Jeg har den aller største Bergan-ryggsekken. Den rommer f. eks. en hel kasse med Cola i det nederste rommet, og rager høyt over hodet når alle rom er utnyttet. Forferdelig tungt. På bildet over ligger jeg på bakken helt utmattet etter å båret nok en idiot-bør ned bakkene.
Gården heter Grasdalen - Oddbjørgs pikenavn. Min svigerfar har vokst opp på den gården. Grasdalen bærer sitt navn med rette - grasset er frodig. Vi har ikke vært der siden i slutten av mai.
Grasdalen er et eldorado på alle måter - ikke minst for hobbyfotografen.
"Du skal itte trø i graset ..." Jeg sier: "Du skal itte slå graset om du ikke absolutt må". Jeg elsker blomsterenga, og er mye mer romantisk enn slekt og venner på det området.
Det er herlig å gå barbeint i høyt grass som er tråkket ned.
Selv en avblomstret blomst har sin skjønnhet!
Timotei.
Stabburet.
En foss har vi også. To bekker går gjennom gården.
Og masse brennesle.
Technorati Tags: mountain farm
[posted with ecto]
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar