torsdag, juni 01, 2006

Ny husmenighet i Norge!

Antall husmenigheter i Norge er ikke større enn at hver enkelt må behørig omtales. Idag fikk jeg denne eposten fra en som har valgt å ikke gi seg til kjenne på bloggen:

Hei! Det var sterkt å lese din siste blog; Overgivelse til Jesus. Jeg gleder meg sammen med dere. Det er jo dette som dere opplever som er menighet. Jeg tror mange kristne lengter etter å få oppleve et slikt felleskap som dere har. Og mange lengter etter et fellesskap med Herren!

Jeg har fått nok av tradisjonsmenigheter. Jeg har vært medlem i både x- og y-menigheter (min anonymisering). Men jeg har aldri blitt tilfreds og slått meg til ro. Jeg er for tiden bønneleder i min menighet. Men en tittel har heller ikke gjort meg fornøyd. Men jeg kjenner på at jeg nå har tatt et viktig valg. Jeg vil nå flytte min tjeneste fra stormenigheten til vårt hjem. Hjemmet vårt skal heretter være utgangspunkt for min tjeneste. Nabolaget er misjonsmarken. Jeg vil be for naboene. Min tiende skal gå til noen som trenger det, ikke stormenigheten.

Når jeg skriver dette bobler det inni meg, jeg fryder meg og kjenner meg fri. Jeg tror jeg endelig har funnet svaret jeg har lengtet etter. Svaret er husmenighet.

Takk for at du inspirerer meg med bloggen din.

Må Herren velsigne husmenigheten deres!

Denne personen har skrevet til meg flere ganger og sagt at det som inspirerer ham er hva jeg skriver om livet i husmenigheten vår. Grunnen til at jeg skriver så åpent om det, i overensstemmelse med de som er med, er ikke for å vise fram egen prektighet eller gode gjerninger. Nei, det er for om mulig å inspirere andre som opplever at foretakskirkene ikke tilsvarer deres forventninger til fellesskap og kristenliv.

Jeg drømmer om tusener av husmenigheter i Norge. Noen tror jeg har ambisjoner om å lage noe slags husmenighetskirkesamfunn. Det har jeg ikke. Men det er her jeg er emerging. Både mennesker og husmenigheter må ivaretas, det vil si må oppleve tilhørighet og være gjenstand for omsorg. Er det nok å la dette være helt organisk? Jeg er villig til å prøve. Jeg tror på en organisme som legger vekt på forkynnelsen av verdier. Organisasjon er ingen garanti for at alle blir ivaretatt. Kjærligheten må være drivkraften, en kjærlighet som legger vinn på å inkludere alle.

Jeg drømmer på den ene side om et nettverk av husmenigheter basert på personlige relasjoner, altså ikke forsøkt organisert. På den annen side tenker jeg også at det må være et ideal at husmenigheter på samme sted, står i en relasjon, altså enhet basert på geografi.

PS. La oss be om Gud velsignelse for den nye husmenigheten!

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

8 kommentarer:

Sjur Jansen sa...

Frihetsfølelsen og boblingen i hjertet ser ut prege husmenighetene som starter opp. Jeg fikk selv nylig en epost via min Bygge Mennesker-web som forteller noe av det samme. "Jeg kjenner meg FRI!" sto det i eposten.

Jeg har tidligere skrevet at jeg ikke tror pastorer flest er ute etter makt. Men selv om pastoren er hyggelig, så har hierarki-systemet dessverre en effekt som binder folk.

Are Karlsen sa...

Dersom det var ytterligere en husmenighet, så begynner jo dette å bli oppsiktsvekkende.

Må vi snart begynne å telle?

Tore Lende sa...

Det som gleder meg er det en klar forståelse, teologi, angående dette med lederskap. Og vektlegging på positive verdier - og ikke "en motbevegelse" - et opprør. Men fordi en har sett et alternativ.

Vi har diskutert dette med barn - det er jo ikke spesielt kule opplegg for barn og ungdom?

Jeg tror hvis barn ser en helhetlig karakter - de ser omsorg og vennskap. De får mange onkler og tanter som de opplever gode ting med.

Dette vil virke sterkt for dem i voksen alder. (Og det er ikke noe i veien for at barn og ungdom kan starte orkester, kor -- o.l Men det drives ikke av menigheten, men enkeltperson eller grupper som blir enige om det)

Jeg ser at de vennskapene som ble skapt på 70-tallet holder - Vi gleder oss i disse vennskapene. Menighet var vennskap. Det har holdt i 30 år. Og jeg tror at så mange som kan gå vil komme i min begravelse når den tid kommer - og det vil bli jubel, vennskapsfest med god mat og drikke. Det vil bli en feiring av livet - og en tid til å gråte.

Jeg tror det er viktig at menighten finner måter å feire store begivenhet - menighet er mye fest.

Bjørn Olav sa...

Så mye spennende stoff på bloggen din, Are! Jeg er selv et barn av Jesusvekkelsen på 70-tallet, og er glad for at jeg fikk stifte bekjentskap med radial undervisning om etterfølgelse og nødvendigheten av å leve ut Jesuslivet i praktisk hverdagsliv. De 10 årene jeg tilbrakte i en husmenighet, er de 10 beste årene av mitt kristenliv. Må være ærlig å si at jeg lengter tilbake til mye av det jeg opplevde den gang! Enkelheten, det å kunne leve umiddelbart, det dype fokuset på Jesus, iveren etter å dele evangeliet og leve i Guds rikes realiteter - wow! I dag er jeg ordinert pastor i et kirkesamfunn, og har hatt mange gode opplevelser og erfaringer med det. For tiden betjener jeg ingen menighet, men kanskje ...nei, jeg vet ikke om jeg tør tenke tanken... Synes det var flott å se at dere har brødsbrytelse. Nattverden betyr mer og mer for meg. Vel, dette var bare noen tanker og respons på din blogg.

Bjørn Olav Hansen
http://www.bjornolav.blogspot.com/

Turid Sunde sa...

Nei, nå er`n Bjørn Olav med Ulf, var min kommentar. Har kommet innpå navnet ditt før når jeg har skjekket litt rundt alle ukjente navn for meg her.
Koselig å se bilde av deg! Stiller dere opp på utekonserten spessielt beregnet på de utslåtte i Gjøvik, i morgen. Flott tiltak dette.
Vi har hatt masse fint på Gjøvik opp gjennom tidene. Og mere skal det bli!
Var på et møte for massevis av år siden der vi fikk undervisning om dette med helbredelse av brutte relasjoner. Det er så utrolig viktig for livet vårt. Kanskje disse mindre fellesskapene som vokser fram, kan være Guds svar til oss der også.

Tenkte også over kommentaren om den flotte frihetsfølelsen folk opplever rundt dette som skjer om dagen . Etter at jeg hadde lest Bloggen første gang, var jeg så glad at jeg nesten ikke fikk sove. Flott å vite at en har hatt dette i hjertet før en kom innpå det på trykk. Da er det mitt eget som jeg allerede hadde i hjertet uavhengig av andre.
Må også fortelle at jeg har opplevd folk i etablerte menigheter har kommentert at de merker at løsrivelsen min fra hierarkiet ikke har vært i opprør, men bare en naturlig utvikling. Herlig å ha ansvaret selv. Flott å oppleve å bli " voksen" !

Sjur Jansen sa...

Ny husmenighet? Det var visst samme person som hadde sendt epost til deg og meg, Are.

Are Karlsen sa...

Ja, vår gode venn sier at foreløpig er det en intensjon om å starte en husmenighet. Det holder for meg!

OK, da er det ikke så vanskelig å telle. Hvor lenge må vi vente på neste?

Anny Svenstad sa...

Kjære gode venninne Inger!
Ser du hestehovene? Flotte blomster, men her var det mange!
Er dere flere som holder sammen på Hønefoss?