fredag, august 04, 2006

Dagens foto: Det var trikken som fór forbi


Share/Save/Bookmark

6 kommentarer:

Ivar Kvistum sa...

wTrondheimsveien?

Are Karlsen sa...

Ja, Trondheimsveien. Utenfor Maliks.

bent risnes sa...

Are, det er stille og svalt her inne på kommentarplass. Og rikelig rom til å publisere et merkelig dokument som neppe ville blitt vurdert leseverdig av den offisielle kristne presse. Brevet, som det er, bærer preg av fortidens språkkoloritt og uaktuelle problemstillinger.Men det kan ha interesse for historisk interesserte. Det lyder som følger:

ÅPENT BREV TIL HERREAVDELINGEN. LUKKET POST

Mine herrer!

Først en formaning. Skulle du som nå åpenbart leser dette brevet, oppbevare skjørt, kjoler, eventuelt en liten kåpe i skapet ditt, er det kun en ting å si: Dette brevet er ikke til deg! Det angår derimot vårt forhold til slike som deg; hvilket er noe helt annet og som kun skal behandles internt her på Herreavdelingen. Uten forstyrrende innslag av skvalder og kakling. Vår avdeling vil nødig uroe dere på Kvinneklinikken med vanskeligheter knyttet til noe så sjeldent i våre rekker som nagende uro og tvil. Det kan fort rokke ved troen på folk. Husk dessuten at det står skrevet et sted at en mann ikke bør leses som en åpen bok (eller en låvedør, som de sier på Toten). Uansett, våre tanker og følelser trives best i taushet og skal ikke under noen omstendigheter luftes utenfor Lukket post. Vi må be om respekt for denne .... forsiktige linjen. Vær derfor vennlig å avslutte lesingen, sister. Og riv endelig brevet i småbiter. Ryktespredning, missforståelser… endog opprør, vet De. Slikt vil vi helst unngå.

Unnskyld digresjonen, herrer. Den var dog nødvendig. Mitt anliggende denne gang, gjelder en tiltagende bekymring for Herreavdelingens renommé. Urovekkende meldinger har nådd mine ører; saker og ting er ikke slik de engang var. Onde rykter om manglende suksess når det gjelder å lede våre søstere på Kvinneklinikken fram til lykke og frihet, bekymrer meg en smule. …Dette er vanskelig å uttrykke skånsomt.

La meg heller velge å ta laurbærbladet fra munnen og si det brutalt og hårdt: Mange av kjolebrukerne lytter ikke lenger til oss! Og langt mindre tror de at våre analyser, kart og anvisninger vil lede dem ut av det syke huset de bor i og inn i lykkeland. Har vårt nitidige og målrettede arbeid, all vår uselviske grubling og teologiske kløkt vært til ingen nytte? Har kallet til å være ledere, Moses, stifinnere, redningsmenn eller los beruset oss i kampens hete? Den som har drukket av hovmodets vin, best svare. Etter at han er blitt edru. Jeg velger å være besk i aften, mine herrer. Ha min malurt unnskyldt.

Anklagene mot oss fra Kvinneklinikken er alvorlige. De går på manglende ydmykhet, hang til navlebeskuelse, fravær av åndelig liv, samt svekkede sjelsevner når det gjelder å håndtere mellommenneskelige forhold og nød. Vi er selvgode og uberørte. Mesterens fingeravtrykk er fraværende på hjertedørene våre, sies det. Dessuten er vi fortryllet til å tro at hvis vi bare finner de rette metodene og strukturene, så er ondskapen langt på vei beseiret. Alt mens nissen sitter på lasset og sikler etter adamseplene våre. Han trenger dem for å kunne forme svulstige ord og pompøse taler.

Jeg kunne ikke ha uttrykt dette mer grusomt selv. Men nå rammer det oss! Hva blir det neste? Skilt med ’Svikets herrer’ rundt vår hals? Jeg bare spør.

Hva skal vi gjøre i en sådan stund? Forlate Herreavdelingen og menge oss blant annet folk? Den muligheten står selvsagt åpen; alle er innlosjert her frivillig. Vi er da ikke havnet i et fengsel! På den annen side betyr det at vi må oppgi vårt fremste privilegium: å være herrer. Det er en tanke som knapt nok har streifet meg i mine mørkeste mareritt. Skal vi likevel velge å ta spranget: gjøre marerittet til virkelighet? Etter et herremåltid, naturligvis.


Deres bror i nøden,

Herr Benito Fiasco ga Dama

bent risnes sa...

PS. Bortsett fra ett par sjarmerende skrivefeil, ga vel dette brevet et lite innblikk i en forganget og forlengst utdatert kultur. Men herremåltidene savner nok enkelte fortsatt.

Anny Svenstad sa...

"På den annen side betyr det at vi må oppgi vårt fremste privilegium: å være herrer". (Bent Risnes)

"Næmen, fyda!" (Sitat Ludvig i Flåklypa)

Derfor blir det ikke to, men en Firkløver!

Anny Svenstad sa...

Huff, jeg glemte det viktigste....

(..ja, jeg tror jeg må be om å komme, om det så er i 5 minutter inn på Herreavdelingen, for å lære å få med meg, om jeg skulle ha ett viktig poeng, å få det med når jeg skal skrive en post)

Her kommer det viktige:

Til Bent!
Jeg leser igjen og igjen posten din på siden her, og det er SÅ BRA!! Faktisk lenge siden jeg har sittet og lest en post fra Herreavdelingen, og hatt smilet om
munnen hele lesingen igjennom!

Ja, endog, jeg måtte ringe min søster og lese høyt.

"Oi, der er en filolog, " sier hun, om forfatteren.

Ja, det er nesten så jeg, jo, jeg har mange kjoler i skapet, altfor mange, blir fristet til å spørre:
Er det mulig å få komme inn, om det så er på en liten 'visning' på denne Herreavdelingen? (Jeg skjønner den er lukket, men..
Jeg lover ingen kakling, og jeg skal lukke mi låvedør mens omvisningen pågår).

Ja, jeg ble altså nesten fristet til å titte inn i herrenes lykkeland og mulig, om jeg enn er noe skjelvende her, kan få titte i herrenes analyser, kart og anvisninger for å se om disse vil lede meg/oss kjolebrukere ut av det syke huset vi bor i og inn i lykkelandet..?

S.u