torsdag, mai 11, 2006

Dagens foto: Liljen

CRW_0004
Liljen
Foto: Are Karlsen

Dette er mitt bilde nr. 30.004 i følge telleapparatet i kameraet siden jeg begynte å ta digitale bilder med Canon Powershot G5 for 1 år og 10 måneder siden. Hvor mange bilder kan man ta med et slikt kamera?


Share/Save/Bookmark

11 kommentarer:

Geir Øynes sa...

Luk 12:27:
Gi akt på liljene, hvordan de vokser! De arbeider ikke, de spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem!

Anny Svenstad sa...

Så befriende at det på denne bloggen (der man tar opp åndelige/menighetsspørsmål, så spørres det om: Hvor mange bilder kan en ta med dette kamera...
Med dette mener jeg at det er noe nytt i det at det å være menneske er menneskelig (som kristen), tidligere har jeg som et kristent menneske bare vært åndelig, skjønner?

Og en ting til: Flott med mennesker som bryr seg om mennesker, den gleden du Are viser over hun narkomane som nå har framgang, det er så flott å lese om!!

bent risnes sa...

Sitter på en cafe i Bodø og venter på hurtigbåten til Svolvær. I Lofoten har Are sine forfedre røtter. Hvem vet, kanskje jeg finner en rot i løpet av de få dagene jeg skal være her oppe. Da skal jeg si: Liljene blomstrer i Sandefjord!

På flyet oppover i morges tittet jeg ned på Minnesund, Mjøsa og Gjøvik. "Hvor holder damene på Gjøvik hus, mon tro?" Fantastisk å oppleve det store i det lille fra en slik høyde! Golfballen til Annys sønn maktet jeg imidlertid ikke å zoome inn. Men kanskje på torsdag hvis den døren åpnes...

Gud velsigne dere alle som finner glede i å dvele litt ved det som serveres her på denne bloggen.

Anny Svenstad sa...

Takk for hyggelig melding fra flyturen! Og jeg ser deg for meg der i Bodø. Jeg har et spesielt godt forhold til Bodø, fra flere anledninger. Jeg var bl.a på Værøy på team i Ungdom i Oppdrag, da vi erfarte Gud mer enn noen gang! I et møte på Fiskarheimen på Værøy ble alle døpt i den Hellige Ånd! Folk som sto utenfor møtelokalet kunne høre engler synge, jo. dette er uvanlig tale i dag, men slik var det.

Og jeg var i Bodø, ved Høgskolen der og vitnet om det med overgrep, og det ikke å velge abort, STERKT!!
Selv om "Kvinnesakskvinnene møtte fram i hopetall for å protestere, så ble det ikke et pip, man kunne "høre nåla falle", som det heter.

Lenge siden sist at noen tenkte på min sønns golfballer!! TAKK!!!fra en mor.

(jeg gråter så jeg klarer ikke skrive mer, ser ikke tastaturet)

Are Karlsen sa...

Kjære Anny!

Du har ikke bare hatt sterke opplevelser med Gud, du har også levd sterkt med Gud. Han ser dine tårer. Jeg vet at du også har noen medvandrere som ser deg. Jeg tror du skal oppleve mange gode dager med både din egen familie og Guds familie. Herren være med deg!

Anny Svenstad sa...

Takk Are, for tilbakemelding fra deg!

Jeg har nok vært litt usikker på mine ærlige tilbakemeldinger om tårer. I mange sammenhenger så er ikke tårer godtatt, for tårer og latter også, tilhører det private rom, mener noen. Hvorfor? undrer jeg meg.

Det var et bilde her på bloggen av noen stramme soldater. Jeg liker ikke å være stram soldat med stram uniform! Og i mitt liv har det vært viktig å kaste slike stramme uniformer, både i jobbsammenheng og ellers. Hvis jeg våger å kaste det stramme, så våger andre også, tenker jeg.

Hvis jeg skal være litt faglig et øyeblikk: Jeg leser Sidsel Tveiten om dagen. (Hun er lærer og veileder for sykepleiere). Hun sier at det å tørre å vise uferdighet, usikkerhet og undring, skaper grobunn for vekst og selvrefleksjon for et annet menneske (I boka:en veiledningskandidat)...
...viktig for meg i alle fall..

Are Karlsen sa...

Anny,

Vi er ofte flinke til å skjule våre sår for hverandre. En slektning av meg som er sykepleier hadde på et kurs hørt en psykolog si at over halvparten av hans klienter hadde klart seg bra med en god venn.

Are Karlsen sa...

Anny,
Din første kommentar her fikk jeg ikke kommentert. Når jeg startet denne bloggen, var det for at den skulle være en personlig blogg. Her skriver jeg om det jeg har på hjertet, og da kan det bli mye rart. Jeg visste at det kom til å dreie seg mye om husmenighet. Men husmenighet dreier seg jo om livet, hele livet. Vi flytter det "åndelige" inn i hjemmet, inn i det egentlige livet, og lar det åndelige og det hverdagslige møte hverandre.

Sånn har jeg tenkt.

Anny Svenstad sa...

Hurra! for 17. mai og at jeg kunne gi min sønn den golfkølla han ønsket seg!!! morO

Geir Øynes sa...

Til det litt mere tekniske/hverdagslige; hvordan finner jeg ut av hvor mange bilder jeg har tatt med kameraet mitt? Jeg har et Panasonic DMC-FZ3.

Are Karlsen sa...

Jeg tror du bare må se på nummereringen av bildene.