Viser innlegg sortert etter relevans for søket schanchesgate 14. Sorter etter dato Vis alle innlegg
Viser innlegg sortert etter relevans for søket schanchesgate 14. Sorter etter dato Vis alle innlegg

torsdag, juli 06, 2006

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Vi hjelper hverandre

CRW_2267
Grilling
Foto: Are Karlsen

Husmenighet og grilling er en perfekt kombinasjon.

For nye lesere: Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord består av min kone, tre rusmisbrukere - Irene, Thom, Glen Willy - og meg selv. Klikk her, dersom du vil vite mer om Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord.

I går hadde jeg en prat med Irene hjemme i hagen, mens vi spiste jordbær og fløte. Det er flott å oppleve hennes besluttsomhet i det nye livet. Hun er tøff, og kjemper en tøff kamp.

Men det er også herlig å oppleve hvordan hun er til hjelp for andre. Glen Willy har fram til nå vært uten egen leilighet. Han har kun hatt tak over hodet om nettene på byens herberge.

- Nå har Glen Willy fått leilighet! kunne Irene fornøyd fortelle meg igår. I vår forrige samling hadde vi blitt enige om at Irene skulle prøve å påvirke sin egen boligkontakt i Sandefjord kommune til også å hjelpe Glen Willy.

- Du skjønner, hadde hun sagt, Glen Willy er også en som vil noe. Det var det som skulle til. Egen bolig er et godt utgangspunkt for å komme videre i livet. Det er nå halvannet år siden Irene fikk sin bolig gjennom den samme boligkontakten.

Irene og Glen Willy støtter hverandre.

- Det som er spesielt med vårt fellesskap, sa jeg til Irene igår, er at Jesus også er med i dette fellesskapet. Det gjør noe med mennesker å være med i et fellesskap hvor også Jesus er med. Derfor kommer vi til å se store forandringer i Glen Willys liv, også. Det kan ta tid, men det vil skje.

Irene var helt enig.

I løpet av juli kommer Thom ut av fengslet. Han har til Irenes store sorg startet på et metadonprogram.

Til mandag har vi samling i husmenigheten, igjen. Dersom været holder seg, griller vi. Og så skal store deler av menigheten vår delta på Evangeliesentrenes stevne på Østerbo senere i måneden. Det blir fest.


Share/Save/Bookmark

mandag, juni 12, 2006

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Det holder

CRW_1888_1
Husmenigheten Schanchesgate 14
Foto: Are Karlsen

Vi startet samlingen i husmenigheten med et grillmåltid.

Vi hadde samling i husmenigheten igjen i kveld. Irene er det store takkeemnet. Glen Willy er bønnemnet. Og Thom som fortsatt er i fengsel. Han kommer ut i midten av juli.

Irene har siden hun kom ut av fengselet i mai, hatt fast jobb, og hun lever rusfri. Før vår forrige samling sendte hun en SMS med et nødrop: "Jeg behøver en ny overgivelse til Jesus!". I den samlingen fikk hun be ut fra sitt hjerte som hun ikke hadde gjort på mange år.

Irene er sjelevinneren.
- Skal jeg få tak i Glen Willy til samlingen, idag?, spurte hun på telefonen.
- Ja, flott.
Glen Willy er en del av menigheten, men er den som har levd kortest tid med Herren av oss. Da jeg traff Irene for halvannet år siden og spurte om hun ville være med i husmenigheten, hadde hun ikke fast bopel. Idag har hun egen leilighet, jobb og lever det nye livet med Jesus. Og evangelisten i henne melder seg med én gang.

Bibelen kom fram mens jeg tente opp grillen. Irene leste Salme 144 og ba meg ta versene 1-8 med som en hilsen til Thom, som jeg skal besøke i Sem fengsel i morgen.

- Jeg ønsker meg til Østerbo i sommer, sier Irene under grillmiddagen.
- Jeg kan kjøre, sa jeg.
- Flott, sier Irene, da reiser vi en gjeng og bor i telt.
- Jeg kan kjøre og hente dere igjen, sier jeg.

Østerbo-stevnet er fra 24. – 30. juli. Da er Thom ute av fengslet. Det blir en flott gjeng på stevne-tur.

Vi leste fra Guds ord, samtalte om livet med Gud og ba sammen. For meg er dette livet.


