Husmenighetskonferansen: Hos imperiebyggerne i Bergen

Kristent Fellesskap, Bergen
Foto: Are Karlsen

Kristent Fellesskap startet som en husmenighet - men har i likhet med mange hierarkiske husmenigheter utviklet seg til en tradisjonell foretakskirke.

Husmenighetskonferans- en forrige helg ble avholdt i Bergen - byen hvor man forsøker å bygge åndelige imperier ved hjelp av såkalte apostoliske "nettverk".

Det finnes tre apostoliske "nettverk" i Bergen: Enevald Flåtens, Doulos-nettverket, ledet av apostel Reidar Paulsen i Kristkirken og Kristent Nettverk ledet av apostel Noralv Askeland, eller muligens en for meg ukjent apostel i England. (Kanskje den høyst charmerende, engelske retorikeren Keri Jones som jeg hørte søndag formiddag i Kristent Fellesskap med det giftige budskapet "Du går ikke trygg noe sted dersom du er ulydig mot Guds budskap uttalt gjennom et menneskes munn" er den øverste apostelen for Kristent Nettverk? Hans budskap hadde ikke vært på langt nær så giftig, dersom han med ett eneste ord hadde antydet at Bibelen lærer oss å prøve alt.)

Jeg setter nettverk i anførselstegn, fordi man bruker begrepet nettverk på en litt annen måte en hva som er vanlig. Det ville etter min mening vært riktigere å kalle det "apostolisk organisasjon", men det høres ikke like fint ut i vår postmoderne tid. Min begrunnelse er at man bygger et klart hierarki, en organisasjonsmessig overbygning over menighetene.

Dette er et spørsmål Pinsebevegelsen har debattert i all sin tid, og fortsatt debatterer. Pinsebevegelsen har tradisjonelt avvist alt som kunne smake av organisasjon over menighetene. Man tilstrebet en Åndens enhet framfor en organisasjonsmessig enhet. Og man var redd for at en organisasjon ville bidra til å utslukke Ånden. For at Åndens innflytelse skulle bli reell, måtte menighetene være frie og selvstendige.

Og på dette nivået fungerer faktisk Pinsebevegelsen best. Stadig flere pastorer ønsker å slutte seg og sin menighet til dette organiske, uorganiserte fellesskapet. Selv Enevald Flåten lekte med tanken, og Pinsebevegelsen er i vinden.

Det man ikke har vært like opptatt av innen Pinsebevegelsen, er den enkelte kristnes frihet. Det vil si at man har ikke hatt noen debatt om hvorvidt man skulle bygge hierarkiske organisasjoner i menighetene og under pastorene. Når man først har akseptert at den enkelte kristne hører hjemme i et hierarki, er det mye lettere å akseptere at menighetene også hører hjemme i et sådant.

Og der er dagens apostoliske nettverk eller organisasjoner som jeg vil kalle dem. Ett av dem, Kristent Fellesskap eller Kristent Nettverk, begynte som en husmenighetsbevegelse, men har endt opp i en tradisjonell foretakskirke, med de samme "sykdommer" som en hvilken som helst foretakskirke. Det finnes flere menigheter i Norge med samme historie, som for eksempel Nettverkskirken i Oslo og Kristen Tjeneste i Stavanger. Hierarkiet, kirkebygningen og pastoren kveler den opprinnelige visjonen om husmenigheter i nettverk.

Hvorfor? Fordi lederen av et religiøst hierarki alltid, a-l-l-t-i-d, vil ha en prekestol. Og han vil ha så mange som mulig foran den prekestolen. Beviset på framgang og Herrens velsignelse er at skaren foran hans prekestol vokser. Dermed må man ha en dyr kirkebygning og andre ansatte som kan assistere pastoren. Alle ressurser og lederskapets oppmerksomhet blir brukt på pastorens store show, istedet for på det dynamiske livet i hjemmene.

Grunnen til at vi i den nye husmenighetsbevegelsen ikke vil høre snakk om lederskap og hierarki, er først og fremst fordi Guds Ord er glassklart på dette området, men også fordi historiens spor skremmer - også den nære historien. Vi vil istedet framelske Åndens organiske vekst i små husmenigheter som vokser, ikke ved at de blir store og bygger dyre kirker og ansetter mange prester og pastorer, men ved at de planter stadig flere husmenigheter.

Nøkkelen her er det sentrale bibelske begrepet tjenerskap. Når tjenerskap byttes ut mot lederskap, har man plutselig et hierarki. Og har man først et hierarki er det ikke lenge før man har en prekestol. Og har man en prekestol er det ikke lenge før man har en kirke. Og har man en kirkebygning er det slutt på Åndens grenseløse dynamikk og stagnasjonen setter inn.

Vi i den nye husmenighetsbevegelsen er drømmere. Vi drømmer fordi vi har sett. Vi har sett noe i Guds Ord. Og vi har sett litt hva Gud gjør når vi følger Hans Ord. Og vi vil ha mer av dette. Mye mer. Dessuten er dette ingen drøm vi ønsker å legge copyright på. Den er fri for kopiering.

Technorati Tags: hierarki, husmenighet, Kristent Fellesskap, nettverk

Husmenighetskonferansen: Hos imperiebyggerne i Bergen