torsdag, august 17, 2006

Hierarki er en nøkkelverdi i Kristent Fellesskap

CRW_3965
Modent korn
Foto: Are Karlsen

Er de ikke-hierarkiske strømningene over kristenheten en forberedelse til stor innhøstning?

I en tidligere post stilte jeg følgende spørsmål: Er hierarki en nøkkelverdi i Kristent Fellesskap? Jeg ser nå ingen grunn til å sette spørsmåltegn ved en slik påstand.

Like lite som jeg vil sette spørsmålstegn ved en slik påstand om en hvilken som helst tradisjonell menighet eller kirkesamfunn.

Kristent Fellesskap står prinsippielt sett ikke i noen særstilling med tanke på hierarki.

Mange kristne lurer på hva dette maset om hierarki går ut på. Vi mennesker er tilpasset hierarkier på nesten alle livets områder. Det er kun på ett område de fleste av oss ikke vil vite av hierarki: Blant våre venner! En gradering av personer i en venneflokk, betyr som regel at vennskapet går i oppløsning.

Bibelen er full av utsagn om at det ikke skal være noen gradering blant Jesu´ disipler. Faktisk er Bibelen så radikal på dette området, at vi har vanskelig for å forholde oss til det.

Vekkelseskristendommen har hatt sterke anti-hierarkiske innslag, med vektlegging på det almenne prestedømme. Vennesamfunnet er et begrep som hører til de rotnorske bedehusmiljøene.

Graderingen, hierarkiet, har ført til at fellesskapet i våre menigheter er gått i oppløsning til fordel for virksomheten, foretaket.

Erling Thu hadde en omfattende undervisning i tidskriftet Folk utgitt av Kristent Fellesskap i 2005, altså for ett år siden. Sjur Jansen gjorde oss oppmerksom på denne undervisningen i en kommentar til min post Ledelsesstrukturen i Kristent Fellesskap. Noen sitater:

Å retta seg etter Guds gode ordningar i familie, forsamling og samfunn er viktig når Jesus er Herre. Då er underordning og lydnad noko verdifullt vi vil fremja i samsvar med Guds vilje.
(...)
Vi har sett at autoritet har sitt opphav i fellesskapet i Den Treeinige Gud. Leiaransvar i det kristne fellesskapet kviler på Guds kall og utrustning og tryggast i eit fellesskap. Det er trygt og godt å underordna seg leiarar som under Gud sjølv.
(...)
Leiaransvaret i det kristne fellesskapet ligg hjå ei samling av eldste som er utrusta av Den Heilage Ande og er innsett av apostlar.
(...)
Mannen er hovud og frelsar for familien ...

"Apostelen" Keri Jones, som er øverste leder for det internasjonale nettverket KF er en del av, har også uttalt seg på en måte som forsterker det åndelige hierarkiet i en menighet:

Leadership involves crossing the will of others. If that never happens one is not a leader. Sitatet er gjengitt i beundring på en av hans medarbeideres blogg i posten Gems From Keri Jones.

Jeg hørte personlig Keri Jones tale over dette temaet på et møte i Kristent Fellesskap: "Du går ikke trygg noe sted dersom du er ulydig mot Guds budskap uttalt gjennom et menneskes munn". Det ble ikke sagt et ord om vår plikt til å prøve det som sies, hvilket vel ikke er nødvendig dersom vi skal underordne oss under våre ledere som under Gud selv.

Hierarki er en nøkkelverdi i alle tradisjonelle menigheter og kirkesamfunn. En liten test på om det virkelig er slik, får man dersom en forsøker å fjerne det. Da vil du få oppleve hvor sentral denne verdien er.

Du tar feil dersom du tror at det kun er denne bloggen som er opptatt av dette. Dette er for tiden det fremste reformatoriske spørsmålet internasjonalt. Jeg tror det er en oppvåkning som den Hellige Ånd står bak, godt hjulpet av postmodernismen og nye sosiologiske strukturer på grunn av ny teknologi som for eksempel internett. Det er ikke det etablerte kirkelige lederskapet som kjører dette spørsmålet. Det er legfolket, - det myndige legfolket som er i ferd med å våkne igjen.

Jeg tror hva Den Hellige Ånd gjør, er å forberede Jesu´menighet til den siste store innhøstningen. Han fjerner det som binder de troende til kirkebenken og som hindrer Åndens dynamikk i den enkeltes liv og i det kristne fellesskapet.


Share/Save/Bookmark

14 kommentarer:

Jørn Roger Thormodsen sa...