Share/Save/Bookmark

lørdag, desember 24, 2005

En julehilsen fra familien i Schanchesgate 14, Sandefjord

Familien i Schanchesgate 14, Sandefjord, hilser alle slektninger og venner en god jul. Lillejulaften var vi samlet hos Mor og Far til den tradisjonelle førjulsfesten med kalkun og mye deilig attåt. Vi benyttet anledningen til å ta et familiebilde.

Å få barna med deres respektive hjem til jul, er fest og glede. Ann Beate og Marius gifter seg 11. februar. Ann Beate er daglig leder i Norske Fotterapeuters Forbund og Marius jobber i utenlandsavdelingen til DnB. May Lene studerer fortsatt psykologi i London. Denne julen ble hennes kjæreste Jengo med fra London. Han arbeider hos Marks & Spencer. Sara studerer sosionomi og Hans Martin studerer økonomi, begge ved Høyskolen i Oslo. I sommer kjøpte de seg leilighet på Kampen i Oslo. Marianne jobber i Hinderveien Produkter og har fått seg egen leilighet. Oddbjørg har behøvd hvile etter mange strevsomme år, og har vært hjemme i et halvt år. Are jobber freelance, hovedsakelig med salg av annonser for Næringsavisen, men også med salg og support av Macintosh. Ares andre interesser blir ellers stadig eksponert på denne bloggen.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

tirsdag, november 08, 2005

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Ny tjenestegave: Evangelist

I samlingen i Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord igår kveld, så vi en ny tjenestegave: Evangelist. Det er Irene som har den tjenestegaven. Irene formidler budskapet om Jesus i ord og gjerning overalt hvor hun er - enten det er i fengsel eller på gata.

Fra før har vi definert to tjenestegaver: Oddbjørg har tjenestegaven Klok Kone, og Are har tjenestegaven Avrusning, Rehabilitering og Ettervern.

Tjenestegaven Klok Kone utøves av Oddbjørg i samtale og rådgivning. Oddbjørg har sitt liv med Herren, sine egne livserfaringer, tjenesteerfaringer (Kirkens SOS, bl. a.) og diverse kurs å spille på i utøvelsen av sin tjenstegave.

Tjenestegaven Avrusning, Rehabilitering og Ettervern er ikke så avansert som den kanskje høres ut som, i allefall ikke når det gjelder virkemidler. De virkemidlene vi har foreløpig er menighetssamlingene hver mandag med middag, fellesskap, delgivning og prøving (share and test) pluss besøkstjeneste i fengsler for de av våre medlemmer som er der. Men denne tjenestegaven fungerer også i nettverk med andre gode krefter som den offentlige sosialtjenesten, fengselsprest og andre kristne fellesskap.

Husmenigheten vår finner stor støtte i miljøet rundt samtalekaféen Timeout i Filadelfia, Oslo, der vi har god kontakt med Kjell, Vidar, Marjorie og flere. Neste mandag legger vi vårt møte til Timeout, for å trekke impulser fra dette frodige og ekspansive miljøet.

Technorati Tags: , , , , , ,


Share/Save/Bookmark

tirsdag, juli 19, 2005

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Avhengighetsproblematikk

Samlingen i husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord mandag kveld ga ytterligere innsikt i avhenghengighets- problematikk: Spilleavhengighet. Jeg begriper ikke at samfunnet tillater at spilleautomater florerer. Jeg tror det i stor grad er mennesker som enten er sosialt belastet eller ressurssvake som sørger for de enorme overskuddene spilleselskapene håver inn. At deler av inntektene går til "gode formål", gjør det hele bare mer absurd for meg. Vekk med søpla!

Technorati tag:


Share/Save/Bookmark

mandag, juni 13, 2005

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord

Mandag samles husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord. Menigheten består av 4 personer Én var syk idag, én sitter i fengsel og dermed var vi kun 2 personer samlet. Vi hadde en fin samling.


Share/Save/Bookmark

tirsdag, mars 14, 2006

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Det finnes ingen billig vekst

flyttelass
Bygge menighet
Foto: Are Karlsen

Å bygge menighet kan være å gi tid til fattige. Bildet skal illustrere hjelp med flytting.

Dietrich Bonhoeffer skrev om den billige nåden. Er dagens pastorer på utkikk etter den billige menighetsveksten?

