fredag, juni 30, 2006

Grotbæk

Thorstein Grotbek
Torstein Grotbæk
Foto: Sjibbolet

Torstein Grotbæk personifiserer det politisk ukorrekte i dagens pinsebevegelse.

Ikke alle bloggens lesere er opptatt av hva som foregår innen Pinsebevegelsen. Men kanskje det ikke er uinteressant hva som foregår i en bevegelse som har som motto "Fram til urkristendommen"?

Torstein Grotbæk er forstander for pinsemenigheten Evangeliesalen Berøa. Navnet kommer av at det var to pinsemenigheter som slo seg sammen. Berøa var menigheten til Ludvig Karlsen, altså en Evangeliesenter-menighet.

Grotbæk personifiserer det politisk ukorrekte i dagens Pinsebevegelse. Han oppfatter seg som forsvarer av pinsevekkelsens opprinnelige verdier. Av grunner som ikke er helt klare for meg, er han kritisk til den såkalte Ungdomsfestivalen, og har visstnok hevdet at den er årsak til splittelse i Pinsebevegelsen. Han er også mot det nye Lederrådet, fordi det strider mot Pinsebevegelsens opprinnelige vektlegging på et organisk fellesskap menighetene i mellom.

Dagens opinionsdannere innen Pinsebevegelsen var de som tok initiativet til Ungdomsfestivalen for 30 år siden, og kampen mot motstanderne av den kristne ungdomskulturen den gang utgjør en viktig del av troshistorien til mange av dagens toneangivende pastorer.

Grotbæk er i hardt vær. Han innkalte til et fraksjonsmøte og inviterte bladet Korsets Seier til å dekke møtet. Det virker som om møtet ble en gedigen fiasko. Viktige personer som var invitert, og som liksom Grotbæk hadde uttalt seg kritisk til utviklingen innen bevegelsen, stilte ikke opp, til stor skuffelse for de som måtte representere det som da ble en marginal fraksjon.

KS´ utsendte medarbeider ble sjokkert over hva han hørte de få gamle guttene hadde på hjertet. Reportasjen som kom på trykk var lite flatterende for Grotbæks fraksjon.

I neste utgave kom det et leserbrev fra Grotbæk, som kritiserte KS´ vinkling. I dagens KS kommer svaret fra redaksjonen: Vær glad vi ikke refererte alt som ble sagt! Eller ordrett: For ikke å bidra til økt konflikt, valgte vår journalist å la flere utspill og uttalelser ligge.

Men dette er bare koseprat i forhold til lederartikkelen i samme utgave av KS. Og her kommer toner som mange spesielt i karismatiske miljøer vil kjenne seg igjen i:

Et av områdene onde krefter gjerne setter inn sine kraftigste skyts, er å skape splittelse mellom brødre og søstre i Herren og mellom menigheter. Derfor trenger mennesker som er kalt av Gud til å lede og betjene Guds rike, å være ytterst varsomme og oppmerksomme på å beskytte sin egen tjeneste og salvelse, mot å havne i kritiker- og konflikt-grøfta.

Grotbæk skal åpenbart knebles med alle midler. På lederplass i bevegelsens hovedorgan setter man åpent spørsmålstegn ved hans tjeneste og salvelse. Salvelse! Snakk om å bruke åndelig maktspråk.

Grotbæk splitter ikke. Hva Grotbæk gjør, er å forsøke å sette ord på en splittelse som allerede er der. Det finnes ikke noe fellesskap mellom pinsemenighetene i Oslo. Det eneste som forener er pinsevenn-betegnelsen og visse identitetsdannende felles instanser, som for eksempel KS og Predikantkonferansen.

Kjære Grotbæk! Ikke la deg kneble. Ikke la deg bringe til taushet av KS´ maktspråk. Benytt deg av din rett og plikt til å prøve alt. Jeg hører til dem som mener det absolutt er påkrevet å sette søkelyset på Ungdomsfestivalen. Hva Grotbæk tenker om Ungdomsfestivalen vet jeg ikke. Men jeg tenker at Ungdomsfestivalen behøver et kritisk blikk fordi den i stor grad er preget av vår tids idol-verdier. Ifølge mine iakttagelser representerer Ungdomsfestivalen og våre ungdomsmiljøer en ekstrem scenekultur med et sterkt emosjonelt nivå, som fører til at unge kristne blir åndelig utbrent midt i 20-årene og desillusjonert forlater det kristne fellesskapet.

KS siste hilsen til kritikerne er:

Det er feilslått åndelig lederskap å fremme en slik kritikk, når det eneste rette hadde vært å omslutte en slik samling med varmt, åndelige foreldreskap.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

22 kommentarer:

bent risnes sa...

Are,
dette blir neppe belønnet med KS sin variant av ’Snill gutt’ –prisen, men kanskje Zola-prisen for sivilt mot (som tildeles av andre kretser)?

Har du, uten å vite det, lest noe av Havel om demagogi og strukturell ondskap? Hvis ikke kan du spare deg bryet. Du har allerede fattet poengene og agert deretter. Dette handler ikke om forsvar for gammel tidskoloritt, bakstreversk evangelisering med ’gotisk skrift’, men å tørre å stå opp for et mobbeobjekt som blir marginalisert med ufine metoder.

La de unge, utsendte mikrofonstativene muligens være tilgitt, de er utsendt på politiske berusende oppdrag og blander kommenterende og refererende journalistikk i kampens hete. Verre er det med ’høvding-generasjonen’ som i sin livsaften finner skjulte krefter og fossror fra den spedalske i samholdets klamme navn. Har han gjort særlig annet galt enn å målbære det som var deres gangbar latin for noen desennier siden?

Denne saken er et studium i hvordan fryktskaping, isolering og til slutt trakassering er virkemidler for å få ’røsten fra ødemarken’ og andre politisk ukorrekte stemmer til å forstumme. Det er noe vi bør kjempe for at ikke skjer.

Ivar Kvistum sa...

Hei, Are

Pinsebevegelsen er ikke min bevegelse - bortsett fra at foreldrene mine beveget seg derfra da jeg var to år. (Følgelig er jeg barnevelsignet i Salem, Oslo.)

Jeg vet ikke så mye om konflikten du sikter til her heller, men jeg leser K-S fra tid til annen på nettet og er oppriktig sjokkert over det stusselige journalistiske nivået, med stygge personangrep og notorisk samrøre mellom reportasje og kommentar.

Men uansett: I et innlegg debattforumet "trosverkstedet", som jeg pusler med på si, skriver du at du aldri har opplevd maktmisbruk i løpet av dine 40 år i kristne sammenhenger.

Vel...? Hva med dette, da?

Ivar

Are Karlsen sa...

Ivar,
Jeg tenkte kanskje mer personlig. Men det er mulig hukommelsen er dårlig.

Men dette kan sikkert rubriseres som et maktovergrep. Og da spørs det om vi ikke har vært vitne til ganske mange opp gjennom tidene.

Thor Einar sa...

Hei Are

Leser som alltid din blogg med stor interesse. Spesielt interesant denne gangen er din kritikk av ungdomsfestivalen. Som leder av festivalen ser jeg at din kritikk er hovedsakelig basert på de kveldsmøter som er under festivalen. Dette er kun en liten del av festivalen og uttaleser basert på kun de, vil selvfølgelig ikke gi et korrekt bilde av festivalen. Dersom ditt engasjement rundt ufestivalen er av en slik karakter at det betyr noe for deg så oppfordrer jeg deg til å kontakte oss direkte istedenfor først å bruke bloggen din til dette. Kan ikke finne noe godt belegg for at man ikke først snakker med de involverte. Debatter som føres i presse og ikke direkte tror jeg i utgangspunktet ikke er det som skal til for å skape forandringer.