Jeg synes det er interessant at denne menigheten som Are er så veldig opptatt å få plassert, og kritisere, er en av de menighetene i Bergen, ja kanskje i Norge som har størst fremgang og vinner flest mennesker for Jesus. Enda er det slik at i følge Are, burde Erling Thu se å komme seg ut av denne sammenhengen og gjøre det som Gud virkelig holder på med. For der er Are på lag med vår Herre. Nå synes jeg hovmodet begynner å stikke hodet sitt fram, over nakken på Are!

Jørn Roger

Ruben sa...

Hovmod? :)

Tror det er bra å stille spørsmål ved ting, trekke konklusjoner og HA EGNE MENINGER.

Kristne kan bli så redd for å mene "feile" ting, at de i frykt for å stikke seg ut, bare følger strømmen.

Mener du at dette er et bedre alternativ?

Jørn Roger Thormodsen sa...

Nei, absolutt ikke. Det er bare det at Are mener at han er den som har sett lyset, har rett og at andre må velge hans ståsted, om de skal være med på det Gud gjør akkurat nå. Synes du det er ok å ha et slikt syn på andre kristne, Ruben? Kan det faktisk være slik at Erlin Thu og Kristent Fellesskap også er en del av det Gud gjør, om de er organisert i et hierarki aldri så mye. Hvor er ydmykheten i forhold til andre kristne og sitt eget ståsted blitt av?

Jørn Roger

Are Karlsen sa...

Jørn Roger,

Jesu´ menighet vil alltid være ufullkommen. Samtidig må den alltid leve i fornyelse. Jeg peker på et område hvor jeg mener det skjer en fornyelse eller reformasjon om du vil, idag.

Selv i de mest ufullkomne menigheter finnes det mennesker som Gud bruker, både i lederskapet og ellers. Slik har det alltid vært og slik vil det være.

Men det er et faktum at det er stagnasjon og tilbakegang som preger bildet idag. Jeg tror en omseggripende hierarkisk tenkning er en viktig årsak. Jeg bruker de muligheter jeg har til å si i fra om det.

Jørn Roger Thormodsen sa...

Jeg deler mange av dine synspunkter og konklusjoner, Are. La det være sagt. Det jeg derimot synes er litt trist er måten du omtaler andre medkristne på. Ikke minst Erling Thu. Jeg kjenner ham ikke, så dette er ikke noe forsvar for ham. Men det blir litt feil synes jeg når du i en annen tråd, på bloggen din, sier at han hører til "oss", og at det mest riktige ville være at han forlot Kristent Fellesskap for å slutte seg til "oss". Med "oss" mener du vel dine likesinnede, ikke sant? Det er her jeg synes hovmodstankene setter inn. Jeg er opptatt av å ha en god dialog, og jeg lengter etter å se en større enhet blant de kristne. Måten du møter andre på, blir en holdning av at det du er med på er det Gud holder på med, mens de andre representerer noe Gud holdt på med. Du har sett noe de ikke har sett, en nærmest "Meg har Gud vist", og "det er meg Gud snakker til". Ser du ikke hvordan dette må virke på dine medsøsken? Istedet for å være inkluderende, blir du ekskluderende. Og jeg undres også på, hvordan dette harmonerer med det du sier om hierarkier. Du fremstår mer og mer som en som preker fra en høy talerstol. Går ikke ut fra at det er det du ønsker, men enkelte av oss, som har fulgt med på det du skriver, ser at du har forandret stilen din. Hva er årsaken til det? Er det kritikk av andre medkristne som er motivet ditt, eller er det å bygge menighet? Vet at dette er et klasst spørsmål, men jeg undres oppriktig.

Jørn Roger

Are Karlsen sa...

Jørn Roger,

Med "oss" mente jeg de som deler de samme visjoner om husmenighet, og vil arbeide for frie, ikke-hierarkiske husmenigheter.

Jeg er enig med Sjur som også var kritisk til formuleringen: Det er ingen grunn til å fremme en spesiell "oss"-identitet.

Men jeg tror det er viktig både å være prøvende og kritisk til lære og praksis i kristne sammenhenger, og samtidig være byggende.

Du mener jeg er ekskluderende, hovmodig og belærende. Jeg kan ikke annet enn ta det til etterretning og grunne på det.

Sjur Jansen sa...

Jeg synes ikke Are har forandret stil, bortsett fra den ene artikkelen som blir nevnt i innlegget over, den er anderledes. Det er snakk om en enkelt artikkel blant hundrevis.