Min gode venn og pastor Einar Nymoen gjorde meg en gang oppmerksom på kirkeanalytikere som hadde funnet ut at årsaken til den sterke veksten i den internasjonale pinsevekkelsen, var at man forkynte evangeliet for fattige. Mange menighetsledere tror at vi kan kjøpe oss menighetsvekst. Bare menigheten får mer penger, så vi kan ansette flere pastorer og ledere, så vil veksten komme. Det er et bedrag. I vår del av verden er det lite som er så billig som penger. Menighetsvekst koster mye mer enn større kirkelige budsjetter.

Menighetsvekst koster kjærlighet og tid for fattige mennesker. Når jeg framhever i mine samtaler med kristne ledere at vi er kalt til først og fremst og nå ut til de fattige blant oss, får jeg høre advarende: - Jaaa, men ikke bare ...

Når jeg henviser til Paulus, som sier "det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe", så kommer det: - Jo, men det var også noen velstående enker som kom til troen ...

Jeg noterer meg at enkelte lederne kun er opptatt av balanse når man snakker om hvor viktig det er å gå til de fattige. At temaet i liten grad står på dagsordenen i våre eldsteråd og styrer, later ikke til å bekymre i samme grad.

Jesus sa: Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt ... Jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.

Å forkynne evangeliet for fattige er ikke noe som er overlatt til våre personlige preferanser, eller til de godhjerta som brenner spesielt for dette. Det ligger sentralt i det oppdraget Jesus har gitt til sin menighet.

Jesus er ikke særlig populær blant oss kristne. Det blir for sterk kost. Vi smiler litt brydd og sier: "Eehh, det han egentlig mener er at ..."

Når jeg nå framhever hva vi gjør i Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord, så får jeg si som Paulus: - Er jeg blitt gal, ettersom jeg skryter slik?

Jeg gjør det kun for å framheve at jeg tror ikke at koselige cellegrupper eller husmenigheter, for den saks skyld, er en quick fix for menigheter i tilbakegang. Her kommer skrytet:

Denne helgen var vi bedt hjem til familien til en nær slektning av en av de narkomane i husmenigheten. Jeg vet at dette blir effekten av å forkynne evangeliet for fattige. Det skaper den samme credibilitet som hjalp de første kristne til framgang.

Dagen etter, mandag, hjalp jeg denne narkomane å flytte til en ny og bedre leilighet. Det var bare ett lite billass med noen enkle eiendeler. Jeg tenkte: Dette er å bygge menighet. Vedkommende skal inn til soning denne uken, og ønsker å bruke soningen til å forberede et rusfritt liv. Mannen hennes, som også tilhører husmenigheten sitter også inne. Han har vært rusfri i ett år. Jeg har jevnlig kontakt med han. Jeg har i det siste hentet han to ganger for permisjon. Om noen uker skal han på permisjon med overnatting, og han har spurt om å få bo hos oss. Det gleder meg stort. Jeg håper at mine superbrennende Jesus-disipler Kjell og Vidar fra Filadelfia, Oslo, kan komme og bo hos oss den samme helgen. Det gjelder å bruke nettverket av Jesus-disipler.

Senere på kvelden, da det var tid for møte i husmenigheten, kom to alkiser og en med psykiske problemer. Til slutt kom det en narkoman som nettopp var sluppet ut av fengslet. Han ville vi skulle snakke om framtiden. Jeg laget potetstappe og kjøttboller. Alkisene ble dårlige og ble kjørt hjem (før vi spiste, altså). Den narkomane hadde fått sterke beroligende piller, og hadde vanskelig for å holde seg våken. Vi leste litt fra Bibelen og ba sammen til slutt. Det ble en tidlig kveld og greit var det, for jeg var dødssliten.

Men Herren viste meg velsignelsene og hva han var i ferd med å gjøre i menneskers liv. Jeg kunne legge meg sliten og lykkelig.

Menighetsvekst kommer ikke billig. Ikke engang i en husmenighet. Dessuten handler det om verdier. Verdier gitt oss av Jesus.

Skal alle gjøre som oss i vår husmenighet? Nei, selvfølgelig ikke. Har du barn som bor hjemme? Da har du ikke noe valg - det er barna du må satse på. Og kanskje nabobarna. Og barna til dine venner. Dann en husmenighet av barneforeldre og lag et barneparadis.

Barn krever et like stort offer fra oss kristne som alkiser og narkomane. Eller enslige, - mødre. Multihandicappede.

Sa jeg offer? Det er snakk om pasjon - den pasjon Den Hellige Ånd gir.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

mandag, juni 18, 2007

Under hvilket navn?

Husmenighet logo
Husmenigheten Schanchesgate
14 Sandefjord

Design: Oddbjørg Karlsen

I starten forsøkte jeg å gi vår husmenighet et navn, og fikk Oddbjørg, kona mi, til å lage en logo. Men navnet er nå uaktuelt, og jeg tenker anderledes om det å sette navn på en menighet. Logoen kan vi kanskje bruke til noe annet.

Da vi startet for to og et halvt år siden, tenkte jeg at vi måtte gi vår husmenighet en identifikasjon, et navn, og at adressen vår kunne være passende. Så vi kalte den Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord.

Men etterhvert skjønte jeg at det ville være verdifullt om vi ikke hadde samlinger bare hjemme hos oss, selv om det sikkert kan ha sine fordeler å samles på en fast plass. Nå samles vi på 3-4 forskjellige steder i Sandefjord og omegn, og har gjort det det siste året. Hva skal vi da kalle oss?

Ingen ting, tenker jeg nå. Vi er kort og godt kristne som samles. Å gi menigheten et navn, bidrar til å institusjonalisere den. Det bidrar også til å skape et skille mot andre kristne, som igjen samles under andre navn.

Derfor, vi samles under ett navn: Jesu Kristus.

Å gi menigheter navn, er helt fremmed for den bibelske måten å tenke menighet på. Det er vår tids hierarkiske og splittede kristenhet som finner det naturlig å gi hver menighet sin egen identitet ved å gi dem navn.

Det som binder oss sammen er altså ikke identitet i form av navn, adresse eller hvilken bygning vi samles i. Vår identitet ligger i at vi er søsken i Herren, verken mer eller mindre.

Dermed er vi i nærheten av en ny verdi: Jesus - ikke noe annet navn.


Share/Save/Bookmark

mandag, juli 10, 2006

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Ecclessia*

CRW_2676
Samling i husmenigheten
Foto: Are Karlsen

Oddbjørg pakker grillede kyllingklubber til en kamerat av Glen Willy.

Vi hadde samling igjen i kveld. Jeg har gått på noen tusen møter i mitt liv, men jeg kan nesten ikke huske noen "vanlige" møter som gir meg en sånn opptur som disse enkle samlingene. I dag var en ny person med, Monica. Vi planla turen til Østerbo om 14 dager.

Siden flere i menigheten nå har egen bolig, ble vi enig om å samles også hos de andre etterhvert. Irene sa at hun gjerne ville ha samling hjemme hos seg.
- Det er viktig for meg å få fylle hjemmet mitt med slike samlinger, sa hun.

Det som løftet spesielt var bønnestunden. Det er herlig å oppleve Irenes frimodighet sammen med de andre som ikke har vandret med Herren på samme måte. Det var en glad gjeng som tok avskjed.

* Ecclessia betyr samling, er oversatt menighet, kirke i Bibelen.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

onsdag, mai 31, 2006

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Overgivelse til Jesus

CRW_1605
Herrens måltid
Foto: Are Karlsen

Omtrent slik så nattverdsbordet vårt ut idag. Jeg arrangerte bildet etter samlingen.

Irene har vært ute av fengslet i over 14 dager allerede. Hun lever et nytt liv. Har fått seg jobb, også.

Idag tidlig fikk jeg denne SMS-en fra henne:

"Hei Are. En tidlig, men viktig morgenmld. Jeg vet brått at jeg virkelig er i behov av en ny overgivelse til Jesus Kristus nå. Kan vi prates i løpet av dagen tror du? Irene."

Det ble en spontan samling i husmenigheten utpå kvelden. En samling med middag (fransk kyllingrett), åpen samtale, Bibellesning, nattverd og bønn. En samling full av glød og forventning. Sterkt.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

fredag, oktober 19, 2007

Husmenigheten: Feire de små seire

Flere kommentarer oppfordrer meg til å skrive om husmenigheten vår. Det passer bra, for jeg har hatt en liten post i tankene en stund.

Jeg sluttet som administrativ leder i Filadelfia (Oslo) for å starte husmenighet sammen med min kone for 3 år siden. Ut fra det verdigrunnlaget vi ønsket menigheten skulle bygge på, tok jeg kontakt med venner i narkomiljøet i Sandefjord. Her var det kristne som ikke lenger hadde noe menighetsfellesskap.