Scenekulturen vil nok være en utfordring i enhver sammenheng der en viss mengde mennesker er samlet. Når det gjelder et sterkt emosjonelt nivå så virker det som dagens ungdomskultur legger en større vekt på relasjoner og indre åndelig vekst en de generasjoner som har gått foran.

Splittelse i Pinsebevegelsen til en viss grad en realitet. Menighetene og tolkningen av Guds ord er ikke enhetelige. Spørsmålet er om dette er problematisk? Så langt jeg ser så vil det i en husmenighetstenkning oppleves som positivt med forskjelligheter og de meningsutvekslinger dette medfører. Mitt hovedanliggende rundt dette er ikke å kneble en debatt eller ungå konflikter, men at man kan lære seg konfliktløsning og en debattform som ikke er tabloid og splittende.

I den konkrete saken som du nevner er nok det at man opplever knebling et resultat av hva man har sådd gjennom mange år i Pinsebevegelsen. Frykt og manipulering har desverre vært en del av styringsformen i denne bevegelsen. Vi trenger en generasjon som utøver tjenerskap og dialog som heller utvikler en bryter ned guds menighet.

Thomas sa...

1. U-festival. Jeg har selv (som x-ungdomsleder og x-medarrangør av U-festivalen) mange ganger lurt på om slike litt 'ekstreme' høydepunkter som festivaler og kristne leirer egentlig ikke gir deltakerne noe på lengre sikt, at det bare blir en isolert happening man ikke kan ta med seg noe hjem fra. Det tror jeg ikke lenger. Vitnesbyrdene om gudsnærvær, identitet og nye venner er for mange. Dessuten har forskning på (ikke-kristen) klubbkultur vist at problemet ikke er selve 'høydepunktopplevelsen', men heller eventuell manglende sammenheng mellom opplevelsen og hverdagslivet. Med andre ord - dersom deltakeren er i stand til å finne mening/bygge bro mellom opplevelsen og hverdagslivet, så gir disse opplevelsene et løft i det daglige. (Her har kristne et naturlig fortrinn...) Mens dersom en slik sammenheng mangler, blir hverdagen kun grå og tomme mellomrom i påvente av neste 'peak experience' - hvilket jo selvsagt gir lavere evne til mestring av hverdagen. Man kan antakelig si det samme om andre former for rus også.

Festival er ikke det samme som daglig menighet. Det skal være noe utenom det vanlige, fest, feiring, inspirasjon, og utfordring. Og masse sosialt. Opplevelsene, både av det store fellesskapet og av Gud, betyr mye for mange. Slik er det også i Grotbæks versjon av festival, bortsett fra at formen er noen tiår eldre. Fokuset på den salvede evangelisten i de gamle møtene står lite tilbake for den kristne popungdomskulturen. Likevel er det ikke likegyldig hvem og hva man presenterer på en slik scene, det er jeg enig i.

2. Åpenhet. Men så har du (og Thor Einar) selvsagt rett i at det må bli større rom for meningsmangfold blant oss. Men det evige (demokratiske) dilemmaet er: skal mennesker som ønsker å begrense andres frihet selv ha fritt spillerom? Antakelig skal de det. Mon tro hvor stor åpenhet det er i Grotbæks forsamling for rockinteressert ungdom...

inger stensland tandberg sa...

Jeg lurer på - her jeg sitter - litt på sidelinja og langt unna lederskap og menighetsarbeide for tiden (selvvalgt)... hva er det som gjør at den samme historien gjentar seg i menigheter, særlig pinsemenigheter,hele tiden: maktkamp, høvdinggkultur (de som har sannheten), klamt åndelig klima,
"varslere" i menigheten blir utsatt for et rått kjør og blir risikable og "fryses" ut i fellesskapets navn, osv. osv:
Det kan komme utsagn som:
"djevelens angrep" og åndskamp... åndeliggjøring og og krefter som kan skremme vannet av noen og enhver. En må nemlig være temmelig sterk for å stå oppreist når dette "settes inn" -
Hva er det som skjer og hva er fruktene???
Kommer til å tenke på at jeg har lært (og erfart)at : lyset er sterkere enn mørket, og velsignelsen er 250 x sterkere enn forbannelsen!
Applauderer bent risnes forslag om en Zola-pris :)

Anny Svenstad sa...

Bra å "høre" fra deg, Inger!!

Kom an! Mer!

Anny Svenstad sa...

..det er for varmt for meg..Inger, jeg mente "Kom an", for jeg vet du brenner med mye liv og en spennende livs-historie.

Lars Chr sa...

Hei Are og dere andre her inne.
Først av alt så må jeg gi ros for en oppegående blogg, som stadig er cutting edge!
Enig i mye her, og uenig i en del andre ting.

Jeg var altså journalisten (les mikrofonstativet..) som ble invitert til Berøa-møtet.

Skal ikke nevne mye derfra, men føler (desverre) at jeg må nevne noen selvfølgeligheter.

1) Som journalist er man på jobb. I en kommentar er det åpent for å være subjektiv, mens man generelt har objektivitet som høyeste verdi.

På dette møtet var det bare representanter for en mening/ fraksjon. Da disse ikke ble møtt med motargumenter, var det min oppgave (som forsøkte å referere objektivt) å i møtegå deres harde utfall, med kritiske spørsmål.

Det har bølget noe etter at dette kom på trykk, men de fleste tilbakemeldingene har gått på at folk er takknemlig for at vi tar opp det som faktisk rører seg og ikke bare formidler gla-saker. Blandt de som har gitt tilbakemelding har flere ønsket å knytte seg opp mot Grotbæk og hans gruppering.

Det blir drøyt å gå i dybden på dette her, men hvis man ikke kan ha en sivilisert debatt i en avis så får man holde tankene inne i seg selv og ikke invitere pressen.

Så til hovedpoenget: Denne grupperingen bærer på en sorg, savn og en ekte frykt for hvor vår bevegelse skal gå. Det er jeg takknemlig for. Det er det flere som er. Trist da at de som kommer med kritikk gjør det ved å komme med kraftig karikerende og nedsettende uttalelser om sentrale ledere i bevegelsen istede for å ta en prat å be sammen.

Etter 25 år i bevegelsen og samtale med en av generalene:)... senest for to uker siden blir jeg bare mer og mer overbevist om at pensjonistene og ungdommene i bevegelsen har mer til felles enn en foreldregenerasjon og de eldre!

Se hvem som møter opp på bønnemøtene!!

Ok, ble vel litt selvforsvar dette. Vi har alle en veg å gå i forbedre oss, men husk at en journalist mest sannsynlig har fryktlig lite personlig engasjement i det han skriver: Han er på jobb!!

Vennlig hilsen Lars Chr.

Are Karlsen sa...

Thor Einar,
Du mener jeg ikke burde skrive om U-festivalen på bloggen. Jeg burde tatt mine meninger opp direkte med dem det gjelder.

Jeg er ikke uenig med deg i det. Med dem det gjelder mener du kanskje U-festival-komittéen. Og da kunne jo noen av oss satt oss sammen i et hjørne i en av våre hyggelige familiesammenkomster. Til interesserte lesere kan jeg opplyse at Thor Einar er gift med min niese og at min sønn Hans Martin også sitter i komittéen. Om vi ikke bruker familiesammenkomstene til dette temaet, så finnes det sikkert andre anledninger.

Men hvem gjelder denne debatten egentlig? Mine bemerkninger ble inspirert av en lederartikkel i KS. Når makta synes å heve noe over enhver kritikk, slik jeg oppfattet at KS gjorde i denne artikkelen, da fant jeg det betimelig å reagere. Se på min bemerkning kun som et eksempel på forhold ved U-festivalen som man med fordel kunne sette under debatt.

Siden det synes å være en bred konsensus omkring U-festivalen, Grotbæk og hans fraksjon til tross, mener jeg at adressaten ikke nødvendigvis er bare U-festival-komittéen. U-festivalen angår hele bevegelsen og også alle brukerne.

De forhold jeg tillot meg å rette søkelyset på, gjelder heller ikke bare U-festivalen, men også som jeg skrev ungdomsmiljøene i våre menigheter, og dermed våre menigheters framtid. Jeg tror vi bør legge til rette for åpne samtaler. Ikke for å slå hverandre ned, men for å prøve om vi er på rett vei.

Are Karlsen sa...

Lars Chr.,
Takk for gode ord og takk for din åpenhet! Jeg leser KS med stor interesse. Ta det som et kompliment, - ikke som en trussel. Ønsker deg Guds velsignelse i en viktig jobb!

Are Karlsen sa...

Inger Stensland Tandberg,

Du reiser noen viktige spørsmål omkring lederskap. Det dreier seg vel om lederskapets forståelse av sin egen rolle, sitt åndelige mandat, og så videre.

Jeg har tillatt meg å kritisere lederskap som konsept i det kristne fellesskapet, og mener det ikke har en begrunnelse i Bibelen. I stedet peker jeg på tjenerskap som et bibelsk konsept. Det har det vært skrevet masse om her av meg og andre.

Men jeg tror det ligger en nøkkel her. Jeg har til gode å se et lederskap som fungerer i fellesskapet. Lederskap fungerer i foretaket, i organisasjonen, i virksomheten. Men jeg har aldri sett et lederskap som fungerer i fellesskapet. Lederskap ødelegger konsekvent ethvert fellesskap.

Hvorfor ikke holde oss til Bibelen og snakke om tjenerskap? Bare ved å unngå begrepet lederskap, vil man hjelpe folk til å holde bena på jorda.

Mea Maxima Culpa sa...

For oss som er interessert i teologi, men ikke akkurat hører hjemme i pinsebevegelsen kunne det vært interessant om noen kunne gjengi hva Grotbæk, og de andre på dette møtet hadde å si\hva poenget deres var.

Og siden jeg ikke abbonerer på Korsets Seier.

Hva disse artiklene, og leserbrevet konkret inneholdt av saksinnhold.

Ivar Kvistum sa...

Jeg er litt i stuss over at Lars Chr. - som jeg antar er identisk med journalist Lars Christian Gjerlaug - mener at objektivitet er den fremste journalistiske dyd. Det er dessverre både uriktig og umulig.

Går man til pressens etiske rammeverktøy - særlig Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten - vil man se at kjerneverdiene heller dreier seg okm størrelser som uavhengighet og integritet. Objektivitet er ikke nevnt et eneste sted. Derimot ligger det føringer i forhold til å framstille stoffet BALANSERT, jfr. tilsvarsretten i Vær varsom-plakatens paragraf 4.15. Men heller ikke her forventes "objektivitet".

Ivar

Anonym sa...

Hei Are, takk for hyggelig svar.

Det blir riktignok vel enkelt etter din tirade mot KS der den ene og andre blir anklaget for maktmisbruk etc.
Synes det er positivt med åpne fora som dette, men det bør jo være i din interesse at dette ikke blir et fristed hvor bitre mennesker brer om seg med kritikk og personabgrep.

Jeg er fortsatt veldig «old school» på dette området og mener at man burde ta opp ting man mener er feil/ blir gjort galt direkte med den deg gjelder istede for å kaste ut bitter kritikk mot andre troende rett på nett.

I den aktuelle saken kommer du med interessante innspill, men det er også mye i denne saken du ikke kjenner til.
Når det gjelder konkrete råd eller konkret kritikk er jeg søkk åpen, det håper og tror jeg resten av KS- redaksjonen også er!!

Hei Ivar, ser at også du bruker nettet til å komme med kritikk.. istede for å ta det opp med de det gjelder.
Ord som stusselig journalistisk nivå etc. får stå for din regning.
Ser at du også har lest Vær Varsom-plakaten, det er bra!
Men hvis du ikke ser at det som står der kan innbefattes i ordet objektivitet, bør du lese en gang til.
Så kan det også sies at det å være uavhengig kan være en stor utfordring for en avis som også er pinsebevegelsens organ!

Vennlig hilsen Lars Chr.

Ivar Kvistum sa...

Lars Christian

Jeg deltar i et ordskifte på nettet - som blant annet handler om journalistikken i KS. Hvordan vil du ha det? Må jeg komme hjem til deg på kaffe for å få lov til framføre noe annet enn høflighetsfraser?

Journalistikk foregår på offentlige arenaer; det ligger i fagets natur. At kritikk av journalistikken framføres like offentlig, er både naturlig og riktig. Journalisten - som selv besitter massekommunikasjonens mektige våpen - kan ikke forvente å få kritikk servert privat.

Jeg vil gjerne se en argumentasjon for at Vær Varsom kan "innbefattes i ordet objektivitetet", i stedet for å bli beskyldt for å ha lest for dårlig.

I mellomtiden skal du få litt argumentasjon fra meg: Objektivitet er et umulig begrep, også i journalistikken. Faget har i realiteten forlatt begrepet for lenge siden.

Jo mer overbevist man er om sin egen objektivitet, desto mindre objektiv er man antagelig i virkeligheten.

I stedet gjelder det altså å være kritisk - ikke bare til kilder og valg av kilder, men også til seg selv. Man må hele tiden spørre hvilke perspektiver og verdier som ligger til grunn for egne vurderinger, prioriteringer og valg.

Dette er bare mulig dersom man FORLATER ideen om objektivitet som alle tings mål, men i stedet erkjenner subjektiviteten og tar konsekvensen av den. Først da har man lagt forutsetningen for det journalistiske bevissthetsnivået som sikrer integritet og balanse.

Ivar

Lars Chr sa...

Hei Ivar, tviler ikke på at du kan teorien. Budstikka har sikkert lært deg mye om umuligheten av å være objektiv.
Når jeg brukte ordet objektiv var det i meningen: Så objektivt som det er menneskelig og teoretisk mulig, ok?

Når jeg utfordra deg litt på det med kritikk så er det fordi jeg etter å ha fulgt med deg litt ser at du er veldig rask til å kritisere.
Er det ikke Sten Sørensen så er det Geir Nyborg eller presidenten i Burundi..du vet hva jeg sikter til.
Jeg kunne trukket fram mange flere eksempler, men jeg ønsker deg en god sommer med kanskje en aldri så liten pause fra nett-kritikken.
Husk at de som tar på seg lederverv og utfører en tjeneste står i fare for å gjøre feil, det er enklere for selvoppnevnte nettt-kommentatorer.

Det er sikkert bakstreversk, men jeg er ikke overbevist om at slike nettsteder bygger og skaper så veldig mye, hvis du da ikke er villig til å kunne ta en samtale eller som du sarkastisk skriver "en kaffekopp" med de du frimodig kritiserer.

PS: Du var dyktig på det med objektivitetsteori!!

Are Karlsen sa...

Lars Chr.,

Du skriver:

"Jeg er fortsatt veldig «old school» på dette området og mener at man burde ta opp ting man mener er feil/ blir gjort galt direkte med den deg gjelder istede for å kaste ut bitter kritikk mot andre troende rett på nett."

Slik ser jeg det:

KS henger i sterke ordelag ut Grotbæk.

Det synes du åpenbart er OK.

Jeg kritiserer i sterke ordelag KS for måten man tar Grotbæk på.

Det kaller du "å kaste ut bitter kritikk mot andre troende rett på nett."

Det å ta en gammel predikant på "tjeneste og salvelse" opplevde jeg som et skikkelig slag under beltestedet.

Beklager at du opplever meg som bitter. Jeg føler meg ikke bitter.

Lars chr sa...

Hei igjen..blitt sent.
Når jeg leser mitt eget innlegg ser jeg at det kan leses litt skarpt. Det var ikke med hensikt. Men noe som skrives i intenst engasement kan se litt skarpt ut når ansiktsuttrykkene ikke synes.

Jeg vil for min del legge diskusjonene angående KS sin dekning av "Grotbæk-saken" død.
Selv om vi har en litt ulik forståelse av rekkefølgen i saken etc.

Vil bare gi mitt poeng tydelig og klart en siste gang
; ) Norsk, mainstream pinsebevegelse trenger konstruktiv kritikk, råd, motargumenter og innspill. Personlig reagerte jeg bare på måten det skjedde på. ( Ordvalg etc)

Samtidig ser jeg at vi er i en hårsår bevegelse som ikke har funnet veier for konstruktiv kritikk. Og at det finnes forbedringspotensiale på alle sider i denne og lignende saker!!

Personlig har jeg respekt for Grotbæk og hans hjerte.

Hva som KS sin leder skrev har jeg aldri gått inn på.

Ha en hyggelig kveld og lykke til videre med bloggen!!

Ivar Kvistum sa...

Hei, Lars Christian

20 år i pressen, javisst. Men aldri i budstikka - verken i Asker og Bærum eller Romsdal. Du blander meg nok sammen med noen andre.

Ja, jeg kritiserer. Og heldigvis nøyer jeg meg med å ta opp saker jeg mener er relevante, viktige og interessante.

Samtidig ser jeg at det delvis henger sammen med et behov for å ta et aktivt oppgjør med en frikirkelig arv som bare har gjort meg vondt. Jeg har selv ledet en kristen virksomhet, gitt jernet, blitt ekskommunisert og demonisert. I kjølvannet av noe slikt oppstår et visst behov for å rette søkelyset mot kristenhetens råttenskap og skinnhellighet. Det gjør det nemlig enklere å slappe av når jeg selv og andre mennesker jeg er glad i, blir stemplet som som vranglærere, villfarne, falske profeter etc.

Men det viktigste anliggendet mitt er å komme meg videre på veien - om nødvendig ut av en kristen bekjennelse hvis den blir for trang. Jeg ønsker dialog med uredde mennesker som våger ærligheten også ansikt til ansikt med frafallets mulighet.

Greit, for øvrig, at vi lar objektivitetsballen ligge død. Antagelig legger du omtrent det samme i objektivitetsbegrepet som jeg mener med balanse. Lykke til med å drive kritisk, oppbyggelig journalistikk på pinsebevegelsen og fortell redaktøren din at han må slutte å blande sammen reportasje og kommentar.

Ivar

Lars Chr sa...

Hei Ivar, takk for hyggelig mailing!!

Jeg forstår nok ikke helt hvordan du har det, spesielt ikke i dag..
Alikevel tror jeg en inbitt sannhetssøken og let etter autentisk kristendom aldri kan spore av, selv om det er mye fake man må gjennom før man kommer til kjernen.

He,he sorry det med Budstikka da, trodde jeg hadde sett navnet ditt en del der.

God kveld og sommer, Lars Chr

Geir Øynes sa...

Noe av svakheten med at ungdommene på en måte har sin "egen menighet" i menigheten, er nok det at de på den måten ikke opplever formidlingen av Guds ord fra den eldre genrasjon.
Det at de yngre lærer av de eldre, tror jeg er et viktig poeng i saken.
Jeg var for 4 uker siden på et gårdsstevne i Setesdalen med 2 møter og matpause imellom. Der ble jeg sittende å samtale med en forkynner fra "mellom"generasjonen. Han var for tiden sammen med en eldre forkynner på en møteserie et sted på sørlandet. Han fortalte at da han skulle begynne i sin forkynnergjerning, da reiste han alltid sammen med en eldre "erfaren" forkynner. Dette gjorde at han fikk en god og verdifull lærdom med seg på veien.
Denne muligheten tror jeg vi har mistet der ungdomsgenerasjonen ikke har vanlig fellesskap og møtesamvær med den eldre genrasjon.