Det er to hovedstrømninger i dag. Det er vekk fra hierarkier og vekk fra storkirker. Det vil si en bevegelse inn i hussamlinger som venner.

Derfor er det viktig å drøfte dette. I den forbindelse kan man også ha artikler som tar opp hvor i all verden tidligere husmenighetsentusiaster endte opp etter som årene gikk. Og generelt kan man spørre seg om det var hierarkiene som ødela husmenighetene.

Noen elementer i artikkelen til Are falt uheldig ut. Blant annet timingen. Jeg selv grep fatt i det og kritiserte. Men hvis vi ser bort fra noen slike elementer, så er det saklig å spørre hva hierarkiene gjør med oss.

Det er muligens i ferd med å bli noen skinndebatter her. En innlegg ba oss alle kontakte Kristent Fellesskap for å "få undervisning". Altså ikke for å samtale eller utveksle synspunkter. Are er i tilfelle ikke alene om å ha en sterk overbevisning...

Kan vi gå videre og heller se på saklige poenger?

Her har et poeng jeg mener er viktig:

HVA BETYR ”Å INNSETTE”?

Ordet "innsette" er brukt i sitatet som Are viser.

Da apostlene foreslo at menigheten skulle velge diakoner, ser vi noen prinsipper:

Apostlene foreslo. Menigheten svarte at den var enig. Apostlene pekte ikke ut diakoner. Det gjorde resten av menigheten. Når det var gjort, ba apostlene for dem som menigheten hadde valgt. ”Å innsette” betyr altså "å be", ikke "å bestemme" eller "å velge ut".

Samme ord ("å innsette") brukes ved valg av eldste. Vi kan derfor regne med at apostler ikke selv pekte ut eldstepersoner. Apostlene motiverte bare i gang en valgprosess. Dette viser et helt annet opplegg enn hva som er vanlig i dag. Det fins vel ingen ledere i dag som bare kommer med forslag, og der menigheten bestemmer uten at lederens stemme teller med? De fleste ledere i dag vil gjerne selv peke ut hvilke personer som skal ha ansvar i menigheten.

Jørn Roger Thormodsen sa...

Da er vi helt enige om at det er viktig å stille spørsmål, både om det tradisjonelle - og det "utradisjonelle" menighetsliv. Og vi er enige om at det er viktig å ikke opprette eller opprettholde en "oss-identitet". Så flott da, vi er på vei videre - sammen! Suverent! Jeg er så inderlig glad i alt Guds folk, og har så mye å lære - både av de som lengter etter å leve ut sine drømmer og visjoner i en husmenighet, og sammen med både jule-, påske og pinsevenner i skjønn forening. Ser at Bjørn Olav Hansen skriver mye om katolikker, ortodokse og koptiske kristne, munker og klostre og baptister - herlig! Jeg har sikkert mye å lære av dem også. Takk for innsikt, Are - i mangt og mye. Det samme til Sjur.

Jørn Roger

Tore Lende sa...

Sjur,
det du nevnte med "innsette" har jeg aldri tenkt på før. Det var interessant. Hvis dette er så rett så bekrefter det igjen hvordan vi tilpasser oversettelsene til en historisk utvikling eller praksis. En bruker ord som i historiens løp har fått en annen mening enn den opprinnelige. Det er derfor viktig at vi nøye ser på dette - og følger prinsippet med at "skrift forklarer skrift" - slik at vi i lager forhastede konklusjoner på grunnlag av enkelte bibelvers. Vi kan f.eks. se på betydningen ordet "pastor" har fått, som synes å være hinsides den opprinnelige betydning. Og vi kan spørre om hva som ligger i ordet "lede" "ledere"?

Eller hva betydde "menighet" for de kristne på aposteltiden? Vi leser det i dag og ser for oss lokale menigheter i en kirkesamfunnssetting. Det synes å være en fornektelse og et hån mot den opprinnelige forståelse?

Og oppå dette oppmuntrer vi folk til å finne en menighet som passer!
How far did we go from the pattern?



Dessuten bør vi holde til den apostoliske praksis og skrifter - uten å trekke inn praksis og lære fra etter-apostolisk tid.

Vi har mye å snakke om - og finne ut av.

I ydmykhet og respekt for alle som oppriktig søker sannheten - bør vi finne glede i å utforske dette

Thomas sa...

Hva om vi snudde hierarki-problemet opp-ned? Hva om en vesentlig årsak til hierarkiene er medlemmenes forventninger?

Jeg tenker f.eks. på 'profesjonaliseringen' av kirke som underholdning (jeg mener dette også har ført til kjedelig ensretting, men det er en annen side av saken): Taleevner er svært viktig for anseelse i kirken. Og musikalske evner. Ting må jo kommunisere med dagens mennesker... Nå sist er også visjonære og strategiske lederevner blitt in. Som "forbrukere" er vi blitt vant til at ting skal holde en viss standard, og går der hvor vi kan få dette, og dermed "tvinges" menigheter til å levere varene. Dette er svært krevende, en kan ikke slippe til hvem som helst, vi må ha eksperter. Vi umyndiggjør oss selv - og lar et ekspert-hierarki ta over. Det er jo behagelig å bare sitte og se og høre?

Tore Lende sa...

Glimit inn i den første menighet.

For 25-30 år siden la jeg merke til disse versene - og fra tid til annen har jeg meditert over det.

Det jeg skriver her har ikke noe med KF å gjøre - det er generelle tanker i forbindelse med lederskap og autoritet.

I Gal 1,18 skriver Paulus at han etter omvendelsen reiste til Arabia hvor han var i 3 år. Da bestemte han seg for å reise til Jerusalem og diskutere ting nærmere med dem der. Han bodde da 14 dager hos Kefas - på de 14 dagene traff han bare Kefas og Jacob av apostlene!! Det er ikke noen hentydning til at han traff pastoren, biskopen eller lederskapet.. Han var tilsynelatende heller ikke med på noen storsamling hvor alle møttes -
heller ikke lederskapsmøte.

I kapitiel 2 forteller han hvordan han 14 år etter det reiste til Jerusalem. I vers 2 så sier han at han forklarte det evangelium han forkynner "i et egett møte med de mest ansette" - det går frem at han ønsket å bli korrigert om han hadde tatt feil. Heller ikke her er det snakk om lederen, lederskapet e.l...

Og så sier han i vers 6 "Og de mest ansette - hvor store de er betyr ingen ting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk - de stilte meg ikke overfor nye krav."

Det står vider om Kefas, Jacob og Johannes som regnes for å være selve søylene og Paulus fikk brorskapshånd på å gå til hedningene.

De fikk en formaning (v.16): "Vi måtte bare huske på de fattige" og så sier han "Og nettopp det har vi lagt vinn på å gjøre"

Og så forteller han videre hvordan han direkte motsa Kefas - da Kefas kom til Antiokia.

Det er ingen anytdning om at han motsatte seg Guds autoritet eller salvede - eller at han var egenrådig og opprørsk.

Vi får neppe gjennom disse versene noe intrykk av hierarki eller "chain og command" - heller det motsatte? Det synes ikke å være noen apostel på toppen som kan ta upopulære beslutninger - eller hur?

Grunnen tror jeg at selve likhetstanken, brorskapstanken, var så sterk, så gjennomtrengende - den var selv livsnerven. Gjennom de apostoliske skrifter og evangeliene så synes det for meg å være den røde tråd - premissen - forutsetningen. Og alle andre "vanskelige" vers må tolkes på den bakgrunn. (Hvis det da finnes noen vanskelige vers å tolke annerledes?)

Det alminnelige brorskaps- og likhetsprinsipp synes å være så overveldende - sammen med det vi kan kalle "fattigdomsprinsippet".

Dette fattigdomsprinsippet fortjener nærmere diskusjon en annen gang.

Ha en fin helg. Jeg føler meg oppbygget - har vært på en 4 timer lang avskjedsgudsjeneste for pastor Oddvar Søvik i Bryne Frikyrkja.

Det finnes en del godsaker i Babylon - selv om jeg ikke akkurat lengter tilbake. Nå ser jeg frem til det himmelske Jerusalem som er fritt og uten murer - løftes oppfyllelse - i årene som kommer.






Kanskje vi i disse versene får et lite glimt av

Are Karlsen sa...

Sjur,

Innsette - interessant innspill. Din lærebok blir stadig mer omfattende!

Are Karlsen sa...

Thomas,

Det du skriver minner meg om Israels folk, som ville være som alle andre folk og ha en konge. Det er ikke bare lederne, det er en samlet mentalitet, en "vanhellig" pakt mellom folket og lederne.

Tenker også på visen om mannen som ville flytte fra nissen, men hvor nissen likevel fulgte med på lasset. Nye strukturer med gamle verdier gir ikke stor gevinst.

Are Karlsen sa...

Tore,

Du trekker opp et herlig perspektiv!