Nå har vi holdt på i snart 3 år. Vi har i prinsippet hatt samlinger hver uke, bortsett fra den perioden da alle medlemmene ved et sammentreff avtjente fengselsstraffer samtidig. I stedet for vanlige samlinger, reiste jeg da rundt og besøkte dem i fengslene. Det gir muligens begrepet cellemenighet en ny betydning.

I disse dager går jeg rundt og feirer en liten seier: For første gang har menigheten hatt samling uten at verken jeg eller min kone var til stede.

- Vi leste i Bibelen og ba Fadervår, fortalte Thom i telefonen. Thom er eldste i menigheten. Antageligvis Norges eneste metadonbrukende eldstebror. Vel, vi bruker ikke begrepet eldste eller andre titler. Thom funker som koordinator og sørger for at det blir samlinger. Da han satt i Ringerike fengsel var han kirketjener i fengselskirken.

Det første året holdt vi samlingene hjemme hos oss. Da hadde menigheten også et navn: Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord. Etter det har vi holdt samlingene i hjemmene til de medlemmene som ønsker det.

Nå har vi ikke lenger noe navn på menigheten. Navn institusjonaliserer og skaper skiller mot andre kristne. Nå er vi kun kristne som samles i Jesu´ navn. Et navn som forener alle kristne.

Ellers er det ingen kobling mellom bloggen og husmenigheten. Nesten ingen av medlemmene har PC eller bruker internett. Jeg forteller dem av og til om mine nettaktiviteter. Men debattene og temaene her på bloggen preger aldri våre samlinger. Ordet hierarki har knapt nok vært nevnt, for eksempel. Bloggen setter altså ingen agenda for husmenigheten.

Men det betyr ikke at det som debatteres her på bloggen er mindre vesentlig. Det er bare det at folk som kommer rett fra gata og ikke har menighetsbakgrunn, har litt andre behov.

Liturgien i våre samlinger er enkel: Spise sammen (med varierende vektlegging på det), dele liv, lese fortløpende fra Bibelen, dele tanker omkring dagens bibeltekst, frie refleksjoner og innslag, be sammen.

Vi har ingen møteleder. Vi gjør som Paulus oppfordrer til: Snakker én av gangen, ikke i munnen på hverandre.

Mine drømmer for menigheten er vekst. Åndelig og personlig vekst og vekst i antall. Jeg ser fram til "kaoset" den dagen da våre hus og leiligheter ikke lenger rommer menigheten.

Jeg har skrevet mye om husmenigheten tidligere. Klikk her for 20 poster om husmenigheten vår.


Share/Save/Bookmark

mandag, november 20, 2006

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Kroppen

På lørdag fikk jeg en telefon fra fortiden. En gammel venn, som jeg ble kjent med gjennom det diakonale arbeidet Salem Café som jeg var med å starte, ringte. Jeg har ikke hatt kontakt med han på flere år - vi mistet den når han måtte i fengsel enda en gang.

Nå bor han i en annen by i Vestfold, og har fått seg jobb. Han er ivrig bruker av NA, tilsvarende AA for narkomane.

Under det siste fengselsoppholdet ble han kjent med noen eldre kristne fra en Misjonsmenighet. Og så ble han venn med en fengselsbetjent. Etter et lengre rehabiliteringsopphold på en institusjon som driver etter den såkalte Minnesota-modellen, hjalp denne fengselsbetjenten han til en fin jobb hvor han får bruke sine evner.

Jeg kjenner han godt. Han har vært inne til rehabilitering mange ganger, flere arbeidsgivere har vært inne i bildet og hjulpet han med arbeid. Han har gått bibelskole. Og det offentlige hjelpeapparatet har gjort en stor innsats over lang tid.

Jeg gleder meg over progresjonen: At han nå ringte for å fortelle, selv etter flere år. At han har vært på rehabilitering etter Minnesota-modellen, som jeg har stor tro på. At han fortsatt søker kristent fellesskap. At han bruker NA-samlinger, som jeg også har stor tro på.

Jeg gleder meg også over Jesu´ kropp. Jeg ser at jeg har vært bare ett av mange lemmer som har vært i funksjon i ulike faser. Jeg gleder meg stort over å kunne se livet i Jesu´ kropp på denne måten.

Og så gleder jeg meg over at han ønsker å besøke husmenigheten vår i morgen. Han kjenner alle som samles der godt. Noen av dem vet allerede at han kommer, og uttrykker stor glede over å skulle treffe han igjen. Det blir et gjensyn som kommer til å gjøre et sterkt inntrykk.


Share/Save/Bookmark

tirsdag, juni 20, 2006

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Hver samling er et under

CRW_2091_1
Herrens måltid
Foto: Are Karlsen

Fra forberedelsene til kveldens nattverd.

Jeg har vært innom det flere ganger i det siste, men jeg må gjenta det. At Irene fortsatt er nykter og er i arbeid, er et stort gledesemne. Etter å ha hatt samlinger i nesten ett og et halvt år, er det herlig å kunne være vitne til en slik utvikling.

Det er Jesus som skal ha æren. Også for alle gode krefter som har medvirket: Fengselsvesenet. Booppfølgeren i Sandefjord kommune som gjør en fantastisk innsats for Irene. Kriminalomsorgen i Frihet. Narkomane Anonyme som har ukentlige samlinger. Arbeidsgiveren til Irene. Barna til Irene, som hun har god kontakt med. Den flotte familien hennes som inviterer henne på alle tilstelninger.

Og Irene er flink til å bruke sitt omfattende sosiale nettverk.

Vi hadde en fin samling i kveld. Efeserbrevet 4:17-32 gjorde inntrykk. Nattverden var sterk.

Det å være velkommen og inkludert i et fellesskap hjemme hos noen, er noe som gjør godt for alle mennesker. Ikke minst for rusmisbrukere. Sånn sett er husmenighet genialt. Selv om jeg ikke mener at alle husmenigheter skal inkludere rusmisbrukere. Men hvis 1-2 promille av alle kristne i Norge inkluderte én rusmisbruker på samme måte, ville alle rusmisbrukere i Norge ha et slikt tilbud.

Husmenigheter kommer til å bety kolossalt mye for tusenvis av mennesker i Norge etterhvert. Det er bare fantasien som setter grenser for hva Gud kan bruke husmenigheter til.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

onsdag, mai 17, 2006

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: En hilsen fra Sem Fengsel

Idag - tirsdag - fikk jeg besøkt Thom i fengselet. Nå har han bare to måneder igjen å sone. Vi prater om framtiden, bosituasjonen som venter, arbeidsmuligheter og andre personlige saker. Vi snakker om det som har hendt og om forloveden som sitter i Sandefjord fengsel. Henne var jeg forresten sammen med på fire timers permisjon sist søndag.

Thom bruker alltid å ha et ord fra Bibelen klart.
- Har du et ord fra Bibelen i dag?
- Ja, Salme 90 vers 12, kommer det kontant fra Thom. - Jeg fikk det av forloveden i det siste brevet.
De skriver til hverandre daglig. Og bibelvers hører alltid med.

Ingen av oss hadde Bibel med til møtet, så jeg måtte vente til jeg kom hjem med å slå opp. Tårene spratt i øynene når jeg leste:

Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!

Thom vet at jeg blogger fra våre samlinger og at hans bibelvers også blir en hilsen til bloggens lesere.

Ser du ingen høyrespalte på bloggen? Den ligger nederst. Prøv nettleserern Firefox, da kommer høyrespalten på plass.


Share/Save/Bookmark

lørdag, mars 04, 2006

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Vi drømmer

På fredag, før jeg dro til Bergen, var vi endelig samlet igjen. Thom hadde permisjon fra fengslet et par dager. Da er vi ikke sene om å komme sammen - og drømme. Først fikk Thom se julenummeret av Korsets Seier hvor det var et stort intervju med ham fra Ringerrike Fengsel under navnet Morten. Han har mange gode minner fra Ringerike Fengsel - spesielt fengselspresten.

Hva drømmer vi om?

Vi drømmer om at narkomane skal få leve et rusfritt liv som Jesu disipler.

Og så drømmer vi om å inkludere nye narkomane etterhvert som folk blir streite. Vi regner med å bli mange!

Det er hva vi drømmer om!

Og så leste vi litt om hva Jesus sa om forholdet hans disipler imellom, - og tenkte over det. Og vi ba sammen.

