolutt noe alle som tenker husmenighet bør ta med seg.
Det finnes like mange fallgruber for husmenigheter som det finnes for tradisjonelle kirker - kanskje flere. Og husmenigheter har i stor utstrekning falt nedi det som er av fallgruber og vist seg å være tildels kortlivede.
Får dette for følger for mine synspunkter: Nei. Det avgjørende for en menighet - enten det er en husmenighet eller ikke - er verdigrunnlaget. Problemet med foretakskirker (tradisjonelle kirker) er at selve strukturen reflekterer verdier jeg setter spørsmålstegn ved. Jeg opplever at det er enklere å bygge Guds-rikes-verdier inn i en husmenighet - og satser mitt liv og tjeneste som kristen på det.
Technorati Tags: house church
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar