fredag, august 11, 2006

Hva skal en tjener bruke autoritet til?

CRW_1806
Barnet
Foto: Are Karlsen

Uten at dere blir som et barn, skal dere ingenlunde komme inn i Himlenes Rike.

Min omtale av Erling Thu vakte reaksjoner.

For et par dager siden postet Erling et dikt han selv har skrevet, som gir uttrykk for at han er blitt hånet og spottet.

Han sier ikke at diktet er relatert til min post om han og hierarkiene i Kristent Fellesskap. Men dersom jeg har såret Erlings følelser, er jeg oppriktig lei meg for det.

Erling har over en lengre tid skrevet om profeten Samuel på sin blogg. I en av de siste postene sier han noe om posisjon og autoritet:

Profeten og sjåaren Samuel la frivillig ned si leiande teneste blant folket då han sette inn Saul i hans embete som konge og styrar over folket, men innflytelsen hans varte ved og han utøvde autoritet frå Gud når han kjende seg driven til det, ikkje i kraft av ei stilling eller ein tittel, men på grunn av karakter og liv!

Erling bruker begreper som autoritet, utøve autoritet og autoritet fra Gud. Fra trosbevegelsen kjenner vi begrepet ta autoritet.

Dette er ikke Bibelsk terminologi. Når slike begreper i tillegg knyttes til posisjoner i et hierarki, så representerer de en voldsom makt.

Kan vi mennesker ha autoritet fra Gud? I det Nye Testamente er alles deltagelse og det at vi oppfordres til å prøve alt, noe som reduserer enkeltmenneskers autoritet.

Jeg tror vi må være forsiktig med å hente forbilder fra det Gamle Testamente dersom vi ikke samtidig lar de modereres av det Nye Testamente.

Jesus sa: Dere har hørt det er sagt til de gamle, men jeg sier dere ...

I sin siste post sier Erling blant annet dette:

Det finst to slags autoritet. Den første er den som må haldast oppe med makt og den andre er den kjem av karakter og usjølvisk teneste ... Den andre kjem av seg sjølv til dei fattige i ånda, dei audmjuke og reine av hjarta.

Jeg er enig med Erling i at den kristnes autoritet har sin basis i tjenerskap og ikke i makt eller organisatorisk posisjon.

Men det underlige er at ordet autoritet aldri brukes i Bibelen, verken i Det Nye eller Det Gamle Testamentet. Synonymet myndighet brukes under 10 ganger på en relevant måte. Til sammenligning brukes ordet tjener i ulike valører hundrevis av ganger.

Det betyr at vi kan glemme autoriteten. Autoritet er ikke noe som ligger i tjenerens bevissthet. Det er mulig tjeneren har det, men han vet det ikke. Og han bryr seg heller ikke om det.

Og forresten, hva skal en tjener bruke autoritet til?

Det bemerkelsesverdige er at i det tradisjonelle kirkeparadigmet så florerer det en terminologi som er fremmed for Bibelen. En del av dette framstilles som om det skulle dreie seg om en slags fornyelse. Begrepene autoritet og lederskap hører til denne kategorien.

Disse begrepene representerer ingen fornyelse. I stedet dreier de seg om en avkortning av radikaliteten i Bibelens budskap.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

22 kommentarer:

Bjørn Olav sa...

Are, du skriver at ordet autoritet ikke brukes, verken i Det gamle- eller Det nye testamente. Stemmer det? Ordet er brukt flere hundre ganger i Bibelen. Se litt nærmere på det greske ordet exousia. Substantivet exusia som er avledet fra exesti som betyr mulig, tiltatt. Det betyr myndighet, autoritet. Termen exusia kan stå som uttrykk for egen maktfullkommenhet, men kan også være uttrykk for en delegert rett eller makt, en fullmakt fra høyere instans. I profan gresk står exusia alltid for den makt eller myndighet som personer utøver. Når det gjelder ordet "myndighet", kan exusia stå både for den myndighet som utøves, og for den person som utøver myndigheten. I Septuaginta forekommer termen exusia ca 50 ganger. I Det nye testamente er exusia brukt mer enn 100 ganger. Ordet er brukt i sekulære sammenheng om det å gi befaling til en underordnet, eller om offentlige myndigheters autoritet. Men i de fleste tilfeller står termen for et sentralt, religiøst begrep, for åndelig myndighet og autoritet. Det stemmer derfor ikke at ordet autoritet ikke fremkommer i Bibelen. Blant annet er exousia brukt om den apostoliske myndighet og autoritet, f.eks i 2.Kor 10,8 og 13,10: "Om jeg skulle rose meg enda noe mer av vår myndighet (autoritet), den som Herren har gitt oss til å oppbygge dere..." Og 13,10: "... i kraft av den myndighet (autoritet) Herren har gitt meg..."

Ivar Kvistum sa...

Det er klart at det er viktig - jeg hadde nær sagt maktpåliggende - for pastor Bjørn Olav Hansen å gi autoritær tenkning en bibelsk forankring.

Ordet "tjener" forekommer mange hundre ganger (søkermotoren i Bibelen.no orker ikke mer, men begrenser seg til å vise hundre treff i NT og hundre i GT.)

Sjur Jansen sa...

Korinterbrevet og Paulus blir nevnt her i forbindelse med autoritet. Husk hvordan Paulus ble frelst og startet sin tjeneste. Gud kalte en tilfeldig disippel til å legge hendene på Paulus og be for ham og døpe ham. Disippelen hadde ikke en hierarkisk posisjon. Disippelen hadde ikke et embete. På en eller annen måte hadde disippelen likevel en ”autoritet” til å gjøre det han gjorde. Når Paulus snakker om autoritet, må det være den autoritet alle tjenere har.

Tore Lende sa...

Takk, Bjørn Olav - du hjelper oss til utforske hva dette egentlig betyr - hva slags autoritet har apostlene - hva slags autoritet har vi? Et spørsmål kan være om vi skal søke" "autoritet over" eller "Autoritet under"
Er det autoritet over mennesker?
Autoritet over samfunnet?
Autoritet over mørkets makt i oss og rundt oss?
Hvordan utøves denne autoriteten?

Hvordan skal vi forstå at djevelen fristet Jesus og ville gi ham alle verdens riker?

Det kan synes som om Jesus ikke søkte verdslig makt og autoritet - og vi skulle vel være som han?

Ellers er jeg litt lei meg for at Erling og KF blir brukt som et eksempel på avvik. Det hadde kanskje vært bedre å diskutere dette på en annen måte - i et annet fora?

Nå når jeg er syk er det blitt viktigere og viktigere å bevare og styrke vennskapene, kjærligheten, den gjensidige respekt og underordning.

Vi skjønner stykkevis og delt - og vi er titusener kristne i dette landet som bare ønsker sannheten - og det guddommelige liv - ukompromissløst.

Det stevnet, som etter referatene å dømme, har gjort mest inntrykk på meg i år, har vært Korsvei sin sommersamling.

Ellers jeg syslet med tanken på å skrive en bønnebok - daglige bønner - hvis jeg får det til.
En av bønnene vil nok handle om at Herren må vise meg hva sann autoritet er - hva ydmykhet er - hva underordning er.. hva respekt er. Det er mye å be om - det er mye å meditere på.

Gregory Boyd - som skrev boken "Brev til en skeptisker" Prokla Media, er pastor for en megakirke i USA med 5000 medlemmer. Da han holdt en serie prekener over dette med autoritet mistet han 1000 av sine medlemmer.
Denne talen er trolig verdt å lytte på:
http://gregboyd.officehiway.com/2004/2004-04-18_Boyd_Taking-America-Back-for_God.mp3

Det er ikke mer enn ca. 1/2 time.

En av mine bønner for tiden er:
Er dette rett?

Hvis det han sier er nær sannheten, er mye av kristenheten på ganske ville veier?

Størst av alt er kjærligheten

Bjørn Olav sa...

Hei Sjur! Hovedpoenget mitt er at Are mener ordet autoritet ikke finnes i Bibelen. Hensikten min var ikke å gjenoppta samtalen vi har hatt om hierarki innen lederskap.Den har vært lang, god og innsiktsfull, og gitt meg mye å tenke på. Jeg bare påpeker at ordet autoritet finnes, og faktisk da mange ganger i Den Hellige Skrift.

Bjørn Olav sa...

Hei igjen Tore! Spørsmålene dine er VELDIG relevante. Som jeg skrev til Sjur var dette bare et forsøk på å påpeke at ordet finnes i Bibelen, så får vi jobbe med å forstå betydningen av det i en nytestamentlig kontekst. Spørsmålene dine hjelper oss på vei. Lytter gjerne til talen, og en bønnebok, Tore - den hadde jeg lest med stor interesse. Du er også i mine bønner. Sendte hilsener med Hans Kristian til deg. Håper du fikk dem.

Bjørn Olav sa...

Et lite appropo til det Tore skriver om Korsvei i år. Jeg har skrevet to artikler på bloggen min som er relatert til dette. Den ene heter: "Keltisk spiritualitet og et enkelt liv", og handler blant annet om hovedtaleren, Ray Simpson som jeg har hatt kontakt med flere ganger på grunn av vårt bønnearbeid og den siste, skrevet i dag lørdag 12. august har tittelen: "Å leve enkelt slik at andre ganske enkelt kan få leve." Tittelen er et Gandhi sitat. Bloggen finnes på følgende adresse:
http://www.bjornolav.blogspot.com/ eller du ganske enkelt klikker på navnet mitt, så kommer du dit.

Turid Sunde sa...

Nå må jeg bare få lov å stille et spørsmål. Håper ingen av dere blir fornærmet eller lei dere. Satt og leste innleggene her før jeg ruslet meg en tur uti hagen her. Så lurer jeg: Hva er det dere er så ute etter med dette med autoritet? Beklager , men jeg får ikke med meg poenget. Tenker på hvordan Jesus levde, og får ikke dette til å få noe særlig plass i Hans liv. Mulig jeg er helt på jordet. Vært der før, jeg.


Ingen av oss eier noe som helst reell autoritet, dersom den ikke er utdelt av Gud Fader, og den autoritet Han gir oss, går kun veien gjennom Jesu Blod. Og da sier det seg selv, at vi sitter igjen med ingenting. Bare Jesus. Alt annet blir selvtilstrebet og falskt, eller missforstått.

Jesus sa:" Meg er gitt all makt", da vet vi hvor makta er . Når Han har all, så er det ikke mye igjen.
Da sitter vi vel igjen med å søke Gud og Hans rettferdig, og da er det etterhvert mulig for Han å bruke oss til å formidle noe av det Han står for.

Vet ikke om det er noe i det, men jeg synes det her også virker som det sitter så mye frykt og usikkerhet. Hvorfor er det så viktig med denne autoriteten? Jeg er motstander av anarki og fri barneoppdragelse, bare for å ha sagt det. Men det er noe som skurrer så her.
Kommer all denne autoritetstenkningen fra Han som sa at den største blandt dere skal være alles tjener, eller kommer den annenstedsfra? Jeg bare lurer.

Ivar Kvistum sa...

Hei, Turid

Amen!

Ivar

Anny Svenstad sa...

Hei Turid og hei Ivar,

AMEN! og takk

Bjørn Olav sa...

Kjære Turid. Nå må det ikke bli slik, at det alltid skal stilles spørsmålstegn ved motivene bak det man skriver. I flere innlegg trekker du frem dette fryktmotivet, når man forsøker å belyse viktige bibelske anliggender. For meg blir det helt feil. Poenget er at Are har skrevet et innlegg, hvor man påstår at ordet "autoritet" ikke finnes, verken i Det gamle eller Det nye testamente. Spørsmålet er om det er holdbart. Faktum er at dette ordet er benyttet minst 150 ganger i Den Hellige Skrift. Det er dette jeg har forsøkt å understreke. Noe annet motiv enn det har jeg ikke. Både du og jeg og Are er glad i Bibelen. Da er det viktig at vi forsøker å finne ut hva disse ordene betyr. Det er en annen debatt. Den er viktig, for forstå betydningen og innholdet av dette ordet. Og her har Tore stilt noen viktige spørsmål. Men poenget mitt var bare å gi et innspill på at Are tar feil, når han bastant sier at dette ordet ikke finnes i Bibelen. Teologiske samtaler er viktige, og en del av de som deltar i dette forumet, har jo samme bakgrunn som meg. Leser du bloggen min, vil du også se at vi ikke er så langt unna hverandre i forståelse av verken nytestamentlig menighetsliv, eller i etterfølgelsen av Jesus.Men det må altså være mulig at man kan stille spørsmål, eller komme med innspill, uten at man skal ettergås i sømmene for å finne ut om det ligger frykt bak, som årsaksforhold.

Bjørn Olav sa...

Og en ting til, Turid: Dine innspill om hva som ligger i ordet autoritet, og hvordan det skal forstås, i lys av Jesu liv og den nytestamentlige kontekst er viktige innspill i en eventuell debatt om ordet autoritet. De verdsettes høyt fra min side, men dette er altså ikke debatten om ordet i første rekke. Bare en påpeking fra min side om at ordet finnes i Den Hellige Skrift.

Turid Sunde sa...

Hei Bjørn Olav.

Koselig å se deg igjen. Suste forbi deg i går oppi høgget her, tror jeg.
Nå må jeg skynde meg med en gang å si at dette innlegget mitt ikke var myntet på deg. Vil ikke ha opp igjen de dumme missforståelsene som ble sist mellom oss på bloggen. Du skjønner det at jeg holder for tiden på med noe helt nytt i livet på andre hold også, og der er det også så veldig mye snakk om autoritet. Der er det i allefall gamle innlærte fordommer som råder.
Visst er det lov å stille spørsmål - det var nettopp det jeg gjorde nå også. Vet du hva jeg tenkte da jeg gikk utpå plenen min? Kanskje dette er slik bare fordi jeg er dame, og ikke helt har skjønt dette. Er nå en gang slik at det i mange sammenhenger er menn som er mest opptatt av lederskap og autoriteter. At jeg nevner dette med frykt her, har også en sammenheng som er noe personlig. Har sett så dumme utslag i nærmiljøet mitt , som nettopp kommer av frykt for å " miste taket på det". Dette har da gitt seg utslag i stor utøvelse av autoritet. Jeg bare lurer,jeg. Er jo fullt klar over at jeg har mange hunn i kunnskapene mine.
Dette var kun et spørsmål. Ok?

Bjørn Olav sa...

Helt ok, og at du er dame er jo topp! Dere har innfallsvinkler som ikke bare er svært viktige, men ofte annerledes og kompletterer dermed bildet. For en tid siden ledet jeg en bønneretreat. Vi delte da ut en tekst fra NT, og alle skulle meditere over den. Etterpå delte vi med hverandre det vi fikk ut av teksten. Har gjort dette mange ganger med folk på retreat. Det er så spennende. For da får man se så mye nytt selv. Ofte dukker det da opp nye ting, som jeg aldri har sett før, og det kommer ofte fra kvinnelige synsvinkler. Så bare vær veldig frimodig!

Ivar Kvistum sa...

Kjønnsperspektivet er veldig interessant i denne sammenhengen. Kristne ledere i er stor grad alvorlige menn med et patriarkalsk selvbilde, en dertilhørende patriarkalsk gudsbilde og en åpenbart forventning om kvinnens underordning.

Jesus selv brøt radikalt med tradisjonens kvinnesyn. Dette var noe av det aller første etterfølgerne hans sørget for å ødelegge.

bent risnes sa...

Hmm... Her var det opp til flere autoriteter på kunnskapsområdet: Usunn maktutøvelse og autoritær lederstil.

Bli ikke trell! leser jeg i min Bibel. Det mer enn antydes at det finnes autoriteter 'der ute' vi ikke skal legge oss under. Hva med spillet på den 'kristelige' hjemmebanen? Det kan bare lykkes når det avvikles etter regler som kodes og forstås av tjenere. Han som skrev dem først, tok en tjeners skikkelse på seg og sa: Følg meg!

Beklager, dette er jo bare selvfølgeligheter. Til dere som ønsker å være 'støv', følger et håpefullt lite dikt av Emily Dickinson:

Death is a Dialogue between
The Spirit and the Dust.
'Dissolve' says Death
-The Spirit
'Sir I have another Trust'

bent risnes sa...

2. vers som bonusmateriale:

Death doubts it, argues from the ground.
The Spirit turns away,
Just laying off, for evidence,
An overcoat of clay.

God helg, støv!

Björn Hald sa...

Hej!

Jag har inte haft särskillt mycket tid att läsa din blog de senaste månaderna. Men i dag fick jag ett lite andningshål när jag blev tvungen att rycka in och arbeta extra under min 7 veckors långa semester.

Din frågande rubrik tycker jag slår huvudet på spiken. Att vara tjänare handlar inte om att i aktiv mening utöva auktoritet. Men hos en sann tjänare är Andens frukt märkbar och hon eller han bär med sig en Kristus-doft. Därför får vi som möter dessa människor respekt för dem och vi lyssnar till vad de har att säga, för vi förstår att de har med Gud att göra. Men som du skriver; själva har de ingen tanke på att de skulle utöva någon auktoritet.

Vi behöver därför inte ägna någon tid åt att fundera över vår egen auktoritet. Det viktiga är att gå den väg som Jesus själv har gått. Då handlar det om att stiga ner, ödmjuka sig och bli en tjänare.

Föresten, vilka är de mest intressanta människorna att umgås med; stjärnorna eller tjänarna?

Ivar Kvistum sa...

Et hovedproblem i kristne sammenhenger, er ledernes manglende forståelse av - eller vilje til å innrømme - at de faktisk utøver makt og bekler betydelige maktposisjoner.

Ikke bare det, men kristne lederverv må da være som ei fjøsløkt på halogen for halvbegavede, småpsykopatiske svermere.

Av to årsaker, i hovedsak:

1) Som kristen leder kan du utøve makt på et nivå som en bedriftsleder eller politiker bare kan drømme om: Du har nemlig fri tilgang til det enkelte menneskes innerste sjelsliv - med autoritet til å bedømme og legge føringer for noe så intimt og grunnleggende som selve gudsforholdet og troslivet.

2) Som kristen leder kan du trygt utøve og misbruke makt uten altfor stor risiko for at noen kikker deg i kortene. Apparatet som skal kontrollere og ansvarliggjøre makten er svært mangelfullt de fleste steder.

I demokratiske statsdannelser har man ikke bare prinsippet om en folkevalgt ledelse som utpekes av et flertall. Man har også prinsipper om maktfordeling og -balansering. Det finnes uavhengige tilsynsmyndigheter, ombud, domstoler, en fri presse etc. etc. Alt dette - som er med på å ansvarliggjøre og kontrollere maktbruk i det sivile samfunn, er i hovedsak fraværende i kristne miljøer.

Are Karlsen representerer et sunt korrektiv og en stående opposisjon. Jeg synes det er tankevekkende å se hvem som har problemer med maktkritikken hans.

Ivar

Are Karlsen sa...

Ivar skriver,

"Et hovedproblem i kristne sammenhenger, er ledernes manglende forståelse av - eller vilje til å innrømme - at de faktisk utøver makt og bekler betydelige maktposisjoner."

Det tror jeg Ivar har helt rett i.

Men det er ikke de småpsykopatiske svermerne eller det åpenbare maktmisbruket jeg først og fremst er opptatt av, selv om også dette kan være alvorlige problemer enkelte steder.

Jeg er opptatt av strukturene, eller rettere strukturenes iboende ondskap. Og strukturenes iboende opposisjon mot bibelske verdier.

De fleste som kommenterer på bloggen har hatt en nokså ensartet forståelse av disse forholdene, selv om enkelte pastorer har vært innom og skrevet kritisk om en slik forståelse av strukturene.

Der hvor den store uenigheten har oppstått, er når jeg har satt søkelyset mot enkeltpersoner.

Nå har jeg imidlertid satt søkelyset mot en rekke enkeltpersoner tidligere. Enevald Flåten, for eksempel. For ikke å snakke om Ulf Ekman.

Ingen har reagert på det. Det kan komme av at de to nevnte er personer som i stor grad har søkt offentlig oppmerksomhet, og er blitt bredt omtalt i medier. Kanskje de tilhører den tvilsomme kategorien "fritt vilt"?

I det siste har jeg omtalt en leder som i liten grad søker offentlig oppmerksomhet. Kanskje han ikke liker offentlig oppmerksomhet. Hans reaksjoner på min omtale kan tyde på det. Han velger å ikke svare, og gir ad omveier uttrykk for at han er såret.

Jeg er selvfølgelig villig til å gjøre tilbaketog dersom jeg urettmessig har tillagt noen posisjoner og ansvar de ikke har.

Jeg må innrømme at jeg er litt i villrede med hensyn til å omtale ikke bare prinsipper og strukturer men konkrete personer. Hva kan man tillate seg? Hvor går grensene? Hva er gagnlig?

Det er tydelig at bloggens kommentarorer er uenige.

Mitt nåværende standpunkt er at vi må kunne sette søkelyset på navngitte nøkkelpersoner som bidrar til å opprettholde hierarkiske strukturer.

Først og fremst fordi jeg tror det hindrer evangeliet. Og skader mennesker både direkte og indirekte.

Ivar Kvistum sa...

Hei, Are

Ja, du har selvsagt helt rett. Hovedproblemet - og hovedutfordringen - er strukturene. Mitt poeng med fjøsløkta var simpelthen å peke på en mulig konsekvens av at strukturene er som de er.

Men jeg mener ikke dermed at enhver kristen leder er en halvbegavet småpsykopat; selvsagt gjør jeg ikke det.

Ivar

Thomas sa...

Are
I et åpent og demokratisk samfunn er det en stor selvmotsigelse dersom mennesker som selv velger offentlige roller, skal unntas offentlighet i forbindelse med kritikk og refleksjon over deres praksis. At f.eks. pastorer og andre ledere, ikke skal kunne nevnes med navn offentlig (dersom man målbærer kritikk).

Når du snakker om 'strukturer', er det meget viktig å forstå at disse ikke opprettholder seg selv. De reproduseres dag for dag av enhver som deltar i dem - antakelig med ledere som særlig ansvarlige. Men ethvert medlem er også med-ansvarlig for hvilke strukturer vi bidrar til å opprettholde, og kan derfor ikke bare klage på ledere. Derfor er det viktig både med kritikk og med handling i en viss balanse.

Når det gjelder kristne i 'lederposisjoner' (tjenersituasjoner) er det for meg en gåte at man skulle ha behov for å ta, utøve, eller gis autoritet. Det vitner om et arrogant menneskesyn (evt et gammeltestamentlig) hvor de få utvalgte kan høre fra Gud og forstå hans ord. Jeg ønsker meg mindre autoritet, i den forstand at jeg ønsker flere som leser, ber, tenker, og handler selv. Det er hva vi kaller å være åndelig moden. Som Ivar også antyder - det er noen ganger skremmende lett å utøve makt i kristne sammenhenger.