Thom hadde også med en hilsen fra siste gudstjenesten han var med på.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

fredag, desember 23, 2005

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: En hilsen fra Ringerike fengsel

Jeg hadde gleden av å besøke Thom igjen sist søndag, i Ringerike fengsel. Han har nå fullført Alpha-kurset. En journalist har vært innom og intervjuet ham angående hans rolle som kirketjener i fengslet. Fengselspresten betyr veldig mye for Thom. Kona til fengselspresten var også med og holdt foredrag under Alpha-kurset.

Thom hilser bloggens lesere med disse ordene av Jesus:

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.

Johannes evangelium 10,1-4

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

lørdag, november 19, 2005

Det bobler

64612520 5Bbcf07A37
Helge Terje Gilbrant
Foto: Are Karlsen
Helge Terje, rektor på Menighetsbibelskolen i
Sandefjord overtalte meg til å bli med på
konferansen. Takk!
64611998 14A1198F0B
Dr. Joseph Castleberry til venstre
Foto: Are Karlsen
Dr. Castleberry er studieinspektør ved Assemblies
of God Theological Seminary
i USA.
64610647 8B938E8B6A
Sjur Jansen
Foto: Are Karlsen
Jeg lunchet sammen med Sjur og etterpå stakk
vi oppom kontoret/atelieret hans. Jeg måtte
selvfølgelig leke meg med litt fotografering,
noe Sjur gjerne stiller opp på.
64612446 9E54D89F72
Thomas Hoholm
Foto: Are Karlsen
Thomas Hoholm er med i et spennende hus-
fellesskap i Oslo og var med og ledet et par
av samtalesesjonene fredag ettermiddag.
64612290 Ab6596Cc89
Karl Inge Tangen
Foto: Are Karlsen
Karl Inge Tangen, et superengasjert vandrende
bibliotek innen lederskap, organisasjonsteori
og teologi. Han er faglig leder for PLT.
64612086 Ebbd954B9F Øystein Gjerme og Arne Gjervoldstad
Foto: Are Karlsen
Øystein Gjerme er menighetsplanter i Bergen
og leder for PLT. Arne Gjervoldstad er rektor for
Filadelfia Bibelskole, Oslo.
IMG_1644 Morten Holmquist og Thor-Einar Krogh
Foto: Are Karlsen
Morten Holmquist er pastor i Subchurch i Oslo, Thor Einar Krogh er forkynner i pinsebevegelsen. Apropos Subchurch, sjekk denne linken hvor Andrew Jones, en framtredende figur innen Emergent Movement, forteller om sitt besøk i Subchurch i vår.

Det er ikke bare i Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord det foregår prosesser om menighetens kall og karakter. Helge Terje Gilbrant fikk meg med på en interessant konferanse i Filadelfia, Oslo denne uken. I regi av Pentekostalt Senter for Ledelse og Teologi (PLT) som er Pinsebevegelsens teologiske høyskole-satsning. Konferansen dreide seg om Teologi og menighetsplantning og Dr. Joseph Castleberry fra USA var invitert som foreleser.

Hva jeg fant mest interessant var samtalesesjonene ledet av Karl Inge Tangen og Thomas Hoholm, som avslørte at det rører seg veldig mye også i Norge når det gjelder tenkning omkring menighetsfelleskap som ikke står så langt fra det vi gjør i husmenigheten vår.

Helge Terje Gilbrant og Arne Gjervoldstad er representanter for etablerte ledere innen Pinsebevegelsen som på en modig måte tenker nye tanker om menighet. Det kan derfor være spennende å følge med på Helge Terjes blogg framover. (Sjekk denne posten hvor Helge Terje og jeg har en meningsutveksling i kommentarfeltet.

Samtalene denne uken dreide seg om organisasjon, lederskapsmodeller, modellering og ikke minst "hvor er kraften som fører til forvandlede liv?" med innspill fra bl. a. Arne.

Jeg ble utfordret til å redegjøre for arbeidet i vår egen husmenighet.

Jeg benyttet Oslo-besøket til en lunch med Sjur Jansen. Sjur driver nettstedet byggemennesker.no og er en del av mitt etterhvert store nettverk av samtalepartnere.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

søndag, november 13, 2005

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: En hilsen fra Ringerike Fengsel

Jeg har hatt gleden av å besøke Thom i Ringerike Fengsel i kveld. Han er ved godt mot, har oppgaver som kirketjener og deltar på Alpha-kurs. Neste kurskveld handler om den Hellige Ånd, noe han var spent på.

