Det går et rop over kristenheten i våre dager: Set my people free!
Kristne verden over er blitt lagt i et ugagnlig åk. Vi var kalt til den frihet som Jesus brakte på korset, men oppdaget at vi var blitt underlagt religionens hierarki, falske autoriteter, påbud og plikter.
Vi trodde vi skulle være Jesu´ disipler fordi det er Han som har all makt, men ble underlagt en pastor og et lederskap. Vi trodde vi alle skulle være prester i våre hjem, men vi ble pålagt å opprettholde et ubibelsk presteskap og reise bygninger for en Gud som ikke lenger bor i slike.
Vi trodde vi skulle tjene i verden, men det ble vår plikt å forholde oss rolig i kirkebenkene. Vi trodde evangeliet skulle formidles av vanlige mennesker, i stedet ble vi passive lyttere av lange monologer. Vi trodde menigheten var en arena for fellesskap, men det vi fikk var retorikk.
Stener for brød.
Men kirkens babylonske fangenskap er over. Set my people free!
Som gjensvar kommer et jubelrop tilbake til Herren. Folk som går inn i den friheten Herren kaller til, friheten i Kristus, kjenner en fryd i sin ånd, og går inn i den frigjorte tjenesten med jubel.
Innlegg
13 kommentarer:
"Tradisjon handler for meg om ting kirken har stått for siden begynnelsen.Det dreier seg om dåp og feiring av eukaristin, det dreier seg om de kirkelige embeder og det dreier seg om liturgi. Dette ordet som vekker slik forargrelse i enkelte miljøer, men som er et bibelsk ord med et bibelsk innhold. Det er ingen tvil om at enkelte deler av brevene til Paulus inneholder sitater fra liturgiske tekster som nok er blitt brukt i de første forsamlingene, når de feiret sine gudstjenester".
(sitat Bjørn Olav)
Jeg har flere ganger tillatt meg å sitere noe noen av dere skriver, denne gang det Bjørn Olav (ex baptist-pastor) skriver.
Og min enkle filosofi er:
Det har alltid vært mange stemmer fra de lærde, fra lederne, men hvor er stemmene fra benkene?
Jeg tror de har fått en tillatelse her på bloggen, og takk skal du ha Are..og Gud..???!!!
(Vet ikke om jeg skal skrive spørsmålstegn eller utropstegn)
Leste en melding på House Church Blog i dag, som er relevant for dette og de siste debattene her på bloggen. Blant annet skriver han:
"It is not simply changing one form of church for another, it is being challenged to trade in passivism for healthy activism and to trade in letting-others-do-it for a healthy self-responsibility."
http://sojourner.typepad.com/house_church_blog
Oops, går det et rop fra hele kristenheten... ?
Det er riktignok mange av oss som ønsker noe annet, men jeg håper ikke vi universaliserer våre lengsler.
Forøvrig synes jeg det er viktig, som Svenstad skriver, at "stemmene fra benkene" får lyde. Samtidig har jeg lyst til å prøve å gi stemme til en del av oss andre, oppriktige (karismatiske) kristne (håper jeg vi er!) som tilfeldigvis har lest en del faglitteratur og som er oss så utrolig bevisste på at vi skal være forsiktige med å ikke virke belærende, bl.a. fordi vi har samme utdannelse som fariseerne på Jesu tid! (Kan det komme noe godt fra...MF, f.eks. ?)
Jeg synes Bjørn Olav reiser viktige spørsmål som iallfall jeg ønsker å ta på alvor. Jeg tror husmenighetstanken har mye for seg, men tror samtidig vi ville være tjent med å jobbe med uavklarte spørsmål. Og når jeg skriver "uavklarte spørsmål" er det ikke ment i belærende form, men at spørsmålene er uavklarte for oss alle.
Har jeg misforstått noe her?
" jobbe med uavklarte spørsmål".
(sitat Geir Lie).
Hva slags spørsmål?
Skriften sier, at de skjønte ingen ting da disiplene så dritings ut på pinsedag, men hvem spurte de?
Hvem ga svar på spørsmålene?
Hvem gikk de til med spørsmålene mon tro?
(Ap gjerninger 2, 6+ + og v 12 - 13.
Jo, de var rådville, står det! herlig, tenker jeg! Godt å være litt rådvill!!Ikke ha alle svarene, ikke måtte studere mange år for å skjønne!! (Gud er ikke avhengig av intellektiaen, tror jeg) Igjen, vent, de "ansiktsløse" kommer på banen!
(Jeg tror en profeti jeg hørte en gang og med flere stadfestelser etterpå om de ansiktsløse), disse "ansiktsløse", de kommer til å vekke opp døde, helbrede syke, se lamme går og blinde få syn!!!!!
Svermeri?? Vent å se!
Jeg tror nemlig etter hvert som ting vil skje innenfor Guds rike, at det ikke blir andre å spørre enn den Hellig Ånd selv..og da må vi ha et nært forhold til Ham, til Faderen...eller, hva tror du/dere?
Frihet ,ja ja ja! Ikke til å synde, leve "lettvint og uavhengig", men til å leve. Livet holdes kun i live av liv. Ikke av bud og regler.
Opplevde i går noe som fikk det til å grøss i meg. En kristen venn som av og til sliter litt, hadde fått karantene fra sin oppgave i menigheten fordi han ikke "får det til". Han skulle få komme inn i sitt virke igjen dersom lederskapet over tid kunne konstatere frukter i livet hans. Jeg grøss og lurer :" Hva i alle dager er det de har fått til, og hva er det de venter på?". Har selv hatt bønnekarantene fordi det var noe jeg ikke fikk til, så jeg vet litt om hvordan det kjennes. Det var i en annen menighet, så dette er jo ikke uvanlig.
Må si jeg tenkte på dette jeg skrev om før i dag,da Jesus gav Peter nøklene til himlenes rike. Han tok de altsa IKKE tilbake da Peter syndet. Neida, Jesus tilgir og satser videre på samme person. Sytti ganger sytti, har vi skriftlig. Har Jesus satt oss fri, eller er det fortsatt litt igjen for oss å gjøre?
Personlig tror jeg at det som gjenstår å gjøre, er alt det ekle og tvangsmessige som religiøse åndsmakter ( systemer) , får oss til å tro vi må oppfylle.
Står noe om å gjøre Jesu verk til intet!?
Thomas skrev:
"It is not simply changing one form of church for another, it is being challenged to trade in passivism for healthy activism and to trade in letting-others-do-it for a healthy self-responsibility."
BUT WHAT IS THAT WE DO?
Vi driver foretak, vi driver kampanjer vi bygger - vi organsierer - vi rigger - og ildsjelene sliter seg ut?
Blir vi satt fri til å gjøre det vi skulle - være medmennesker - feire brødsbrytelsen og samfunnet?
Tilbe Gud i enkelhet?
"LET MY PEOPLE GO TO DO WHAT I HAVE CALLED THEM FOR!"
SCHIZOFRENT SUKK
Skal jeg belaste dere med det?
Når jeg ser hva jeg har skrevet - så undrer jeg meg - burde jeg skrevet dette?
--------
Geir spør: Universalierer vi et rop som ikke er der? Generaliserer vi?
Jeg tror mange ønsker det noenlunde slik det er - vi er tilfreds med å å komme å høre på bra musikk - en inspirerende tale etc. Gi våre penger til mange gode formål - oppleve gode cellemøter o.l.Vente på såkalt vekkelse. Ha et sted hvor det er søndagsskole og ungdomsarbeid. Få ledertrening o.m. Sende ungdommene ut på team - etc. Som at drives mer eller mindre av foretakskirker.
Personlig stiller jeg i en lavere divisjon - jeg har de siste 15 år av mitt liv ikke hatt kapasitet til å være en benkesliter - en gang.
Jeg burde kanskje ikke snakke her - jeg har "fallt av" aktivt engasjement - og er f.t. passiv på alle måter og drømmer ikke om særlig kristen aktivitet? Ønsker å holde kontakt med venner - men orker ikke å gå ut så mye - vi ønsker at venner skal komme på besøk - men det blir fort for mye (Jeg har en gammel mor - to gamle tanter på 90 år - som vi må hjelpe mye)
Nå ringte nettopp en palestinsk kristen venn - han spurte om vi kunne komme på grill. Både jeg og min kone vil så gjerne - og vi sa "ja" og med stor glede og smerte. Men hun blir stresset - for det er så mye hun ikke har fått gjort - tror jeg - denne dagen hun ikke har fri og ikke jobber til klokken 21
Vi kan "aldri" be noen komme til oss. Det er for mye stress. Og vi kan sjelden planlgge å besøke noen -- men viss folk bare dropper innom - som familie på en måte - så klarer vi en god del. OG DET ER KJEKT.
Jeg håper vi er en liten miniminoritet ---
Et problemene mine er at jeg aldri eller sjelden tør å si hvor hektsik vi føler livet er - da får jeg en følelse av at folk tenker "hva er galt med deg?"
Vi har våre begrensninger - andre har sine.
Vi håper på at vårt 15 årige fengsel - åpne soning - snart er over.
Mitt arbeid som er ulønnet, og betalt av min kone, er et sosialt/politisk engasjement for fattige - det er lobbyvirksomheten.
Det er grunnen til at mine kone jobber så mye - for å betale for min lobbyvirksomhet.
Personlig ser jeg på det som et guddommelig oppgave, håper et profetsik kall,
men vi blir ikke fulgt av hallelujarop. Lenge møtte jeg stor motstand fra kristne venner også, men nå når ting lykkes - forandrer ting seg. Det er en smertefull, ensom og pinefull oppgave - jeg lider også så intenst med dem som er døende og i oppløsning. Jeg orker ikke å se og kjenne på all den menneskelige lidelse som politikerne/samfunnet nekter for ekstisterer og lukker øyene for.
Var det kanskje dumt å fortelle dette - tenker jeg?
--
Kjære Tore!
Hvorfor skulle det være dumt å fortelle det? Hvorfor er det dumt å være ærlig? Tror det er noe av det lureste og mest fruktbare du kan være.
For å si det slik - jeg og et par til, prøver å hjelpe et spessielt menneske om dagen, men problemet blir bare større av at vedkommende er redd for å være ærlig.
Vi har altfor lenge levd et skuespill fullt av uærlighet og tomme ord , så vel i dagliglivet som i menigheten.
Hurra for ærligheta, uansett hvordan den måtte fortone seg!!
Lykke til med ALT.
Hei Are
Takk igjen for tankevekkende blog. Selv om jeg ikke kjøper alle konklusjoner ;-)
Setter pris på din evne og lyst til å analysere noe av det vi holder på med. Vi er generelt for dårlige til å etablere miljøer for lærerike analyser i våre sammenhenger.
Men over til det jeg egentlig hadde på hjertet. Har fulgt bloggen din noen uker nå, og det er vel en grunn til at jeg forholdsvis ofte sjekker for oppdateringer. Men jeg savner noe i tillegg til analyser av eksisterende menigheter. Jeg savner et tydligere "Til - perspektiv". Men det mener jeg at vi som ønsker å forme fremtidige menigheter i Norge må slutte å definere oss utifra hva vi vil vekk fra, og begynne å definere oss selv utifra hva vi vil frem til.
Ikke "Fra - perspektiv", men "Til - perspektiv". Hvis vi hovedsaklig ser mot det vi vil vekk fra, vil jeg påstå at vi står i fare for å rygge inn i fremtiden.
Utfordrer deg herved til å ta bloggen til neste nivå! Et enda mer konstrutivt "Til - perspektiv"!
Håper også vi treffes for å diskutere makt, hierarkier og andre interresante temaer i nær fremtid.
Andreas
Geir,
Jeg skrev ikke:
"rop fra hele kristenheten"
Jeg skrev: "rop over hele kristenheten."
Tore,
Livet er kjipt, er etter min mening også et bibelsk motiv. Det må være lov for oss kristne å være åpne på hvor vanskelig livet kan være.
Takk for jobben du gjør og hva du deler!
Andreas,
Takk for utfordringen. Jeg som er så flink til å utfordre andre, trenger noen utfordringer selv!
Jeg kunne helt sikker vært flinkere med til-perspektivet. Jeg skal iallefall ta din utfordring med meg.
Ja! Jeg vil svært gjerne treffe deg for en samtale om makt og hierarkier. Men også om menigheten deres. Dere har mye som kan anvendes på husmenigheter!
Apropos til-perspektiv: For meg er det et til-perspektiv i de 14 verdiene jeg har definert og som du finner øverst til høyre på bloggen. Jeg har valgt å konsentrere meg på å definere verdier, istedet for å definere visjon eller strategier.
Men jeg har også et nå-perspektiv når jeg beskriver livet i vår lille husmenighet. I denne linken finner du oversikt over 17 poster fra livet i husmenigheten vår.
Men om du finleser det jeg skrev i denne posten, finner du også antydninger til til-perspektiv i disse meningene:
Vi er kalt til den frihet som Jesus brakte på korset,
Vi skal være Jesu´ disipler fordi det er Han som har all makt,
Vi skal være prester i våre hjem,
Vi skal tjene i verden,
Evangeliet skal formidles av vanlige mennesker,
Menigheten er en arena for fellesskap,
Vi går inn i den friheten Herren kaller til, friheten i Kristus.
Ingen banebrytende innsikt i disse meningene, akkurat, men heller ingen selvfølgeligheter fra min side.
Men fortsett å gi meg utfordringer. Jeg som er såpass røff i mine analyser, fortjener det!
Legg inn en kommentar