fredag, juni 09, 2006

Ord fra Brian

Brian McLaren har kommet med sitt halvårlige brev til Emergement Movement. Jeg velger meg ut følgende sitat:

Today’s solutions to yesterday’s problems often will cause tomorrow’s problems, which may then call for very different kinds of solutions from the solutions that are being celebrated today. We’ll be wise, over the long run, if we focus on what we’re for without painting ourselves in a corner regarding what we’re against – whether in terms of structures or leadership.

A. W. Tozer said that organization is necessary and dangerous, and I think he hits a wise balance. The key with both leadership and organization is to seek forms, styles, and attitudes that serve, not that dominate – and that are flexible, not new rigidities. This approach, of course, is what Jesus taught and modeled.

Brian må åpenbart ha hørt om meg ... Forresten, han har jo det, vi kjørte noen kilometer i samme bil, men jeg rakk jo ikke å fortelle om hva jeg var i mot. (Bare tulla. Men at vi kjørte sammen, er sant.)

Jeg tar selvransakelse på det Brian snakker om.

Men jeg går fortsatt for det Hellige Ånd-styrte, organiske, ikke-hierarkiske som overensstemmer med min tolkning av Bibelen. I tillegg har jeg for gode, om enn begrensede, erfaringer til å ville kompromisse.

Do I have to bite the dust, sometime?

Brian har forøvrig 8 andre punkter i sitt brev, hvor han tar opp aktuelle emner vedrørende fornyelse av kirken. Brian har god oversikt, og er en det kan være klokt å lytte til.

Tore, du vil like mye av det han sier. Jeg synes jeg kjenner igjen noen toner fra deg her.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

2 kommentarer:

Tore Lende sa...

Brian,
Jeg har ikke lest noe annet av han enn en større artikkel i Vårt Land. Den fikk jeg tilsendt av Jan Otto med spørsmålet: "Er det ikke det du alltid har sag?" Jeg leste artikkelen og fant at det kunne være noe i det?

Så jeg må lese litt mer for å finne ut hva jeg mener.

Tore Lende sa...

Nå har jeg lest refleksjon til McLaren. Og vet ikke helt hva jeg skal kommentere? I forhold til han er jeg kanskje både trangsynt og konservativ? Han åpner opp for svært iiberale saker og ting som jeg vanskelig følger. Jeg ser han er begeistret for A.W. Tozer. Tozer med bl.a. den lille boken "Worship - the lost jewel"
var sentral for oss på 70-tallet.

For min del har neppe noen vært mer retningsgivende enn E Stanley Jones. Den amerikanske indiamisjonæren, metodist, og grunnlegger av Ashram-bevegelsen. Ca. 87 år gammel skrev han boken:
"The Unshakable Kingdom, and the Unchanging person"

Jesus kom inn i verden og proklamerte at Riket hadde kommet og at livets hensikt og fylde finnes bare når vi forstår Riket og dets nåtidige realitet.

Alt annet liv er kaotisk, misforstått, ødeleggende og umulig. Vi har redusert riket i svært begrensede former, som en flukt, et gjemmested, trygghet nå eller et fremtidsmål. Men det riket Jesus proklamerte var totalitalistisk - det omfattet alt.
Han viser oss hvordan riket kan inntas i sin overflod ved å bli delaktige i nådens gode budskap. Og det gitt, en gave, av nåde til de fattige - ikke så forskjellig fra det Lorentzen forkynte i gårsdagens blogg.

Budskapet om riket sprenger "all boxes" Rikets prinsipper og lover finnes i hvert atom. Ved Jesus ble dette riket en nåtidig realiet. Budskapet tar utgangspunkt i Bergprekenen hvor den 87 år gamle mannen vibrerer av livskraft: "Da jeg var 50 hadde jeg skrevet mange bøker - jeg hadde skrevet om Bergprekenen som jeg oppfattet som lov. 50 år gammel ga Gud meg en åpenbaring av nåden - den er ikke et krav - men et tilbud. Det er nåde og blir gitt til de mottakelige,ydmyke og fattige. Han skriver bl.a. Han skriver om hvordan kirken tidlig "lost the Kingdom" og bl.a. dyrket begrenset kirkelighet

Jeg tror nok McLaren, Are og Stanley Jones kunne blitt gode venner om de hadde fått kjøre et stykke i samme bil.

Stå på - Riket er oss gitt. Vi ber "Komme ditt rike - la det virkeliggjøres mer og mer i våre liv." Den gnistrer av guddommelig virkelighet og livskraft. Riket er her - Jesus er her - alle begrensninger ,inklusiv alle kirkestrukturer, sprenges. Selv i mine dypeste depresnoner og mørkeste timer vet jeg den himmelske gnist finnes i mitt hjerte.