Han hilste meg og mine blogg-lesere med dette fra profeten Jesaja:

Vet du det ikke, har du ikke hørt det?

Herren er den evige Gud

som skapte den vide jord.

Han blir ikke trett eller utmattet,

uransakelig er hans forstand.

Han gir den trette kraft,

og den som ingen krefter har,

gir han stor styrke.

Gutter kan bli trette og slitne,

unge menn kan snuble og falle.

Men de som venter på Herren,

får ny kraft;

de løfter vingene som ørnen,

de løper og blir ikke utmattet,

de går og blir ikke trette.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

tirsdag, november 08, 2005

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: En hilsen fra Drammen fengsel

Man skal tuktes i unge år dem som ikke finner hvile for sin fot her i verden.
Gjennom vår ferd får vi etterhvert forståelsen av livets ondskap og dets godhet.
Mang et sår vil flenges opp i våre hjerter.
Må vi få mot og styrke til også se kjærlighetens ømme hånd, som vil lege våre sår.

Den kulden som finnes i et fengsel
der det ikke er rom for nærhet og godord,
den synes farlig for disse ungdomsår.
Det å bli utestengt i fra omsorg er en ondskap i seg selv.
Ingen oppbyggelse for noen er det her.
Kun næring til videre forvirrelse over hva som er rett og galt hva medmenneskelighet angår.

Det fortviler mitt hjerte å se hvordan kjæreligheten bryter ned hos mennesker som aldri har fått nok av den. Kanskje heller ikke har smakt den noen gang.
Hvordan vet de hvilken vei de skal gå?
De vet det ikke.

Det er ofte et barns ustøe bein som går samme veien ut som de kom inn.
Verst av alt, de sammme bortkomne bein finner ofte den samme vei inn igjen.

Irene

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

torsdag, oktober 20, 2005

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Rollemønster

Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, alminnelig kirke, de helliges samfunn ...

Slik lyder begynnelsen av tredje ledd i den apostoliske tros- bekjennelse som ble formulert antagelig så tidlig som på 400-tallet.

Paulus bemerker genialt: - Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på legemet, slik han ville det.

Dette er et interessant rollemønster som faktisk ikke blir praktisert i dagens kristne samlinger, fordi det ikke lar seg gjøre når ønsket er å samle så mange som mulig på ett sted. Men nå er det etterhvert flere av oss som drømmer om at de kristne samlingene ikke skal være større enn at dette rollemønsteret fra Bibelen kan følges.

Kristne samlinger som domineres av profesjonelle utøvere har sin styrke, men også sine svakheter, og oppslutningen om de store gudstjenestene er dalende. Er drømmen om samlinger der Ånden gir seg til kjenne hos hver enkelt slik at det blir til gagn (sitat Paulus) en utopi? Nei, vi tror da på den Hellige Ånd, en hellig, alminnelig kirke, de helliges samfunn!

Jeg tror at håpet for Jesu menighet er at troen på Den Hellige Ånd gjenreises. Ikke bare som en individuell erfaring, men som en kollektiv erfaring. Som en erfaring av at innholdet i de kristnes samlinger gis av Ånden ved at den ene har en salme, en annen har lære, én har åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydning (sitat Paulus). Dette er modellen - en modell man idag ikke i særlig grad praktiserer.

Vi forsøker i enkelte sammenhenger, men lykkes ikke. Grunnen tror jeg er det rollemønsteret vi er bundet av. Det rådende rollemønsteret kan enkelt tegnes opp slik: "Pastoren på prekestolen" og "lyttende kirkegjengere i salen". Dette er et rollemønster som pastorene tilsynelatende er fornøyd med.

Men dette er jo et hvis-hele-kroppen-var-øye-rollemønster som hemmer Åndens gjerning i menigheten og utarmer menighetene åndelig.

Når man så ønsker å praktisere alle lemmenes deltagelse i enkelte sammenhenger, er det et fremmed rollemønster for de fleste. Hvordan skal vi fostres til å fungere i et bibelsk rollemønster?

Jeg tror Bibelen har svaret: Husmenigheter med et nytt rollemønster, et Ånden-gir-seg-til-kjenne-hos-hver-enkelt-slik-at-det-blir-til-gagn-rollemønster.

Spennende perspektiver!

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark